Ei er fremdeles halvlest og ei satte jeg på førsteplass.
Dette innlegget skal overraskende nok ikke handle om Bokbloggerprisen.
Langlista er publisert, og finnes nøye dokumentert på de fleste blogger.
Jeg har sagt hva jeg mener i utallige kommentarfelt
, kort oppsummert; jeg er redd Tiller ikke kommer med på kort'n
, der Stranger og Høyer er selvskrevne.
, kortlista er forøvrig like om hjørne, kun 4 dager left.
Dette innlegget skal handle
om - bøkene jeg leste i Januar
Noen av januarbøkene, noen fra ifjor
, og hva jeg vil med denne bloggen, i 2015
, slik det passer seg på begynnelsen av året
, og det jeg burde sagt i telleinnlegget.
Simply:
Lenge, i årtier, før jeg ble en blogger, var jeg en leser.
Det kommer jeg til å forbli, lenge etter jeg har sluttet å blogge.
En lystleser. En tvangsleser. En konsumleser
, som skriver samleomtaler
, let's face it, de har kommet for å bli.
Min interesse for nærlesing og dypdykk er på permanent ferie.
2015 kommer til å handle om leseropplevelser, kryss og plott.
(med tiden også tårer og kilometer)
Så langt har jeg lest 11 bøker i januar
Noveller, vampyrserie, ungdomsbøker og Afrika.
Jeg begynner med novellene.
(bibliotekfristen har gått ut, og 2 gir kryss)
3stk, 1 fra ifjor, 2 fra iår. To norske og en engelsk.
Maria Fonn Kjos, Ingvild Rishøi og Hilary Mantel.
Det er 3 samlinger på kort tid, og selv om 2 av dem var valgt på grunn av BBP14, er det likevel bemerkelsesverdig til meg å være. Jeg liker egentlig ikke noveller og/eller fortellinger.
Jeg vil at historiene mine skal vare.
At karakterene skal følges gjennom tykt og tynt. Om og om igjen. I seriebok etter seriebok. Noveller er så korte, så fortettede og proppet med mening at det koker over for meg. Alltid melankolsk og sørgelig. Når var siste gang du leste ei lykkelig novelle? Når?
Jeg mener det, har noen eksempler på gladnoveller, vil jeg ha samling, årstall, link og bildebevis der du leser og ler. Og når man endelig har sunket ned i historien, blitt dus, husvarm og vennet seg til univers og innvånere, er det over. Historie slutt. Begynn på nytt. Like fortærende irriterende hver gang.
Disse tre samlingene avvek ikke på gladpunktet.
Lite glede, latter og tilfredshet og spore i noen av dem.
-----------------------------------------------------------
The Assasination
of Margaret Thatcher (2014)
- Hilary Mantel
Lydbok lest av: Jane Carr
Kilde: Storytel.no
Mer omfattende: Linn.
10 noveller.
Jeg husker bare et fåtall. Jeg aner heller ikke hva de heter. Det er sånt som skjer når man hører novellesamling på lydbok, uten pauser eller refleksjon.
Jeg er en selvprofessed tvangs og konsumleser. Vi tar ikke pauser i skogen. Problemet ble da, naturlig nok, at jeg ikke fikk med meg overganger, og måtte spole tilbake flere ganger fordi jeg stadig misset poenger og sammenheng. Samme oppleser, gjorde også at det ble monotont og vanskelig å holde styr på detaljer.
Jeg trøste meg her med at sammensmeltingen av karakterer og noveller sikkert er en berikelse, som hevet både innsikt og opplevelse. Helt sikkert.
Sterkest inntrykk gjorde jenta med anorexia.
Hårfine forbindelser, melloms søstre, og årsak/sammenheng. Et overgrep antydet så vagt at jeg fremdeles er usikker på om det skjedde. En hund for ei søster.
Og porno på skjerm.
Også den som ga navn til samlinga
- om å skyte Thatcher fra vinduet og all elendigheta som kunne vært unngått.
- og de fæle jentene som kaster stein på det jeg tror var et handicappet barn i vugga.
Usympatiske mennesker hele rukla.
------------------------------------------
Dette Har Jeg Aldri
Fortalt til Noen (2014)
- Maria Kjos Fonn
Kilde: Biblioteket
Norminert til BBP14: Ja
På langlista: Nei
Hvorfor jeg leste den? Elisabeth
Ikke godfølelser i sikte her heller.
Men i motsetning til hos Mantel, der alle var dubiøse og ekle, har vi her good guys.
Eller ihvertfall, i utgangspunktet, tilsynelatende, gode mennesker, som gjør fæle ting. Det er, som Elisabeth skriver i omtalen sin, sjokkerende hvor fort du kan veksle mellom sympati og avsky for disse sjelene. Utskuddene. Alle lever på kanten.
Alt går galt.
- passende ordtak - det om helvete og de gode intensjonene
- the road to hell is paved with good intentions -
7 noveller, på knappe 130s.
Jeg tar tilbake det jeg skrev i innledningen om irritasjonen som innfinner seg hver gang en historie ender og jeg umiddelbart må starte på noe nytt. Det gjelder ikke for Fonn. Ved hver slutt, ble jeg usigelig lettet. Hovedpersonens kvaler var endelig over og jeg slapp den sjelevrengingen jeg måtte gått igjennom hadde dette vært en roman.
Der jeg er lykkelig over at Mantel hovedsaklig skriver tjukke bøker, i flere bind. Der jeg håper at Rishøi, skal begynne med endeløs serielitteratur, happily ever after. Krysser jeg alle bygdas tær på at Fonn holder seg til det korte. Gjerne enda kortere.
Lyrikk? Maria?
Hun er god på motsetninger og motstridende følelser.
Handlinger trukket til sitt forstyrrende ytterste, langt over streken.
Jeg likte dem alle i utgangspunktet, til jeg ikke kunne bli kvitt dem fort nok.
Du har en emo-stalker som voldtar
- (i utgangspunktet et overvektig mobbeoffer du følte sympati for).
Offeret for et samlivsbrudd, sympati igjen, - (som ødelegger liv på sykehuset)
Den misforståtte bokseren, meget sympatisk,
- (som moser fjeset på hun som ikke vil kysse.)
- Du knuste hjertet mitt, sa jeg dumt.
Hva var vel det mot noen tenner. -
Jeg er for svakpsyket og tander for dette.
Det er som når jeg leser Stridsberg, mørket er for svart, natta for endeløs
, og alt det man daglig prøver å ikke tenke på - for synlig
---------------------------------------------------------------
- Ingvild H.Rishøi
Kilde: Biblioteket
Nominert til BB14: Ja
På Langlista: Ja
Det er kanskje ikke så rart at denne boka også karret seg inn på årets langliste, ikke bare var den den boka jeg likte best av alle norskebøker jeg leste fra 2014, men den ble også nominert til Brageprisen i 2 klasser, der den vant i Åpen Klasse.
Jeg regner med det betyr at Rishøi kan alt om noveller.
En rendyrket, finstemt mester. Men betyr det at det er mer latter og glede? Nei. Det er faktisk enda tristere, enn både Kjos og Mantel. Fordi det er mer dagligdags. Ikke over streken, ingen toskete ondskap, bare lite penger, uheldige valg, og akkurat passe.
Som en foss,
Mer enn jeg gråt til den boka ingen utenom meg liker
, Fowler fra bookerlista.
Grunnen til at hjertet vrir seg på denne måten, er det bittelille lyspunktet, det nesten usynlige håpet som sniker seg inn på slutten. Man slipper den tomme uroligheten, og gråter for at det kanskje går bra likevel. For en liten stund. Tohundrelappen, den hjelpende skolevenninna, og hu dama i bilen.
Herregud hvor jeg håpet det gikk bra.
Tre historier om kjærlighet står det på baksida.
Ei om mor, ei om far, og ei om søsken.
, verst - eller best - var den første, om mora, som henter i barnehagen, og bruker sine siste penger på en uteligger, og dermed ikke har råd til hverken buss, eller truse til dattera som har tisset seg ut, og må gå våt, i kuldegrader, i kilometer, og når mor endelig bestemmer seg for å kjøpe truse for de siste 40, når de endelig står der i prøverommet, er alle tørre truser for dyre. Og det er rett og slett det mest hjerteskjærende hverdagslige, jeg har lest, på lenge, kanskje ever, fordi jeg kan føle det, og forestille, og har hatt både barnehageunger med våte truser og lite penger, dog aldri så lite penger. (Takk, til mor & far)
Bare tanken på at femåringen må ta på tissetrusene igjen....
, blir jeg noen gang tvunget til å livnære meg som skuespiller
, hvis den noen gang går tom for bestemødre med naturlige rynkete lepper
, kan jeg nå gråte på bestilling, trenger bare å tenke på første vinternovelle
- and there it goes.
Og når denne pengeseddelen endelig dukker opp....
, her er det ikke snakk om et penslig tåredrypp
, men snørr og hulking.
Feelgood!
Jeg ønsker meg at Ingvild begynner å skriver romaner.
Jeg skal lese hver og en, bare jeg får noen andre til å lese først, for å forsikre meg
om at lysglimtet i tunnellen, er ekte, og ikke slikt sjangermessig novelletullegrep.
Tidligere ut:
Rose-Marie, Beathe og Anita.
------------------------------------------------------------------------------------
Framtidsretting:
Etter å ha tenkt meg om.
Etter utallige utmattende samleinnlegg, lengre enn noen makter lese, der det gjerne uker, før jeg får kreftene tilbake - har jeg nå, klippet ut alt det jeg skrev om Bloodlines, vampyrer og ungdomsbøker. Serien jeg, i mitt plutselige sug etter overnaturlig actionlitteratur, har hørt på hvert ledige minutt de siste dagene.
3 bøker på 2 dager. I dusjen. På tur. Mens jeg sover.
Så kan jeg lime det inn igjen om noen uker
, når jeg tar en pause i lystlesinga
Ikke glem: Tvangslesekafe 12.februar,
Herrer med Bart 15.februar. (biosirkel)
Ikke glem: å tipse meg om noveller som gjør deg glad.
Ikke sånn: - ååå-jeg blir så glad når jeg ser godt språk, struktur og komposisjon lykke - , men ekte gladnoveller, som gjør at du smiler, humrer
og ser litt lysere på livet.