A Guest
at the Feast (2012)
- A memoir
- Colm Tóibín
Lydbok lest av: Colm Tóibín
Kilde: Storytel.no
Mitt bidrag i tiende runde av:
Biografisirkelen
Kategori: Forfattere.
, vi har vært der før, men kalte det da
, for variasjonens skyld Skribenter
Juleflaks:
Planen var å endelig lese Enquist, så Lessing, før jeg snublet over denne Tóibínboka på storytel. Passende, fordi alt jeg visste om forfatteren var at han var irsk og svært populær blant bookerjuryer. Fjorårets kortlistebok Testamente of Mary er den eneste jeg sålang har lest - og likt - men årets Nora Webster - som bare kom seg på longlist ligger klar. Naturligvis måtte både Enquist og Lessing dumpes.
Det var ikke før jeg trykket play på vei ut døra at jeg så at den var 2timer.
Uimotståelig. Man må elske en mann som ikke trenger mer enn 2t og 10min til å lese inn egne memoarer. Clintons er på sammenlikning på 1000s og tar sikkert 1mnd.
Forbehold:
, om at dette er en serie av 100 små Colmmemorarer.
Man må velge med care og omhu hvis man bare har knappe 100s til å skrive om livets meningsbærende øyeblikk. Et valg som vil avsløre like mye om forfatteren som det han skriver. Man kan ikke kaste bort verdifulle minutter på trivialiteter
- eh, jeg likte ikke fisk som liten -
, alt må være av betydning, si noe viktig om utvikling, samtid og den indre drivkraft. Ideally.
Eventuelt kan man avgrense - og bare skrive om det året man var 25
, om morra si - eller møte med sin kjære.
Toibin løser det med å fortelle historier.
Anekdoter. Øyeblikk. Kort og ukronologisk, adskilt med klassisk musikk.
Vil du vite detaljer om barndom, studier, utmerkelser, karriere, bibliografi og kjærlighetsliv må du ty til annen sekundærlitteratur. Faktamessig vet jeg like lite om mannen etter disse 2t som før.
Men jeg vet noe om mora, og hennes kjærlighet til litteraturen, spesielt poesi, at hun leste uten utdannelse og viten om at det eksisterte objektive kriterier, helt etter egen smak og lidenskap. I CTs øyne den leseren alle forfattere ønsker seg. Jeg vet hvilke bøker som lå spredd rundt senga hennes dagen etter hun døde. Hardy og Lessing. Jeg vet at hun syntes Dickens var kjedelig og Proust actionpacked.
Jeg vet også at Colm var en distre drømmer på skolen, og ble stemplet som udugelig, til tross for sin akademiske far, helt til presteynglingen ble sjarmert (forelsket) i mor.
Jeg kjenner legningen, fordi han forteller om et rom med fire andre homoseksuelle og påpeker at 3 av disse senere skulle bli tiltalt for seksuelle overgrep. En kapittel jeg fant både interessant og merkelig rørende, på grunn av den sympatien og forståelsen han viser både overgriper og offer. En vinkel man ikke ofte møter når man ser slike catholicschoolmiljøer utenfra. Fra Colm, fra innsiden, framstår det nærmeste uungåelig, i all sin ødeleggende uheldighet.
Jeg lærte at tantene hadde vidt forskjellige hus og liv, på hver sin høyde. Med CT i midten. Lettlivet og høylytt på den ene kanten, mørkere og mer alvorlig på den andre.
Han deler et tilfeldig møte med en aldrende komponist på bar. En nesten døv mann som skrev sitt mesterverk som 25 for deretter og bli glemt. De bytter bøker og plater. Surret i myrstrå.
Han drikker vodka, leser på biblioteker. Leser og leser.
Forteller om den natta - the summer of love - kom til Wexford og faren som døde dagen etter.
Om banned books. Prester. Gater. Dublin. Hus som er borte.
Og at de faktisk trodde på ordet og litteraturens makt, og det er det som gjorde mora til den perfekte leser
, og han til forfattere.
Ordet hadde mening, og kunne forandre liv.
Jeg tenkerda at jeg håper, håper at det fremdeles er slik.
At under alt det vi leser om pallesalg, innkjøpsavtaler, makt og biz.
Under tom underholdningslitteratur for pengenes skyld
, finner folk, vi, fremdeles fram til bøkene som betyr noe
, som forandrer oss,
, forandrer verden.
Det var idealismen.
Store ord å velte seg i sånn rett før jul.
2t var perfekt lengde.
Akkurat langt nok til at det ble for kort.
Kort nok til at jeg ble nysgjerrig og ville lenger, rett til wiki, der jeg kunne lese om både IRA, Barcelona, presteforelskelser, utdannelse, karriere og favorittthemes. Det fascinerer meg at det påstås at han ikke ser seg selv som - storyteller - noe som jeg ofte etterlyser i bøkene jeg leser. Jeg higer etter - story - og det gjenstår derfor å se om de påfølgende bøkene jeg kaster meg over vil falle i smak.
Den aller siste, Nora Webster, vil bli den første.
Know your catholicboy:
For syns skyld:
, han er født i Enniscorthy, Irland, 1955
, er glad i Spania og har jobbet både som bartender og journalist.
Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
HERRER MED BART
, trønderbart, snurrebart, hitlerbart
, Tom Selleck og Frida Kahlo.
Bloggdato er 15.februar 2015.
De øvrige kategoriene for 2015 er fremdeles under diskusjon
, blant annet i dette kommentarfeltet. Det er fremdeles mulig å protestere.