Over til norskebøkene.
Prepared to be inspired
Jeg har, til nå, lest 11 norske, Bokbloggerprisnominerbare bøker, av året.
11 av 20. 9 igjen til måloppnåelse. Høsten har såvidt begynt.
1 av 11 er skrevet om, i bioomtale, Anorektisk
10 bøker er altfor langt for en samleomtale.
Jeg gjør det enkelt. Begynner med sist leste og arbeider meg bakover.
-----------------------------------------------------
Barsel (2017)
- Kristin Storrusten
Kilde: Lesereks. Tiden
Sjanger: Dikt
Nominering? Tja..
Bloggere? Neste alle f.ings sammen!
Anita, Tine, Bjørg, Beathe, Elisabeth
Ifølge lista er Kristin Storrustens Barsel siste norske lest. Det er ikke helt sant, hadde bare glemt å føre den på. Føler vel også at jeg sa nok om den i forrige innlegg. Gamle mødre, såre pupper.
Jeg likte den altså, bare ikke like godt som andre. Liker jeg det jeg har lest om den bedre enn selve boka. Bjørgs omtale feks. Det er tydelig at den angår mange og at det er altfor lenge siden jeg fødte barn. Den er kanskje litt jacobsensk på den måten. Den treffer de som kan relatere, de som har opplevd lignende, pluss de som vurdere moderskapet og tror at et er slik det er, alltid, eller slik det kommer til å bli = de som detaljert familieplanlegger, eller av andre grunner har utsatt befruktninga.
De over 30. De er det enda flere av enn furet-værbitt-øy-born.
En bit av meg er der selv. Framtidsmormorbiten.
Favorittdikt:
Det om søsken.
Men hvilken kriterier er det du egentlig har?
spurte ekspeditøren utålmodig
Han hadde vist frem åtte ulike mobiltelefoner.
Bare ett
Kameraet må være klart så raskt at jeg rekker å ta bilde av
søskenkjærligheten
-----------------------------
Fra barselspermisjon til bleiebukser
Nesten Menneske (2017)
- Biografien om Julius
- Alfred Fidjestøl
Kilde: Lesereks. Samlaget.
Nominering? JAAAA.
Bloggere? Ingen funnet.
Jeghadde helt glemt at jeg var midt i apemålgruppa.
At jeg var den eneste som i sin tid gråt bøtter til We Are Completely Beside Ourselves, mens alle andre bare.. lettvekter.... skulle aldri vært på kortlista... #bookerloosingitsedge. Den handler også om chimps som blir tatt hånd om av vitenskapen, vokser opp i søskenflokk, vokser seg for store og sterke, og ender opp i bur. Vel, egentlig handler den om søstera til sjimpansen, men den var bare så forskrekkelig trist, der hun stod i buret og ropte - don't go - alone - på tegnspråk.
Drypper tårer bare ved tanken.
Jeghadde aldri lest denne biografien om Julius hvis jeg ikke på forhånd hadde sjekket at han levde i beste happy velgående. Hvis ikke biograf Fidjestøl selv hadde troppet opp på Samlagetfesten og forsikret de vindrikkende masser om at Julius nå var king of the castle og alfamale med stort harem og tallrike etterkommere.
Handler om Julius:Oppsummert:
Kjendissjimpanse, født 1979 i Kristiansand Dyrpark.
Ble avvist av mora, ble syk og flyttet som spedsjimp inn hos 2 ulike menneskefamilier. Dyreparksjefamilie Moseid, og dyrlegefamilien Glad. Planen med denne vekslingen var at Julius ikke skulle knytte seg for nært til et sett omsorgpersoner, og at en tredje familie, sjimpansene, skulle introduseres straks han var frisk.
Slik gikk det ikke.
Ulike komplikasjoner gjorde at tilbakeføringa til dyreparken stadig ble utsatt, som førte til at tilknyttinga til menneskene vokste seg sterkere, som igjen gjorde han mer fremmed for apelivet. Midt i denne utfordrende prosessen blir han barne-tv kjendis og dyreparktrekkplaster.
På tv-skjermen feiret Julius bursdag, lekte med menneskesøsken og levde fornøyd dagligliv. Bak kulissen var livet langt mørkere. Apeflokken godtok han ikke. Julius var utilpass, utagerte, bet og rømte. Menneskene rundt, famlet i blinde, prøvde seg fram, jaktet vitenskap og nye eksperter, men måtte ta det meste på strak arm da det var lite forskning og erfaringer å bygge på. Normalen var å kvitte seg med vanskelige sjimpanser.
Intensjonene var de beste, men ikke alle beslutninger var gode.
Tenåringsnykker og oppførsel ble dysset ned, og hadde det ikke vært for at selve dyreparkdirektøren var adoptivpappa og Julius selv profilert, er det ikke sikkert han ville levd i dag.
oldtidssitat: mamma sjååå, æ har på juliusbukse...
Som sagt, midt i målgruppa.
Var i den aller mest påvirkelig alder da Julius rulet tv-skjermen i rødstripet bleiebukse. Jeg har ingen distanse, filter, eller praktisk fornuft når det kommer til triste dyreøyne. Sjimpanser ser alltid sønderknuste ut. Jeg skal heller ikke underslå at skjer fæle ting mellom disse permene. Det verste skjer med andre, i andre parker og land, tidligere individer som har blitt utsatt for forskning og/eller underholdningsindustrien, og slengt bort når de ble for store og farlige. eg, Julius' bror, Ola, som ble solgt til Sverige, brukt i utallige teaterforestillinger, før de solgte han videre til Thailand.
Eller, flokkmedlemmer som blir avlivet i stillhet for de forstyrrer dynamikken i flokken.
Eller, mennesker og sjimpanser = grusomme med hverandre.
Eller, la oss fokusere på at det går bra med Julius. Han har folk som bryr seg
, det skjer verre ting med griser og høns...
Happy Endings!
----------------------------------------------------------
Fra bleibukser til nok en barselspermisjon.
Verda er en Skandale - Agnes Ravatn (2017)
Kilde: Lesereks. Samlaget
Sjanger: Essays
Nominering? Yes siree..
Blogger? Enda flere enn Storrusten:
Tine, Anita, RoseM, Elida, Marianne, Elisabeth
Ramme
Agnes Ravatn benytter barselspermisjon til å flytte på landet. Planen er 6mnd skriving og intervjuing av nabo Einar Økland. Forutsigelig nok liker hun seg godt at hun aldri flytter tilbake til Oslo. Yet..
- muligens er dette også en sånn 30+ ting
Jeg er boybandfangirl av Ravatns essayskriving.
Men hver gang jeg skal forklare hvorfor jeg liker skrivinga hennes så godt, blir jeg stum. Finner hverken ord eller noe konkret å sette fingern på. Ikke likte jeg romanen hennes særlig heller. Kanskje er det nettopp der det ligger?
Mangelen på overdrevet, svært, svulstig?
Luksusfellenyansen av livet.
Altså: Skulle jeg selv skrive om å flytte på landet, ville jeg fokusert på hvordan det IKKE fantes fiberlinjer, at man måtte venne seg til biodo og spare i 10år for så å bruke alle sparepengene på renseanlegg, at plankene faller ned, at støvsugern, ehm, ikke virker.. trailerthrash-landet, forførende og vakkert, men ikke moro for andre enn
Knekkebrødbaking, prokrastinering, forfatternaboer, penneshopping og fancy oster kan vi alle le av. Le lettet av. Ravatn beskriver det livet jeg skulle ønske jeg levde på facebook, hvis forestillingevnen var bedre. Og hun gjør det liketil. Likandes.
Skriver lettbent nok til at jeg, sjokkerende, ler.
Ikke prøver hun å være morsom. Heller.
Eller. Hun er så finslepen at det framstår som om hun ikke forsøker. Finmotorisk. Elegante grep og vendinger. Her finnes ingen slitsomme - håhå hør denne vitsen.
Ingen krampeaktige artigheter.
Det ville blitt gudsjammerlig kjedelig standup.
Men i bokform, i essays, er det perfekt.
-------------------------------------------------------
Fra landsted/hus på landet til hytter.
Elster, Andresen, Dahl
- Per Schreiner (2017)
Kilde: eBokBib
Sjanger: Roman
Nominering? Ja
Others? Tone
Ære være eBokBib
Jeg har iløpet av høsten lest hele 3 Schreinerbøker. Årets og bakover, der den bakerste er en novellesamling, og best likt. Det mer fremmedgjort det bedre.
Likevel kan jeg se at han har utviklet seg gjennom bøkene
, moderert, flikket og normalisert.
Et Schreinermenneske anno 2017 er noe ganske annet enn det var i 2014. Fremdeles overtenkes, planlegges og vurderes det, manisk, kynisk, frenetisk, men årets hovedperson har ihvertfall tilnærmet normale relasjoner og omgir seg med mennesker. Reaksjoner og utsagn er kalkulert med best mulig utgang for forteller/hovedperson, men det resulterer denne gangen i en tilsynelatende, utvendig harmoni, der novellesamlingmenneskene støtet fra seg og forble alene.
Ensomheten kan ingen unnslippe.
Story:
Det handler om hytter. Og Arv.
Hvis du tror det høres kjent ut har du lest for mange Vigdis Hjorth anmeldelser,. Her er hyttene allerede fordelt. Det er mine og dine hytter, store og små hytter, på fjell, ved sjø. Historier om hytter. Historier til hytter. I den grad det forekommer søskenproblemer er det basert på hvem har stor, blankest eller mest moderne. Massivt er sjelden best, autentisk er bedre, utsikt vinner kongerriket. Egentlig vil ingen besøke disse hyttene, ihvertfall ikke de ektefellen har arvet.
Man trives best på sin egen. Men innrømmer det ikke.
- Hvis jeg må velge en favorittdag i året, vil dagen da vi drar hjem fra påskefjellet komme høyt på listen -
Det er svigermødre, gardinoppheng, tradisjoner, forventninger og irritasjoner. Underholdende. Og veldig gjenkjennelig. Universalnorsk og folkesjel. Sånn det er og sånn det burde være, (sier jeg som ifjor fant ut at jeg er den fødte norskenisse). Akkurat som man aldri bytter julegaver, selger man ikke hytta man arver. Igjen, luksusfellegreier, norskeveier, jeg tar for gitt at hyttesalg for å overleve bare skjer i andre land. Luksusfellen fungerer best når man fortrenger at man vet bedre.
Per Schreiner har også skrevet tv-serie sammen med Erlend Loe. Kampen for Tilværelsen. Denne ligger på HBO og anbefales varmt. Liking av Erlend Loe er ingen forutsetning. Alle høstens 3 Schreiners har jeg likt bedre enn Tatt av Kvinnen ( min favoritt Loe).
-------------------------------------
Neste bok ut skulle vært
Helga Hjorths Fri Vilje.
Det virker skjebnebestemt. Glidene overgang fra hytter og søsken. Åpningskapittelet i Juliusbiografien heter sogar Arv og Miljø. Det er bare det at jeg ikke har bestemt meg for hva jeg synes. Jeg likte boka. Hadde en formidabel leseropplevelse Var på forhånd frustrert over Vigdis' stadig mer latterlige fornektelser. Likevel har jeg ikke landet. Følelser og hjerne spiller ikke på lag.
Sparer den derfor til norskrunde to, eller tre.
Skal ting først henge sammen kan jeg like gjerne parre henne med Helga Flatland. Berøringspunkter en masse.
Navn, søsken og forskjellig syn på virkeligheta.
Moderne Familier..
2017 er så langt er gledelig norskeår.
Bedre enn ifjor. Er stort sett positiv til alt jeg har lest, og har en stabel jeg gleder meg til. Morten Øen, Tore Renberg, Lotta Elstad, Carl Frode Tiller, Gaute Sortland. Utover det er jeg åpen for forslag. På sakprosasida skal jeg ihvertfall lese Berlinerboka , Hompland og Martha Norheim, kanskje noe dikt, eller ihvertfall noveller.
Forslag, forslag, kom med dem..
Done!