Natten Drømmer
om Dagen (2012)
- Ingvar Ambjørnsen
Lesereksemplar fra CappelenDamms
Jeg leste den mens jeg hørte Jonathan Franzens Freedom på lydbok og det er jo typisk og passende, for det er nettopp frihet det handler om.
Frihet.
Vill og farlig som i naturen. Mangel på frihet, som i fengsel.
Frihet uten ansvar. Frihet under ansvar. Frihet for loven, utenfor loven.
I skog og tråkk og seilbåt.
Tror du det er en tilfeldighet at når jeg ikke leste Ambjørnsen eller hørte Franzen så jeg episodevis av Sons of Anarchy. 4 episoder motorsykkeloutlaws hver kveld.Tror du kanskje også det er en tilfeldighet at navnet Sune, som jeg aldri har hørt før, ikke bare er Ingvars lite tiltalende helt, men også dukket opp i boka jeg leser nå - Song for Eirabu 2?
Nei, selvfølgelig er det ikke tilfeldig.
Like lite tilfeldig som at vi alle vet at frihet bare er fornavnet til - nothing left to loose -.
- but freedom itself - og alt man trengerå frykte er- fear itself -.
Freedomlessons
Helten Sune vandrer i skogen eller i tråkket som han kaller det. Han bryter seg inn i hytter, spiser suppeposer og hermetikk. Drikker opp brennevinet og hogger ved. Innimellom gjør han noe strøjobber for likesinnede. Hvem disse vennene er eller hva de gjør er ullent. Det hintes til forlatt familie og barn, til ulovligheter og gjentjenester og det er hysj hysj og mye man ikke snakker om.
Fortiden ligger tung i møtene med mennesker. Man vet ting om hverandre, man mener og formaner, men ting man ikke snakker om, ting som sårer, ting som skjedde før - er ikke like viktig som NÅ, skogen og friheten.
Å være alene, være fri og ubundet. Å være i fred.
Det er alt Sune ønsker - helt til han møter et annet menneske i skogen. En skadeskutt kineser med voldelig fortid og frihet i fare. Han tar henne motvillig med seg. Begrenser sin egen frihet for å ta vare på hennes.
Det høres heltemodig og uselvisk ut, men er ingen av delene.
Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig hvor omsorgsfull, hjelpsom og tilsynelatende uselvisk man kan være og likevel ikke få helteglorie. Knirk har bemerket i sin omtale hvor usympatisk hun syntes Sune var - jeg likte han bedre - men det er likevel interessant hvordan de tingene han gjør for Vale (kineseren) ikke bidrar til at han framstår som et bedre menneske - eller gjør han mer likandes. Muligens fordi det er egeninteresse som ligger under. Det er ikke medmennesklighet eller ønske om å hjelpe, men et spark til samfunnet, frihetsberøverne og outlawpolitikk. Vi tar vare på hverandre vi i mc-klubben, oops det var Sons of Anarchy - jeg mente selvfølgelig vi gutta på skauen
- vi som gjorde ulovligheter dengang da
, oss i tråkket.
I ungdommen var jeg fan.
Hvite Niggere er fremdeles den eneste boka som har fått meg til å glemme å gå av bussen og Døden på OsloS komer alltid til å holde meg vekk fra oppbevaringsbokser.
Siste Ambjørnsen jeg leste var Ellingbøkene.
Elling i lyseblå slacks på sydenferie og Rigemor, som faktisk ble inspirasjonen til min første (og eneste) fake facebookkonto. Usynlig spionerende, som Elling på Rigemor. Du ser han har satt merker Ambjørnsen.
Han er en av disse myrstråforfatterne som skriver melankoli og håpløshet med kjærlig og optimistisk hånd. Tenk bare på Rita i Hvite Niggere, det er forskrekkelig hårreisende stygt og vakkert på samme tid. Kreft og dop. 2 elendigheter som bringer forskjellig sett følelser. Det selvforskyldte og det uheldige. Det man kan kanskje kan verge seg mot, julekvelden på kjerringa - and the wisdom to know the difference.
Komliserte følelser.
, som vi også finner igjen her.
Han skriver seg sakte innpå deg. Så sakte denne gangen at det tok nesten 150 sider før jeg var med. Nå orker jeg ikke sjekke det eksakte sidetallet, men jeg våknet ikke før Vales ansikt presset seg mot hytteruta. Det ble ikke interessant før hun dukket opp. Et taktskifte. Plutselig skjedde det noe.
Plutselig presset verden seg på. Valg, beslutninger
, en endelig sprekk langt til havs
, og freedom to loose.
Så kan man diskutere til tråkket blir mosegrodd om hvorvidt:
- man må være utenfor for å være fri?
- om skogen kontra sivilsasjon?
- om frihet = flukt?
- om fysisk kontra mental frihet?
- om selskap makes ufri ?
- om jeg overhode hadde hevet meg på dette freedomtoget
hvis det ikke hadde vært for Franzen?
, og om det kommer oppfølgere?
Boka hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra CappelenDamm
Flere norske blogger: Knirk, Solgunn og Skrivehula
Know your writer:
Min favorittIngvar kommer for alltid å være Hvite Niggere, fordi Erling hoppet av og lånte bøker på biblioteket, leste på sofaen hele sommeren.
Førøvrig er han født i 1956
, prisvinnende
, massefilmatisert
, langhåret
og bosatt i Hamburg.
Boka blir så snart jeg får tid, registrert og sendt ut på bookcrossingreise, sammen med HviteNiggere.