Tidlig i år la jeg ut profetien om at 2014 blir et år der lesing står i høysete.
Det slo til for fullt. Jeg leser nesten like mye som i førbloggsdager
og både omtaler og joggeblogging er left i dust og glemsel.
Det er samleomtalenes år.
Denne gangen i forbindelse med
Bokbloggerprisen 2014.
Planen var å lese 10 ferske utgivelser, dobbelt så mange som ifjor, med håp om kvalitet til et par nominasjoner. Foreløpig har jeg lest 9, og jeg innser at dette er beskjedent. Intensiteten skrus derfor opp, og tallet forandres uoffisielt til, så mange som mulig, med mål om full nominasjonsliste i romankategorien
, og minst et par i åpen klasse.
Norskefebern har inntatt dalen.
, presset inn imellom 1001, booker og nobel
Som kvalitetssikring har jeg også lest 3 bøker av Skram. 2 Alberte (Cora). 1 Albertine (Krogh), 6 av Nygårdshaug og 2 Fosnes Hansen, og da overser jeg både eldre Ravatn og Wassmo. Det er svært lite jeg ikke vet om utroskap, kvinners kår, ekteskap, indre sjelekvaler, kunsterliv/sjel, promiskuitet, snirklete språk, vin, ost, ukeblader, begjær og detektivering.
Forbredelser er halve festen.
The contenders.
Ifjor klaget jeg over at romanlista var kjedelig og forutsigelig
Da skulle man kanskje tro at jeg iår virkelig hadde anstrengt meg, som lovet, for å bringe fram det sære, smale, ukjente mangfoldet? Nix! Det var en strek i regninga at alle bautaheltene skulle komme med bok akkurat i år. Det er umulig å gi seg 2014 i vold uten å lese Hjorth, Tiller og Renberg.
Nesbø har jeg også lest, og 'omtalt'
,som den eneste utenom Renberg .
Resten kommer her:
Er det bare meg eller handler alle om det samme?
-----------------------------------------------
Om Igjen (2014)
- Monika Isakstuen
Kilde: Lesereksemplar tiden.no
De som sa det først:
VG og Bokmerker.
Crossover:
Roman om navngitt pianistinne som etter en kort og lovende karriere trakk seg fullstendig tilbake fra offentligheten før hun, år senere, kom tilbake som kreftsyk og masseprodusent av kritiskeroste cd-er, man etter hennes død fant ut var forfalskninger, stjålet fra andre ukjente pianister.
- Den største pianisten i verden som ingen har hørt om -
, var det ikke det de sa om Stoner også?, verdens beste ukjente bok?
Egentlig er det en roman om Ida, vennskap og fiction Ida.
Hun blir som femtenåring venninne med Joyce. Skriver brev til henne. Tett sammensmeltet vennskap, før hun reiser til byen, og tar fatt på eget skjeve liv.
Mann etter mann, og ektemann.
I begynnelsen:
Ida er voksen og har forlatt mann og barn for å skrive om Joyce og bedraget.
Hun føler seg uskikket som mor, for flyktig som kone. Fortida har tatt over.
Boka veksler deretter mellom tilbakeblikk fra Ida som ung med Joyce, Joyce på scene og i brev, og tilbake igjen til Ida i nåtid på hotell med penn og spørsmål. Brev, bruddstykker, kapitler. Korte tenkte dialoger. Minner. Historier. Diktning.
Det samme som Innsirkling handler om?
En annen kuriøst berøringspunkt med Tiller er tilknytningsteoriene.
Mødre som tror, eller blir fortalt at de ikke 'bonder' med sine barn og ender opp med å forlate eller gi fra seg.Tillers Susanne, Isakstuens Ida.
Min siste fullførte bok, og inntrykkene henger fremdeles ufordøyde, høyt.
Det første jeg gjorde etter siste side var å google Joyce, (wiki). Det er en ubegripelig historie. Så fascinerende at Ida og hennes mer ordinære samtidsproblemer druknet. Hvorfor gjorde hun det? Var det mannen? Jeg tørstet, tørster fremdeles etter mer biografiske detaljer, og kunne tenkt meg enn ren Hattobiografi, gjerne med fiktive elementer, bare mer utfyllende. Ida har jeg lest om før.
Jeg likte den altså, både språk, oppbygning, struktur og historie. Ikke minst visuellt. Som alltid er jeg stor fan av tekst som brytes opp, i dikt, i dialog, og uventede overskrifter. Ikke-oppstykkende flyt
, jeg makter bare ikke fri meg fra det biografiske.
Veksler på fortid og researchmatriale?
Alberte selvfølgelig, selfdoubt
, og om å ikke strekke til som kunstner og menneske.
---------------------------------------------------------------------------------------
Innsirkling 3 (2014)- Carl Frode Tiller
Lydbok lest av: Ola G.Furuseth
, Niklas Gundersen, Charlotte Frogner
(Frogner, som Susanne, er fantastisk)
Kilde: Biblioteket.
Sagt forut: Bjørg, Rose-Marie,
Merete, Berit, og Karin.
Hva jeg synes om enern og toern.
Herregud hvor jeg har ventet på denne boka.
Lengtet etter å vite hva som egentlig var greia med David og hukommelsestapet.
Du husker vel historien? David som har mistet hukommelsen og setter inn annonser i avisa på jakt etter fortida. 8 brev får han. 3 pr. bok, inkludert Davids egen i denne siste.
Jeg har greid det kunststykke å unngå alle anmeldelser, omtaler og intervjuer og kom blank til boka. Ikke som mye som et hint av en spoiler hadde jeg fått med meg, noe som setter meg i et dilemma nå. Det er så mye jeg ønsker å si, om Susanne, David og slutten, samtidig ønsker jeg ikke å forskyve boka for de som ennå ikke har lest. Det skal så lite til, ikke for å ødelegge, men bare skape den ørlille forflytningen som gjør at alt oppleves anderledes. Umulig å unngå, til og med vage hentydninger og svakt omriss riper lakken.
Jeg er en leser - vi bryr oss om slikt.
Derfor:
skriver jeg om alt det andre.
At de denne gangen hovedsaklig befinner seg i Trondheim.
På den tida jeg bodde der, studerte og drakk der. På Erichsen, 3B og Blåbær.
På den tida før Erichsen ble til Dromedar og 3Bfolket flyttet til Kredo
Jeg studerte litteratur på Dragvoll, nesten samtidig med David, og hoppet av hovedfaget av beslektede høytflyvende grunner. Vi hadde venner med likt utseende og jeg er sikker på at jeg kjenner flere av Tillers rollemodeller. Faktisk mistenker jeg at Tiller var flua på bakromsveggen hver fredag - og lørdag, og at jeg helt uforvarende må ha fyllebetrodd meg til han, ukentlig, uten å legge merke til blokka.
Fortidas ensartede ungdomsrøl.
Ellers er alt til stede som jeg likte så godt i de foregående.
Rytmen, gjentakelsene, kranglene, sekundet som går, hun som sa, indre paranoia.
Det er bare for mye av godene. Flom. For mange ting sagt man ikke vil si, ikke vet at man sa. Tåpeligheter. For mange påtatte smil. Tvungen latter. Av og til er det uutholdelig. Ubehagelig, pinlig og sosialt selvmord. Det gjør vondt å lese, og man vil bare teipe igjen de forærderiske munnene og drukne de vrangforestilte hjernene i bøtter med vann. Fulle bøtter.
Jeg reagerte ikke like sterkt på de 2 første bøkene.
Hadde ikke samme behovet for å få de til å tie. Svakere ubehag.
Lot meg ikke hverken merke eller irritere av gamle repetisjonene.
, og jeg er litt i tvil om dette er bevisst eller om sekundene bare stokket seg for CF denne gangen., at han valgte feil gjentakelser
, jeg mener det er jo et ulidelig press dette med å skrive trioavslutning
mens alle skryter mesterverk og venter i år på finalen.
Historier. Minner. Diktning
, akkurat som i Om Igjen.
Hvem eier fortida, sannheten og selvet.
David sirkles inn, og får endelig kommentere og fortelle egen historie.
Men er den sannere, mer autentisk og ekte enn brevskrivernes?
Fragmenter og helhet. Indvidualisme. Selvet. Jeget. Knausgård.
Crossoverbiografier, som Om Igjen. Alkoholen.
, og spyr jeg ut flere enordssetninger nå, går jeg i fella og forteller for mye.
Hjelpsom fortidslitteratur:Albertine - du blir det man sier du er
, og Skrams kvinner for ubetenksomme valg og heftig krangling
, Løvekvinnen- kom nærmere, kom nærmere -
---------------------------------------------------------------------------
Et Norsk Hus (2014)
- Vigdis Hjorth
Kilde: Lesereksempar fra cappelendamm.no
Bloggere: Lena, Tine og Anita.
Tenk at jeg putter Vigdis i et samleinnlegg
, bare dager etter at hun fikk hederspris.
Smart om oss og andre - står det på forsiden, signert VG.
Nordmenn og utlendingene. I dette tilfelle. Utleier og leietaker. KunstnerAlma og den polske familien som ikke følger husregler, bruker for mye varmtvann, og, ikke pga strømbruk, havner i fengsel og navsystem. Det er norskeblikket på utlendingene. Det blikket vi febrilsk prøver å holde nøytralt og inkluderende, blind for skjærende kulturforskjeller. Blikket som avslører hvem vi er.
- sånn det skal være mellom mennesker -
Alma er billedkunstner og trives i eget selskap.
Best liker hun seg når hun uforstyrret kan synke ned i intense, døgnville arbeidsøkter. Isolert fra omverden, kun omgitt av vinflasker og vakker natur. Dessverre krever stort hus og lite penger at hun leier ut.
Motvillig.
- og bare tanken på andres gjørenladen ødelegger arbeidsroen.
Igjen har vi en drikkefeldig kunstnerisk vigdisheltinne
, som akkurat som Ellinor fra Posthornet, slites mellom det ordinære og det ekstraordinære, der den endelige innsikten er noe ala
- det ekstraordinære i det ordinære, livet rett foran nesen din.
- Hun hadde lengtet mot det ekstraordinære, men ikke skjønt at det var hennes syn på det vanlige som var hindringen. - At potensialet lå i det ordinære, hvis hun bare lærte seg å se - .
Det bor en Alma i oss alle
Ialt det kjedelige (ordinære) som forstyrrer, forhindrer og tar opp mer plass en en har tid til, alt fordi man prøver å unngå, sky og oppføres seg som man tror forventes, for å frigjøre mer tid til å forsvinne inn i grønnere gress, og høyere sfærer,,,
- mens man egentlig burde studerte de grå tuer.
Men,
Er det ikke pretensiøst å fremdeles bli sjokkert over vakker alminnelighet?
Er ikke kunsten gudommelig hevet over godtfolk?
Går det an å klage på polske leietakere uten å føle seg rasistisk?
Ergre seg over mulige kulturell betinget oppførsel og fremdeles være politsk korrekt.
Unngå rasist mistanker når man definerer negativ oppførsel som kulturell betinget.
Det foregår mye i denne boka
Grunnlovsbilder, utenlandsreiser, barn som roter, plastikkposer som flyter, mishandling, overforbruk av strøm og postkasser, og jeg er litt usikker på om jeg liker at jeg kjenner meg igjen, som om jeg har gått fra tillerdama på 3Bs bakrom til hu som ikke takler at naboen lager fotavtrykk på plenen.
Sånn kan det gå.
Fortids touchdown: med Tiller - kommunikasjon via brev, no oppmøte.
Alberte igjen, all denne kunsten, kunstnermyter, kunstnerbobler.
---------------------------------------------------------------------------
- Ida Hegazi Høyer
Kilde: Lesereksemplar fra tiden.no
Boka har gått sin seiersgang blant bloggere
og jeg er ganske sikker på at denne blir å finne på de flestes nomineringslister i januar. Min også.
Alt du trenger å vite:
Et knippe: Elliken, Lena,Siljeblomst.
Historien er kjent.
Ung kvinne møter, litt, eldre dynamisk mann. Søt musikk oppstår. Så høy og lidenskaplig at resten av verden stenges ute. Isolert lykke. Til det sprekker.
På baksiden står det:
- Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går de faktiske grensene mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet.
Var det ikke noe sånt jeg skrev om Om Igjen også - og Innsirkling.
Blir alle bøkene like fordi det er jeg som leser?
Farger, igjen, alt med egne problemstillinger?
Eller er mennesketsinnet så fanget i samtida at alt koker ned til samme grunnsetning?
Takk og pris kan de mest ordinære plott skrivers i ekstraordinært språk
(high five til Alma)
For Unnskyld er virkelig god. Full pakke.
Årets peneste bok. Grå, rustikk og matt. Med det beste språket.
Du vet den traff når det første du gjør etter ferdiglest bok er å skaffe deg forfatterens debut. Under Verden, om kvinne og hund i forfallen hytte i skogen.
Nesten enda bedre enn Unnskyld.
Det første møtet:
- Og da du så på meg, da du så meg, må du ha sett meg like svart som hellig, som om du tok til deg og kasta vekk i ett og samme blikk. Imellom oss var alle menneskene Imellom oss var skrik og sand og stein og stemmer. Og jeg tenkte ikke, hadde ikke en eneste tanke i hodet, så ikke alle øynene foran meg, jeg kledde bare av meg. For deg. Jeg reiv ut hårstrikken, dro av meg klærne, og jeg stilte meg opp, rett imot deg, mot denne herreløse verdenen imellom oss, og du reiste deg, kom imot meg, det var applaus i bølgene. -
Ei bok du kan lese i filler.
Ha som eneste boka på hytta og stadig la deg begeistre.
Du vet fra starten hvordan det kommer til å gå og skjønner like snart hvorfor.
Det er småskurr i plottet. en fisketrådring jeg får vondt i huden av
, og en hund jeg var livredd skulle gå med
, men dette er irrelevant så lenge man kan slå opp på hvilken som helst side
og finne gullforgyldte avsnitt og setninger.
Se bare - helt tilfelidg slått opp - side 165
- Men jeg var nervøs. Jeg turte ikke innrømme det, men det stakk i magen og beit i hjertet, hadde fått ropet ditt innenfor, rundt et bein eller en åre eller en elv, hadde møtt min egen blodtilgang til angst, visste det bare ikke ennå. -
Skal jeg gi bort bok i julegave i år blir det Unnskyld.
Her blir det garantert kortliste og samlesing.
Like greit å starte med engang.
Flere bloggere: Elisabeth, Rose-Marie og Gro.
, og om fortiden har jeg ikke annet å si enn at etter Skram
er det ingenting som overrasker.
---------------------------------------------------------------------------------
Det Skulle Vere Sol,
Vi Skulle Reise til Lodz
- Marit Kaldhol (2014)
Kilde: Biblioteket
De du burde høre på:
Siljeblomst og Gro.
Mor er død. Morfar er blind. Søster rusa.
Bukken går i engen med løv og gress i munnen.
, og jeg er på gyngende grunn.
Det er fordi det er så diktaktig. Urd-sk.
En kort fortelling på hver side. Lyrisk roman?
Landskap. Fugler. Fortvilelse.
Jeg leste den for fort, slik man ikke skal gjøre med dikt.
Tenkte dette var bra, og leverte den tilbake, uten dypere refleksjon.
Helt til jeg stadig begynte å tenke på hvilken bok jeg hadde denne Olvar fra.
Den gamle blinde mannen som snubler ut på tunet og snur seg etter fuglene.
Umerkelig og stillferdig myrstrågufs. Under huden.
Det var ikke mye hjelp i fortida her
, annet enn at også gikk galt for Albertine
, og at for mye vin aldri er bra - selv ikke for Drum.
---------------------------------------------------------------------------
Operasjon (2014)
Sjølvdisiplin
- Agnes Ravatn
Kilde: Biblioteket
Selvhjelpsmanual som virkelig har slått an i bloggriket
, og boka alle karakterene i de øvrige bøkene burde ha lest.
Da ville de forstått hvorfor de isolerte seg, slapp livet forbi og havnet i baklekse og trøbbel - fordi det er det som skjer når man bukker under for valg og viljestyrke. Det tar alle krefter å forsøke kontrollere psykisk syke samboere, rusavhengige søstre, strømsløsende leieboere og løgnaktige pianister.
Når man prøver å leve slik man synes man burde
, slik ande synes man burde.
Da blir det ikke krefter igjen til noe, til noen, andre.
Heldigvis har Agnes drevet research, lest både Marshmallowbøker og annen faglitteratur. Tatt seg tid til å sette opp råd og fasit. Alt du trenger å gjøre?
Jenny. Alma?\. David. Listen up.
Legg inn 10min forsinkelse før du faller for fristelser
- og les fem sider ekstra før du klapper igjen.
Følg faste rutiner og gjør alt annet til vaner.
That's it, så enkelt kan det gjøres. Ida?
Og så ensformig blir de når samme hjerne leser alle bøkene.
Takk og pris er det flere enn meg som skal nominere.
Fortiden?Constance, Albertine og Alberte
kunne nok trengt en Ravatn de også.
----------------------------------------------------------
Veien videre:
Framover skal jeg lese Brageprisvinner Christiansen, for meg ukjente Baugstø, ei ungdomsbok om sommer, og Skåden (nettopp begynt). Jeg har lagt merke til at alle elsker Tripitz, Kaoshjertet og (nok en) Brageprisvinner Rishøi, og jeg har latt meg fortelle at Lunds Edelstener, kanskje som eneste norske 2014 bok, er morsom.
Flere tips? Blinkskudd?, og opplevelser man ikke kan gå glipp av?
Hvis du skulle anbefale meg ei eneste
, jeg bare MÅ MÅ lese før nomineringsfristen?
Si det nå, eller hold kjæft forever
Lekselært av fortidslitteraturen?
At det er svært lite hjelp i drummegutten når det kommer til å forstå samtidslitteraturen
, mens Cora og Amalie kan brukes til alt.