Clickbait Knaus. En skjelmsk pelikanredaktør intervjuer sitt nye stjerneskudd. Claire Bennett om boka Pond, eller Dammen som den nå heter på norsk. Kortprosaish. Jeg skal lese.
På Lillehammer.
Jeg er på Litteraturfestival.
Kan like gjerne innrømme det først som sist.
Det er hardt å være gammel dame på festival. Pinnestoler. Hardt å være tvangsjoggende, rutinepreget, listestyrt, selvpåtvunget, overambisiøs festivaldokumenterer. Det tok presis 2 timer før vin og sosialiseringstrangen var sterkere enn drivet etter å oppdateres på sannheten, fascismen og sakprosaens kår. Jag skjems, på svensk. Knapt gjennom Thiongo'os Hvetekorn før underbevisstheten begynte å murre om spising og drikking.
Gammeldamer burde vært banned fra festival. Men hvem skulle sittet på pinnestolene da. Sett på. Det ville blitt tomt. Blakke forfattere world wide. Litteraturens fall. Det er ikke digitalelektronikktrollmoderniteten som truer det skrevne ord. Ikke avisnedleggelser.
- 'tis the old ladies..
Skjema done gone.
Jeg ofret 2 timer med Brenners intervjuteknikk og et kritikerseminar for å skrive dette. Halvgått løp. Planen er å rekke seminar2 om Kritikk som Offentlighetsutøvelse.
12.00. Det burde gå. (edit: not)
Starten: Onsdag 31.mai.
Ankom flere timer før antatt, ordnet alt praktisk i en fei.
NB! Dette er et dynamisk, foranderlig innlegg.
, veien blir til mens man går, og man kan ikke rekke alt
Gi Slipp, som Fredrik Høyer ville sagt..
- 14.00: Litteraturens Forandrende Kraft
- Med Ngugi wa Thiong`o. Nobelpriskandidat. Aktuell med Hvetekornet (ikke lest), som ikke spilte noen rolle siden han snakket mest om River Between, som jeg faktisk har lest. Jeg har også notert, siden han snakket mye og interessant om Kenya, kolonier, skolesystemer og engelske kanoner, som i the Canon, som i engelske på universitetet.
- Kuriøst: Han hadde tatt av ei sko, hadde kritthvite sokker og fortalte en anekdote på slutten som jeg skjønte så lite av at jeg ikke engang har ord for å google
- 15.00: Hvem Skriver vi For?
- Med Meg Rosoff (us ungdom)og Vigdis Hjorth, kontrollert av Ane Nydal.
- Rosoff var et nytt bekjentskap for meg. Positivt. Vigdis bleknet. Rosoff var morsom, tydelig og har nå (tilfeldig) skrevet sin første voksenbok, som jeg føler et sterkt behov for å lese, selv om jeg ikke husker hva den heter (googler/redigerer senere). Følte ikke at Hjorth hadde noe å bidra med i denne sammenhengen og skjønner ikke helt hvorfor hun var der. I forhold til overskrifta kan man jo spørre begge hvorfor de var der, for:
- På spørsmål om og hvordan de tenker på leserne underveis i skriveprosessen svarte begge kontant NEI, de tenker vi aldri på. Null interesse for det lesende publikum. Som jeg synes er rart, og umulig kan være sant, for selv om man ikke skriver for å møte et behov eller krav fra en implisitt leser, skriver du ikke for skrivebordsskuffa, eller noen gjør det, men da gidder de heller ikke sende inne manuskripter/delta i konkurranser. I call bs.
- Mitt favorittøyeblikk: Da Meg Rosoff, i en bisetning, bare - for du skriver jo memoarer - . ((gasp)), og Vigdis febrilsk fniste fiksjon FIKSJON, og Meg fortsatte, skjønte familie/foreldrene dine at det var fiksjon? - En norsk journalist/kritiker/reporter/blogger ville aldri spurt Vigdis om noe slikt, og sjokket hun stotret fram - tror ikke de har lest den - med virket ekte. Golden.
- Varsko:Bokseren Emma Hjorth stod bundet til en lyktestolpe utenfor museet.
- 17:00 Nordisk Slam
- Dette var egentlig beregnet på U-prisklassene (tenåringer). Det var asfalt og sitteunderlag og roten til skjeve hofter og knekramper (se bilde), men de visste vi først etterpå
![]()
- Norsken og svensken og dansken
- 18.00: Knausgård møter Bennett
- Claire Bennett har skrevet tekstsamlingen Pond (Dammen). Det ser ut som kortprosa, men kan være noveller, med stillstand og knausgårdske detaljbetraktninger. Karl-Ove stilte åpne spørsmål og stirret henne dypsindig inn i øynene og Claire snakket og snakket og begge var svært behagelige og reflekterte og publikum sluttet å eksistere og klart jeg skal lese boka.
- Varsko: Ryktet sier at Knaus måtte ha flere minutters pustepause etter gåturen fra tog til bib.
- 20.00: Tønes/Rem/Hovland
- Har hverken lest Rem (bredbeint) eller Hovland (morsom) men er blodfan av Tønes og møtte opp ene og alene på grunn av han. De snakket om viser, lyrikk og Bob Dylan. Tønes sang, Ragnar deklamerte. Stemninga i salen var upåklagelig. Jeg lærte først og fremst at ordet - lun - er like forhatt som - rasist, at Tønes har gjendiktet Dylan og ikke minst at jeg burde - skjems (igjen på svensk) over å ikke ha lest Hovland.
- Oracles, hvor starter man?
I mellomtida. Det ble rekord på quizzen. 10 lag bak oss.
Desidert det beste navnet i salen (Catch-42) og her er de tre initialoppgavene.
6 poeng mulig. Vi fikk 5. Forfatter + tittel. Norske oversettelser.
J.M - H.S.S
G.G - V.M.I.H
K.E - H.V.V
Du skulle vært der!