Evig Søndag (2012)
- Linnèa Myhre
, ja jeg gir blaffen i korrekt apostrofbruk
Siden jeg i hele høst har vært tilbake i tralten der jeg leser bøker ALLE andre leser, er det kanskje på tide jeg begynner å skrive om dem, slik at jeg også kan omtale bøker ALLE andre omtaler. Det skulle vært 50 Shades, men jeg orker ikke nå, kanskje til jul. Kanskje blir sex interessant igjen når nissen kommer.
Derfor velger jeg Linnea, selv om jeg ble ferdig igår og annen mer interessant og høyverdig litteratur står i kø, fordi jeg vil skrive om en fersk opplevelse og boka er befriende fri for sex. Herregud så glad jeg er at den ikke tar for seg depressiv hvitvinssex med bulemisk etterspill. Så glad jeg er for at hun ser ut til å være røykfri. Noe som i denne konteksten er svært merkelig - vil man være tynn er det er fordel med nikotinavhengighet
- det vet jo alle!
Evig Søndag beskriver et år i Linnea Myhres liv.
Korte glimt - i korte dagskapitler.
Linnea er kvinnen bak bloggen Alt du Vet er Feil, har vunnet flere bloggpriser og omtales som Norges mest kjente bloggere. Den er nå nedlagt og boka er det nye talerøret. Nå skal jeg ikke skryte på meg så voldsomt kjennskap til bloggen, men jeg har da vært innom og lest, flere ganger - og hver gang har jeg tenkt at her må jeg lese oftere - og hvor herlig sint treffsikker og vakker hun er.
Fiktive Bollekinn
Hun skriver om hverdagen, spiseforstyrrelsen, depresjonen og så tar hun bilder av seg selv. En miks av selvutløser, og etter hun ble kjent - reportasjerbilder, mote og portretter. Det er i møte mellom disse bildene og teksten at Linnea som internettpersonae blir til. En blanding av isolasjon og ekshibisjonisme skrev jeg i en annen kommentar. Selv om jeg har innsett etter å ha lest boka at hun har mer sosial omgang på ukentlig basis en hva som er vanlig her i dalen.
Det er kontrasten mellom sinnet i teksten og sartheten i bildene som treffer. Mellom motereportasjen og bildet fra senga og ordene om hva som egentlig skjedde. Bildene gir dybde til teksten og teksten gir liv til det furtne fotoblikket.
Jeg hadde ikke tenkt å lese boka. Derfor har jeg også lest andres omtaler, både Bokelskerinnens og Kathleens, men det gjør ikke så mye. Det ville uansett vært umulig å møte blank, bloggen er for sterk.
Boka er svakere.
Bloggen gir den styrke. Romanlinnea er ikke like sint, kynisk og kul som Internettlinnea, men mangelen på fotomatrialet setter fokuset på innsiden.
Det blir sårere, mer tilgjengelig
og lettere å kjenne seg igjen
, selv uten selvmordstanker og spiseforstyrrelser
, som Kathleen påpeker i sin omtale:, alle bygger vi en mur imellom oss selv og meningsløsheten. Alt man ikke bør tenke på, også kommer det an på hvor gode vi er til å bygge, hvilket matriale vi benytter, hvor støtt vi står når muren faller - og ikke minst - hvor fort vi reiser kjerring og byggverk, hvis vi kan.
De tre små griser.
Det er ikke for ingenting man fyller døgnets timer
med tvangslesing og veialangs jogg.
Linnea hverken leser eller jogger, hun sover og tenker på mat, tid og kroppen sin, tar inn over seg bloggkommentarer, pågatakommentarer og smalltalkkommentarer. Bruker alle krefter på tiden som går og på å eksistere, helst uten å spise, føle eller se seg i speilet
, ifall hun ikke er like knoklete som ønsket.
Sleper bena etter seg, sårer de hun elsker og aller mest seg selv.
Så sliten, dødssliten
, av søvn - og vekten av eget hode.
Det blir bedre.
Og hun har helt rett - det er ingenting som er så travelt og krever så mye planlegging som å gjøre ingenting. Jeg har prøvd - du får ikke tid til noe. Jeg har også rett, for det er ikke tilfeldig at hun øker lesemengden og blir 'bedre', fra Knausgård2 til bøker anbefalt av psykiater Finn. Nå så jeg i en av de aller siste bloggpostene at hun også vurderer litteraturvitenskap - da mangler hun egentlig bare et dusin kilo, ett stk gps og en påmelding til Oslo Maraton for å være splitter pine normal.
Svakheter?
Det må være det at det forutsetter en instans av tilbakeblikk, oversikt og perspektiv for å skrive ned et år av sitt liv - man må huske detaljer, sammenhenger, trekke slutninger og servere en form for slutt - åpen eller konkluderende, kanskje også utbrodere og dikte litt
- boka markedsføres tross alt som en roman.
Dette bringer inn en distanse i romanteksten som blogginnleggene mangler
, der alt til tross for mørkere karikert kynisme
- framstår mer ærlig og øyeblikkelig.
Sånn er det med.
, likevel gråt jeg da hun møtte farmora på sykehuset.
Evig Søndag hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket
Flere bloggere: Julie& Forfatterfruen,
Know your blogger, bilde fra Tiden.
Jeg bruker også samme bildet som alle andre bruker,
Og siden Knausgård fikk egen sang, og Linnea leste MK2, får hun også en
, Glitter & Gold.- Take care of your soul -
- og hadde noen sendt en sms til meg og skrytt av mine nyervervede bollekinn , eller gratulert meg for indirekte vektøkning, på butikken .............. prikk, prikk og prikk.