Cora Sandel
- Om Seg Selv
- Janneken Øverland (1983)
Mitt Bidrag i andre runde av:
Biografisirkelen
Kategori:Skribenter
- Den som ikke har lest mine bøker har intet lest.-
Denne gangen valgte jeg Cora Sandel
, aka Sara Fabricius. Ei dame som har fascinert meg
helt siden jeg for noen år siden leste Kranes Konditori.
Født i Kristiania i 1880. Oppvokst i Trømsø. Død i Uppsala i 1974.
25år gammel flyttet hun til Paris for å male, levde kunstnerlivet der i 15år og debuterte ikke som forfatter før hun var 46 - og da under pseudonym.
Dette var alt jeg visste på forhånd, som er et solid grunnlag sammenliknet med hva jeg visste om mitt første biografisirkeloffer, Tommy Lee.
Biograf Øverland sier:
- Det er i hovedsak Cora Sandel selv som kommer til ordet, gjennom utdrag fra romaner, noveller, kortere tekster, gjennom brev og manusfragmenter. Selv om alle de tekstutdragene som brukes i denne boka er autentiske, er ikke det bildet som kommer fram av mennesket og forfatteren autentisk. Portrettet av en person kan aldri bli en personen. Men dette er mitt portrett av henne, slik det har vokst fram gjennom mange års samliv med tekstene hennes. -
Hun fortsetter med at hun har tatt utgangspunkt i Coras tanker og skriverier rundt kvinner og kvinners situasjoner og rundt selve skriveprossessen. Kvinnen og kunsten - slik de framstår i Sandels tekster.
Forordet,
var den største overraskelsene: Jeg hadde gått ut ifra at - om seg selv - betydde at dette var en selvbiografi, og ble først litt snurt over dette grepet som jeg umiddelbart hadde motforestillinger imot - fordi klipping, liming og selektive utvalg av tekst som passer inn i den forhåndsvalgte problemestillingen aldri vil vise noen annen sannhet enn det klipperen vil du skal se. Samme som Øverland sa? Ok da, - portrettet som aldri kan bli personen, Øverlands portrett - og det like greit å komme over dette aspektet med engang, dessuten gjelder jo dette alle biografier - også selvbiografiene, der objektet selv, i verste fall uten innsikt og perspektiv (minihoste til Tommy) surfer og deler selektive (og uviktige) livsfragmenter.
- og vi gjør det hvergang vi skriver, tolker, anmelder og omtaler.
- og blogger
- og jeg kommer til å gjøre det her
Et skamløst, subjektiv og selektivt utklipp av andres selektive utvalg
, slik er reisen gjennom litteraturen, ord på ord, bok på bok, tolkning av tolkning.
Irritasjonen var kortlivet
, for fremdeles i forrordet og kun på side 10
var jeg allerede forelsket i Cora Sandel.
Grunnet et intervju i Arbeidermagasinet 1939, som er et av svært få hun ga
og som overskygget resten av boka.
Fordi jeg er besatt av pseudonymer?
Forfatter Sandel:
- Det er en besynderlig norsk foreteelse som består i at forfatteren, foruten å skrive så godt han kan, også skal opptre utenfor teltet, demonstrere sin person og kommentere sig selv. Det samme gjør akrobaer, slangemennesker, sterke menn og klovner.
(ikke helt sikker på om at dette er et norsk fenomen, selv i 1939)
Forfatterne i Norge besvarer absurde spørsmål - hvad de vilde gjøre om de fikk Nobelprisen eller stod i spissen for et forlag, hvolken dere største opplevelser er o.s.v. De tegner sitt selvportrett. De uttaler seg både hist og her hvad de mente når de skrev. Det heter seg at de på denne måten - får publikum i tale - . Naturligvis heter det også det, det er - reklame. Nødvendig reklame.
Jeg har aldri kunne forlike meg med det. Motvillig og så knapt som mulig har jeg svart på spørsmålene.
Reklame er nødvendig. Kraftig reklame til og med. Men jeg synes den påhviler dem som kjøper og atter selger vårt produkt. Og skal vi på død og liv besørge den selv, vilde jeg finne det rimeligere, ja redeligere å rykke in annonser i avisene: Kjøp mine bøker: De er de beste. Det brukes ikke. En skal gjøre sin lille piruett.
For egen del har jeg aldri ønsket å se forfattere eller få glimt av dem utenom deres verk, hvor høit jeg enn elsket dette. Det er mulig at det henger sammen med mitt lange liv i andre land, men også før jeg selv begynte å skrive stod det meg klart at det vesentlige hos dem, det de kundeg og vilde gi mig av samnne verdier, det fant jeg i bøkene deres, renset og slaggfritt.
(Amen)
Og anonymitet er ikke feiget uten når den misbrukes til lave formål. Derimot kan den være en stor ydmykhet foran oppgaven, en trang til å binde an med den, om mulig vokse med den, uforstyrret og i det stille.
Jeg kjennes land hvor det ikke snuses etter privatliv i alt som skrives. Det høres visst utrolig, men det er så. Hvor det ikke dras paralleller mellem forfattere og egen eksistens og hans diktede personers.
Dårlig reklame er det kanskje når jeg påstår, at jeg ikke har gjennemgått riktig alt, jeg skrev om. Og at figurene mine ikke er portretter hverken av mine nærmeste eller av mine venner. Så enkel er mekanikken ikke, når det gjelder diktete personer. Til syvende og sist kan jeg trygt si det. Gjennemsnittsleseren går enda hjem og tenker sitt.
Hun konkluderer
med at Norge er et lite land, bruker sågar ordet Molboe, og gjetter at land med større folketall har annet å tenke på enn forfatterliv. Forøvrig er hun også sterkt opprørt over forlagenes praksis med at alle bøker skal være klare til julesalget, og hvordan dette pårviker forfatterens økonomi hvis boka ikke er ferdigstilt, enten hastverksarbeid eller sult. Hun sier selv at hun i perioder levde - ikke av å skrive - men av å pantsette skrivemaskinen, som hun løste ut igjen når hun fikk solgt noen noveller, for å gjenta runddansen når pengene var borte. Ikke så rart da at hun er opptatt av forfatteres/kunsteres kår, reklame og ting man må fornedre seg til for å selge bøker.
Det morer meg at Cora så dette som et særnorsk problem i 1939, en ting som er sikkert er at nå - 74 år senere - har disse piruettene hun mener forfatterne må gjøre for å selge bøker - nådd hele verden.
Julesalget. Høstlista. Reality-tv. Mediastunts.
Alt er offentlig. Intet hellig.
Selv skjermet hun privatlivet og skrev bak pseudonymet Cora Sandel i 50år.
Det var forordet, og egentlig alt jeg trengte å vite om forfatteren.
Selve boka
er på knappe 200s, inkludert bilder og tekstutdrag.
Hovedvekten ligger som nevnt på kvinner, kvinneliv versus kunstner og kunstnerliv. Hvordan disse to kombineres, ofrene på veien (mann og barn) og skapelsesprosessen., men vi får også glimt inn i barndom/ungdom, malerliv i utlandet, ekteskap/barn og samtida.
, både når det gjelder mottakelsen av bøker og forhold til forlag.
Brevene mellom Sandel og Harald Grieg (dir.Gyldendal) var blant favorittutdragene.
- i 1946 går Gireg faktisk tilbake på en av sine gamle kjepphester, og innrømmer at bøker, bl.a Kranes Konditori, også kan selges etter jul, men han understreker at det bare er i perioder når det selges mye bøker. -
Øverland om forfatterskapet:
- Det er konfliktene i forholdet mellom kvinne og mann som danner grobunn for Cora Sandels kreative arbeid. Men det er også lengselen mot noe annet mot en tilstand av mennesklig harmoni og kjønnsmessig likevekt som er drivkraften i tekstene.-
Hun mener også å ha oppskriften på den typiske Sandelkvinne:
- En voksen, nokså alminnelig kvinne, som lever et nokså alminnelig liv, men har et rikt indre liv, eller i det minste en lengsel mot noe som ligger utenfor det livet hun selv fører. I det daglige gjør hun så godt hun kan, uten store sprell, men hvis en plutselig anledning byr seg, har hun et indre potensial som kan føre henne langt utover de grensene hverdagen hennes setter. - Kun en utblåsing - eller fullt brudd.
Det vies mye tid til hovedverket, triologien om Alberte, og jeg må innrømme at jeg skumleste mange av disse tekstutdragene. Alberte og Jakob er allerede plassert lett tilgjengelig på nattbordet og selv om de blanke arkene nå allerede er droodlet, er det greit å begrensee skaden og hegne om den subjektive øyeblikksfølelsen, man er da en blogg med leseropplevelse i sentrum. Fortrengningen av mesterverks tilblivelser forverret/forsinket ved barnefødsler, Albertes kreative problemer og mannen hun må kvitte seg med for å blomstre som kunstner (eg, akkurat som Cora), er allerede igang.
Verdt å nevne:
Cora Sandels forhold til seksualitet, kvinnesak og alderdom.
Hun ble tross alt nesten 94, og tekstutdragene Øverland har valgt ut viser både resignasjon, vemod og sinne over alt alderdommen bringer med seg, usynlighet, sykdom, umyndigjøring osv.
Myrstråtungt.
- at hun flere ganger ikke godkjente oversettelser hvis hun følte språket var for dårlig
, og ikke minst den gangen hele presens-bøker var blitt gjort om til preteritum
- at novellene hennes ikke var like anerkjent i samtid og forlag som romanene
Cora Sandel hos tanum.no
Min er kjøpt på loppis,
, og vil etterhvert bli bookcrosset, (link blir lagt til senere)
Biograf Janneken Øverland kan du lese om på wiki.
Know your writers thoughts.
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet må du trikse litt.
-----------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
QUEEN OF SHEEBA
, bemerkelsesverdige kvinner, eller Sisters are doing it for themselves, bare sånn at vi har en unnskyldning til å skaffe oss den nye Kleopatraboka, eller få med oss det siste om Marie Curie, Thatcher eller Hilary
Bloggdato er 15.oktober.
Samlesiden med øvrige kategorier, past/future.