Idag har jeg gått 8km i skogen med hund.
Det er bare oppvarminga for i ettermiddag er det sannelig på tide med trim igjen. Minst 10km et eller annet sted på Memr'y Bay er planen.
Etter jeg uforvarende havnet på irskefylla på fredag har hviledagene blitt mange og dorske. Elendig selvinnsikt er det når irske syngedamer kommer til bygda og man tror man kan møte opp rett fra hundetur, nyte god musikk, ETT ENESTE, og rett i seng. Akkurat som det hjelper på drikkfeldigheten at man ikke har pyntet seg. Det er bare under julebordsesongen at det er de fjonge med slips og blonder som ligger i grøfta.
I 2012 tar det ei hel uke og få ristet av seg dumheter.
Det er opptur for i 2011 tok det nesten et år.
Og kun en tur har det blitt siden fredag.
Det var på mølla, søndag.
Totalt 13,5km.
1km oppvarming, 200m gå, 12km jogg, 0,5km gå.
12km sammenhengende på mølle er lengderekord, uavhengig av fart.
Tungt men bedre enn forventet. Har ikke løpt på mølle siden sommerferien, så forventningene var lunkne. Holdt det gående med knappetriksing. Forandret fart hvert halve minutt. Først helt opp. Så boms ned.
2 ganger var jeg nede i 8km/t, men avsluttet på 11,5 og er dermed fornøyd.
Etterpå så jeg lenge på alle vekter og styrkeapparater
før jeg tøyde leggene og gikk i dusjen.
Mer oppsummering:
Tirsdag, 16.okt: 6,10/km
9km Hjemme/MemryBay.
Ingenting å skrive hjem om. Måtte tøye allerede etter 1km og valgte å snu halvveis istedet for å fullføre runden. Distansen ble den samme bare mindre bakker. Oppoverbakker jeg ville gått og nedvoerbakker for bratte for knærne. Må ha vært her jeg brukte opp all fornuften jeg hadde trengt i Irland.
Torsdag, 18.okt. 6,06/km
Totalt 12km+, (gps trøbbel i starten)
Hestestien i fossregn. Det var hull i himmelen, søla skvatt og noen hadde tettet igjen ferista. - Holder du ut til ferista får du gå - . Løper man over ferista kan man snuble, brekke ankler og knuse knær, innlysende at man må ta langsomme babyskritt. Nå hadde noen lagt ei metallplate over, ingen unnskyldninger, bare å løpe videre.
Jeg overlevde. Hadde stoppet altfor mange ganger i skogen som det var
, pga skolisser av alle ting.
Jeg, som er ram på dobbelknuter. 4 på hver sko som ALDRI går opp. ALDRI hadde gått opp, før denne turen, hvor plutselig lissene hang snublefarlige og lange fra begge skoene. Selvfølgelig ikke samtidig.
Etter siste gang, rundt 6km, midt i skogen i fin flyt nedover, ble det fryktelig vanskelig å starte opp. Kald og klissvåt og selv om det gikk i ok tempo nedover mot Eidsvoll, fikk jeg aldri varmen ordentlig tilbake.
På tide å finne fram ulltøyet.
Så ble det fredag og dans på lokalet!
Og hadde det ikke vært for denne fredagen ville jeg etter all sannsynlighet igår befunnet meg i Oslo henført lyttende til Christoffer McDougall, snakke brautende om indianer i sandaler. Hvis noen kom seg ivei krever jeg full rapport.
Er han virkelig like selvgod og pompøs som han framstår på utube
- eller var budskapet sterkere enn mannen?I have to know.
- for de uinnvidde er McDougall forfatteren bak bibelboka Born to Run.