- på den yderste, nøgne ø -

Etter fredagens, 12km tropeløping i splitter ny jakke, med avtagbare armer. 2 størrelser mindre enn den ville vært hvis den ikke hadde kommet i innpakningspapir. Merkelig nok passet den akkurat. Kanskje har man kommet et skritt opp på løpestigen når man slutter å iføre seg altfor store løpeklær. De blir mer og mer rullepølsetrange for hvert år.


- Hans hår var hvidt, men han lo og sang,
og var som en ungdom frisk. -


Det innlegget skulle vært skrevet på fredag og bestå av kun bilder av meg, jakka og de 2 bøkene jeg one-klikket meg til - because I'm worth it, kanskje de nye planlagte joggeskoene, sitronpaien 8k bakte og vinglassene jeg drakk på pizza'n. 




Jeg skulle skryte av hvor flink jeg var som presset meg ut i skogen på en sådann dag og overse det gamle og underlige gråsprængte bildematrialet, yngre enn dette blir jeg aldri.     
(bøker kjøpt etter tips fra:, Clementine, Karin og Labben)


Her skulle det egentlig stått et bilde av Brooks Pure Flow, men den gang ei, pengene gikk til Asics, og jeg sier det igjen:  Jeg hater joggeskoindustrien! Nye oppdateringer hos hvert merke, i hver eneste modell, hvert eneste år.......


Men jeg rakk det aldri
, hverken på lørdag da vi tilbrakte 6 timer i skogen på fjortisens Taekwondoogradering
, eller søndagen da vi var på hyttevisning og sprang på mølle.
Gårsdagen husker jeg ikke
- og plutselig er det blitt den ellevte og den store dagen et vagt minne.

 - Da stured Terje en dag eller to,
så rysted han sorgen af; -  

Juni så langt er mye bedre enn mai.
Ingen sykdom, jevn løping, og svakt stigende leselyst.
Tommy Lee har åpnet øynene mine, og skulle det dukket opp sent utviklete musikalske evner hos avkommet kommer det til å røskes opp med rota. 

 - dog stundom gnistred hans øjne stygt, –
helst mot uroligt vejr, –
og da mente folk, at han var forrykt,
og da var der få, som uden frygt
kom Terje Vigen nær.-