Du Tilhører Meg (2013)
- Penny Hancock
Originaltittel: Tideline
Oversatt fra engelsk av: Lisa Vesterås
Første innlegg i den nyoppstartede serien:
Bøker man nevner fordi sitatet var godt.
Here we go:
Sonia bor ved Themsen i elvehuset hun vokste opp i.
Ved elven hun elsker og minnene hun ikke slipper unna.
Mannen og datteren vil flytte.
Sonia elsker huset ved elven.
Så banker unge Jez på døren, for å låne ei plate...
Olalala, den skitne, kalde elva og alt man kan gjøre på hjemmelagede flåter.
Det er galskap
, av den creepy og snikende typen som ikke holder orden på tid og kronologi - og ikke vises på utsida. Pene, glatte, veloorganiserte Sonja og huset ved elva, som mann og barn vil selge. Barndomshjemmet, fylt av minnene av han hun ikke glemmer. Lukta fra Themsen.
Jeg er svak for elvesymbolikk.
Trenger bare hint om svart råttenskap
, skumbølger mot sleip mur og jeg er med.
Når stemningen først er satt er jeg meget tilgivende og orker ikke engang nevne at denne gutten, var vel lettlurt og enkel å holde innesperret. At jeg egentlig burde blitt småkvalm av 40års Sonia og hennes småbiting i neddopede tenåringsøreflipper. (Herregud, han tror han blir låst inne pga et overraskelsesselskap??). Det gjør ingenting, for elva, er så kald og skitten, fylt av skrot og død. Tenke seg til at mannen vil selge elvehuset. Tenk der er han igjen, vil elske og snakke. Argh, så irriterende. Kan han ikke bare komme seg bort, så Sonia får ordnet opp i dette guttestyret. Vakre Jez. Pene Sonia.
Også han på flåta da. Fortids Seb.
Og hun alkoholikeren som leter etter nevøen. Mora.
The webs we weave, og hva gjør hun nå, Penny, med Sonia?
Den siste setningen ble til slutt det viktigste.
Sjangeren bærer med seg et løfte om en forløsende slutt, en twist og/eller overraskelsesmoment og jeg innrømmer at det var dette aspektet som til sist drev lesinga. Hvordan skulle forfatteren skrive seg ut av dette og likevel berge Sonia. Hvorfor ville jeg ha Sonia berget?
Det fortellertekniske og det psykolgiske holdt meg flytende
, men spenningen og slutten sank til bunns.
Sitatet? på s.94
Jeg tenkte på det hele påska:
- Etter at røykeloven kom, lukter ikke barene som barer lenger, men av rengjøringsmidler, biske og anklagende: å den tiden da alle våre synder ble svøpt i sigarettrøykens forsonende slør. -
Det er ei debutbok forresten.
Du Tilhører meg hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra Silke
Flere norske bloggere: Karin, Julie, Leserommet
Boka er nå ute på bookcrossingreise.
Første stopp feriehuset i midten.
Know your writer:
Penny er:
engelsklærer
, 3 barnsmor og nå
, etter denne debuten
, fulltidsforfatter.
Jeg venter meg store ting.
Sitatet viser vei.
Takk til Silke for lesereksemplar.