SAMLESING AV ANOREKTISK/SENNESET

Bilde fra Adressavisa, Tone Skjervold + cover fra Cappelen..


It is that time of year.
Bokbloggerprisens Samlesing 2017.

Første bok ut er
Anorektisk av Ingeborg Senneset.

Forfatter Sennetset jobber som journalist i Aftenposten, er dommer i PEN,  er aktiv samfunnsdebattant, er utdannet sykepleier, og tidligere blogger.
Dette er hennes først bok. (Wiki) (Intervju Adressavisa)


Anorektisk er nominert i Åpen Klasse
i knivskarp konkurranse med
 Erikas Fatlands Grensen(Russlandbok)
og Monica Flatabøs En Sånn Jente (voldtektsbok)

Det handler om spiseforstyrrelser
og det handler om tvangslidelser


Forlaget skriver:
- Ærlig, nådeløs og usentimental skildring fra anoreksiens innside. Skrevet over tre år, gjennom en langsom tilfriskning, av en forfatter med den unike kombinasjonen pasient, journalist og sykepleier.

Hvordan oppleves norsk psykiatri for en pasient med anoreksi og tvangslidelser? Hvilke kamper utspiller seg i et menneske som vil gjøre det slutt med en sykdom som har vært både livline og livsfarlig siden hun var barn? Hva skal til for å gi slipp? Hvor mye betyr egentlig vekt? - 


Jeg skrev:
Link til min omtale: NB! Bioomtale. Jeg Lever.
Hva er bindingen mellom sult og litteratur?
Hvorfor blir så mange spiseforstyrrede, først bloggere, så forfattere?
Freud? Journaler? Sult som muse? Myte?


De ytre rammene rundt samlesinga er uforandret.
I februar leser vi og diskuterer Anorektisk, på blogg.

Link til publiserte/framtidige innlegg kan legges både her på den offisielle sida.
Spørsmål, diskusjoner, samt svaret på dette med sulten og litteraturen, kan puttes i kommentarfeltet. Hvem har lest? Hvem skal? Hvem er ferdigblogget? 
Hvem tror litteraturen kan redde liv?


 NB! Anorektisk kan også brukes til Februarbok i Biosirkelen
.. og det er tyttebær og egg fra hønene på nabogård i gjenbruksposen.

 
Planene 
for denne samlesingsmåneden tas på sparket og kommer helt an på hvor mye snø jeg må måke. Passende. Snømåking er min egen personlige form for OCD.  Når man selvbygger ut 6 mål veinett med fiskebollemuskler og en eneste spade (slik at hunder og katter skal slippe 'jupsnø', og mennesker til enhver tid har 3 veier til hytta Rom), sier det seg selv at snøens konsistens og hvor mange centimeter som faller mellom hvert spadetak kan kuppe en hel dag. Man puster kun når det er oppholds. 

Også er det dette med taket. Og parkeringsplassen. Og gjerdet. 

Det eneste jeg vet er at jeg har ei bok av Finn Skårderud liggende. Han har skrevet forordet til Anorektisk. Og at jeg sannsynligvis kommer til å oppdatere dette innlegget i morgen, eller helga. Straks det slutter å snø. Infrastrukturen er først en suksess når hunden tisser på hjørnene..


Gratulerer til Ingeborg Senneset med kortlisteplass.
Let the samlesing begin!