OSLO MARATON 2014 (21km)

Klok av mangel på dusj og skiftemuligeter ifjor, fikk vi iår karret oss til et hotellrom. Fallferdig bygård utvendig, supermoderne, tegneseriekitsch inni, men det har jeg selvfølgelig ikke bilde av, ikke av morra mi som rotet seg bort i kjelleren da brannalarmen gikk heller.



Forsinket solskinnshistorie:
Lørdag sprang jeg mitt tredje halvmaraton.
Tredje beste tid. 2 min senere enn debuten.
8 min tregere enn persen

Offisiell tid:  2.11.22
Garmintid: 2.10.43. Gj.snitt. 6,08/km.
Første 10km - 59min. Andre tier - 1,04min.

Årets Løypekart

Tiden skjemmer ingen, men:
Jeg sprakk som ei knakkpølse, gikk opp en hel bakke mens jeg sjekket epost, knakk som et råttent tre i flau bris, veltet meg i svart negativ motvilje og trodde rundt 15km, at jeg aldri kom til mål. Fullførelse var i flere kilometer ren utopi. Grauthue. Totalt sammenbrudd og takk og pris for at ingen tok bilder og så meg mens jeg rotet rundt blandt stolper og grøftekanter på vei mot det som i min mangel på Oslokunnskaper
- er både Grønland, Opera og Botanisk hage.

For første gang,(fjorårets maraton teller ikke), åpnet jeg for hardt og over evne. Jeg, som i alle mine løp,  løper fortere utover, og alltid siste halvpart flere minutter raskere enn første, glemte bort både vektøkning, asfaltfobi, mangel på styrke/fartstrening, gryende forkjølelse og at jeg tilbrakte 3 sene kvelder i hovedstaden forrige helg.

Glemte at jeg har kjørt meg fast på sjuerfart og spurter på 6,30.

Fullstendig hukommelsestap, imidlertidig galskap
, der jeg la ut fra start som om sub 2t var en reell mulighet.


 Før under og etter.  Løpsbildene er tjuvlånt fra marathon-photos.com,
Ikke et eneste lett-løpt,  ikke-lidende bilde er å oppdrive, og hvis du synes det ser ut som om jeg ikke kan stå på beina, har du helt rett.  Sengekameratene? Kom seg begge til mål.


En skjebnesvanger fiklefeil.
, slik skjer når tikkende hjerner blir stående altfor lenge i startfeltet
 - man begynner å kjenne på alt som er feil.
Sportsbh-en som burde vært et par nummer større.
Flekken som klør bakpå ryggen.
Trusa som krøllet seg etter dotur 4.
Irriterende hårstrå. Glatte øretelefoner - og skoene.
Skoene som plutselig føles svært trange over vrista.
Blodstyrtningstrange.
Det aller siste jeg gjør før startskuddet går
 - er å løsne lissene - på begge skoene.


=  komplett stortåkatastrofe.
23500+ ganger
(for jeg kan telle og vet at jeg på en god dag holder meg på 180skritt/min)
dundret stortåa inni skotuppen, oppmot skotaket. På 12km krysset jeg smertegrensa. Mellom 14 og 16 var det helsvart i tunnelen og jeg prøvde ut alle løpestiler known to man. Landing på hæl, på ytterfot, innerfot og lilletå. Hvis ankellanding noengang blir en 'thing' -  husk at jeg gjorde det først.

Siste drikkestasjon, time-out.
Drakk, tøyde og følte på skammen ved å bryte på 19/20.
Tenkte på Scott Jurek, og da han var så varm at han måtte legge seg i ei elv. Den gangen han startet med bristet ankel, eller løp opp og ned fjellsider med brukket tå. Helte vann i capsen - igjen - for det var varmt i Oslo på lørdag, glemte jeg å si det? Tøyde på fortauskanten. Tenkte på Badwater. Tenkte på Jurek.
, og løp de 2 siste som om jeg var tåløs.

Ikke kunne jeg stoppe på toppen av stortingsbakken heller, for det stod Heia deg gjengen og brølte navnet mitt, i alle tenkelig cheerleadervariasjoner.
 -  nesten ferdig - du klarer det - spurte nå - nå går det nedover, heia, heia 1km igjen.
, og ned bakken mot verdens lengste oppløp.
Ryktene går om at 10 for Grete var 300m for lang.
Undrer på om det også gjelder for 21km?

Fullførelse teller mest.
Mållinja. Ferdig med et løp som var sju ganger så langt som fjorårets maraton
, skuldrene limt til ørene, sviktende lår og instant dopaminlykke.
 - dopamin - lykke.
 , som varte helt til jeg innså at jeg måtte gå helt til Youngstorget (hotell) uten at tærne berørte bakken.

Nå 2 dager etter må jeg fremdeles stålsette meg for å ha på sokker.
Plaster er for vondt. Joggesko utelukket.
, men jeg kom altså til mål.


Derfor:
til tross for klagesangen du nettopp har lest 
er dette en solskinnshistorie.


Flere godord:
Arrangørene har virkelig tatt seg sammen.
De fleste av de tingene som fikk flest klager ifjor. Mangel på dusj/skifte, kaotisk bagasjeoppbevaring/utlevering, for lite toaletter, etc, etc - alt var på plass iår.

De hadde biler til oppbevaring og vannklossetter. Hørte du? WC.
Biler som var knyttet opp til kloakknettet, man kunne skylle ned, og vaske hender med såpe, mens man så seg i speilet. Luksus!

Goodiebag uten goodies!
Do-opplegget var så fantastisk at det er poengløst å legge seg opp i den ukledelige v-halsen på dame t-skjorta, kun reklame i goodiebagen (goodiebag??), 3mil til bananene etter mål og usynlige tidsballonger.
I det hele tatt er det svært lite å klage på iår
, altså sånn rent bortsett fra prisen og lisensen.

Jeg vet jeg er billig. Ingen hjemme, sold out.
, men har de slike do-biler til neste år
, er det godt mulig jeg løper igjen.
Før eller siden må jeg kommer meg under 2 timer.



Middagen? 
Vi spiste på  New Dehli- for tredje løp på rad.
, forresten, dementi: jeg sjekket ikke epost i bakken, måtte bare fikse spotify.