Snøbloggeetips: Ikke måk is med plastikkspade.
11.februarFerdig med Mørke Dyr (2018)
Av Janne-Camilla Lyster.
Lese-eks fra Tiden. Fra Norge
Aktuell for Bokbloggerprisen 2018
, men tror ikke jeg kommer til å nominere..
Om: Ei danserinne som mister ei barndomsvenninne på interrail.
De er 3 som reiser sammen.
Et par + venninne. Eller jeg vet ikke om de er et par, kanskje de bare var det før. Vet ikke engang om det er viktig. Det kjennes viktig. Jeg vet i det hele tatt svært lite om hva jeg synes om boka, ei heller hva den handler om. Prøver å føle meg inn i den og det fungerer bedre. Folk som forsvinner gjør vondt. Har aldri mistet noen på denne måten, men reaksjonen hennes føles riktig. Hun flykter. Til utlandet. Dansejobber. Dansetrupper. Karriere. Lever for kunsten og nekter å ha noe som helst å gjøre med fortida eller de hun delte den med.
Ufullendt
Vi følger henne i nåtidskapitler og vage fortidsglimt.
Jeg prøver å få noe ut av fortida, hvorfor de valgte glimtene og hva de eventuelt representerer, men det glipper for meg. Noe med tegning, å kle seg ut, en gang hun sviktet henne. Jeg forstår ikke hva hun vil si meg. Hverken forfatteren, fortelleren eller hovedpersonen. Kanskje noe med forskjellige måter å sørge på?
At man ikke trenger snakke om alt?
At man som flyktning alltid krysser eget spor?
Irritasjonsmoment
Ordet danseklasser. Heter det virkelig det på norsk? Danceclass? Ikke dansetime?
Intervention(helt sikkert norsk)
Litteraturhuset i Trondheim la nettopp ut en podcast (fra 7.feb) med Lyster og Hegazi Høier. Tittel: Kunstens Mørke. (Aha). Forventer forklaringer på alt jeg ikke forstår.
--------------------------------------------------------------------------------------