Når man løper istykker utstyret sitt. Dette Asicsparet veier mindre enn 200g, sitter som et skudd, er de mest behagelige jeg noengang har eid - og må være laget av liksomgummi. Knappe 150km løpt og de holder allerede på å falle fra hverandre - både såle og sidemesh. Enten er jeg for tung for asfaltløping i lette sko, eller så er dette nok en scam fra den udugelige jukseindustrien som vil at jeg skal kjøpe 3 par i året.
Siden sist:
Har jeg grublet, løpt og tatt til meg alle råd og formaninger
, fra kommentarfelt og gamle bloggposter.
Viktigst: Astrid: Spis sjokolade, slapp av og slutt med sutringa.
, i tillegg til at jeg bør ha et solid grunnlag av turer over 20, minst en over 30,
, + hodet fullt av positive tanker og jernvilje.
Siden det strengt talt er for sent å gjøre noe både med baseturer over 20 og personlighet, konsentrerer jeg meg om Astrids råd, som vil si, at jeg i vannrett stilling spiser store mengder sjokolade mens jeg prøver å å unngå krisemaksimering. Det krever døgnet-rundt-konsentrasjon.
2 Langturer har det blitt.
1 på 25km og 1 på 30km.
, skal vi være pinlig nøyaktige, som vi like gjerne kan, man kan jo hverken stoppe klokka i tissepauser eller lure til seg ekstrameter i selve løpet, er tallene, 24,6km og 29,5km. See? Det er der den elendige psyken kommer inn, er det mulig å jukse, griper jeg sjansen med begge hender. Hadde det ikke vært for elektronsike måleinsturmenger hadde jeg sikkert løpt 10km runder og hver gang påstått, også for meg selv, at de var på nesten 15km.
Første tur
25.aug 24,60km - (7,09/km) (På beina 26,13km)
Mellom Eidsvoll og Minnesund.
Det inkluderte hele 32min gange = alle oppoverbakker etter 8km.
Bortsett fra stekende sol og null vind gikk det som en lek fram til nettopp 8km. Tok det helt med ro og greide å holde farten rundt 6,30 selv i nedoverbakkene. Stoppen på 8 var planlagt og nødvendig. Ingen løper opp kirkebakken.
Pigg, sprek og gående. Store trær, endelig skygge og bare 17km til mål (?).
Problemet kom på toppen, da jeg skulle løpe igjen. Det brant plutselig under fotsålene (varmen + for tynne såler). Sved i endene på de forbyggende plasterne. I hele den slake hellingen opp til 11. Og på de neste 2 kilometerne, ble alt av viljestyrke brukt opp.
13km. Plantet rompa rett på asfaltfortauet og dro av sko og sokker. Digre blemmer istedet for lilletær og etter to runder av og på med sko hadde jeg ikke noe annet valg enn å fjerne plaster og håpe det gikk hull av seg selv.
(turte ikke fikle med de selv - etter betennelsestyret ifjor).
De resterende 12km ble en blanding av auauhumping og oppovergåing.
Som illustrasjon brukt jeg 10min opp den 800m+ bakken til startpunktet
og over 17min ned, etter endet endt tur.
Merknader: Altfor varmt
, og hvis jeg ikke trekker meg fra løpet skal jeg ihvertfall ikke løpe i Asicsene.
Pent er det ihvertfall opp kirkebakken. Tenker meg både Wergeland, Camilla og de 4 store har vandret under disse trærne.
If at first you don't succeed
Andre forsøk.
31.aug 29,50km, (6,42/km)
Løype: SAS Runden. (flatt flatt flatt)
Elendig timing. Dobbel førtiårsdag kl.17:00 og vi kom oss ikke ut døra før 12. Ingen fikk snakke til meg, motivasjonen var for dårlig og alt ville blitt tatt som velkomment forslag til alternativ aktivitet. Den eneste måten å få til både langtur og fest på var å løpe først
, party second.
Ønsket bonuseffekt = verdig modenhet, edruelighet og tidlig hjem. Sist jeg feiret førtiåringer gikk det 2 uker før psyken var normalisert og slikt har man ikke tid til når det er under 3 uker til maraton.
På plusssiden fossregnet det.
Jeg valgte de tyngste skoene (Adidas Ride), stappet 1/3 overmoden banan + 3 tørka aprikoser i lomma, førstenevnte var et griseri uten sidestykke, 2 småflasker vann + 2 med maxim sportsdrikk, og off og ut på tur.
Spiste alt, drakk halvparten.
Minus et ufrivillig klokkestopp på 4,40, pga for høy musikk og sure passerende syklister, som ikke skjønte nødvendigheten av å løpe midt på gangstien under vannflaske/beltejustering. Var bare flaks at jeg merket at jeg hadde bumpet stopp-knappen, og enda mer flaks at jeg har løpt første del av denne runden nok ganger til at jeg kjenner nøyaktig kilometermålinger pr. landemerke. Jeg vet derfor at jeg var gps-løs i nøyaktig 1,42km. Du skal ikke se bort fra at dette reddet meg, hjernen brukte så mye tid på å legge sammen klokkedistansen med 1,42 at jeg var kommet helt til 15 før ting vippet over i twilight zone.
På ganske nøyaktig 15km løsnet den venstre skolissa, da hadde jeg løpt opp de 2 bakkene fra Jessheim uten problemer og var godt inne på flata, svært tilfreds med regn og halveis. Så stoppet jeg for å knytte, og fant ut hvordan det egentlig var fatt. Bena nektet å utføre gå/bøye bevegelser og jeg måtte ned i knestående for å få fikset helveteslissene. Goodbye flyt. Holdt under anstrengelse samme fart til 20, mens jeg telte hver meter og lot meg overvelde av hvor langt det var igjen. På 21 kjørte 8k forbi.
De siste 10 skulle, svært ill advised gå fram og tilbake rundt dusjen. Fiklet med vannflaska, fikk den ikke på plass og stoppet.
Fra en av åtterne:
Stoppet og greide ikke å gå så mye som et skritt. Måtte tøye, bøye og tvinge bena inn i gåmønster. Prøvde igjen, nektet, stoppet, og prøvde, stoppet og ga opp.
Ny plan var minuttoppdeling. Løpe 10, gå 1, løpe 9, gå 1, løpe 8 osv. Dette gikk fort over til 2min gåing. Det tok 1 minutt for beina og omstille seg mellom disiplinene. Herregud hvor meterne sneglet seg fram, og herregud hvor teit det var å legge de siste 10 fram og tilbake foran dusjdøra. Ikke bare måtte jeg passere de samme folka flere ganger men dørfristelsen kidnappet hele hjernen.
På 29 kom hijack nr.2. Maxim og magesyra. De siste 500m ble en spurt til døra og en kamp mot offentlig ydmykelse. Det var en seier i seg selv at jeg rakk fram i tide. Sikkert den eneste grunnen til at jeg fremdeles er påmeldt.
Merknader:
Jevn fart - pr.5km.
32,59, 32,35, 32,32, 32,18 - oops 35,17
& så var det slutt, 22,12 på de siste 3
, og de siste 2 mangler pga klokketullet.
Maraton starter tydligvis etter 21, ikke 30 som alle sier.
Det blir tunge, 12mm, Adidas Ride på løpsdagen.
Pulsen er lav nok på 6,30 til at jeg småfryser i regn.
Ahh, og vi kom 1,5t før sent til festen.
Akkurat i tide til Sushi og akkurat så sent at vi kom oss hjem med verdighet.
Til stor glede for øvrige partygjester som jeg mistenker begynte å bli ganske lei dopaminvraket som ikke kunne stoppe maratongnålet. Noen ganger, må man bare overse de blanke blikkene og glede seg selv. Har jeg først brukt 3,5t av mitt påstått korte liv på veialangs, forbeholder jeg meg retten til å fortelle om
HVER KILOMETER.
Yndlingscapsen min, mistet på cafe, dusør loves!
Yndlingshunden, farlig og ustabil, holder badguys og elg på avstand.
Hele uka:
21.aug 08,00km Hjemme/Eidsvoll m/hund (6,12/km)
23.aug 12,12km Hestestien/Eidsvoll (6,17/km)
25.aug 24,60km Minnesund/Eidsvoll (7,09/km)
27.aug 08,48km Hestestien/Hjem m/hund (7,36/km)
29.aug 08,00km Hjemme/Eidsvoll m/hund (6,08/km)
31.aug 29,50km SAS Runden (6,42/km)
Idag, som igår blir det løpefri!
, deretter åttere, så en siste langtur
, når begynner man å hvile?
Siden sist:
Har jeg grublet, løpt og tatt til meg alle råd og formaninger
, fra kommentarfelt og gamle bloggposter.
Viktigst: Astrid: Spis sjokolade, slapp av og slutt med sutringa.
, i tillegg til at jeg bør ha et solid grunnlag av turer over 20, minst en over 30,
, + hodet fullt av positive tanker og jernvilje.
Siden det strengt talt er for sent å gjøre noe både med baseturer over 20 og personlighet, konsentrerer jeg meg om Astrids råd, som vil si, at jeg i vannrett stilling spiser store mengder sjokolade mens jeg prøver å å unngå krisemaksimering. Det krever døgnet-rundt-konsentrasjon.
2 Langturer har det blitt.
1 på 25km og 1 på 30km.
, skal vi være pinlig nøyaktige, som vi like gjerne kan, man kan jo hverken stoppe klokka i tissepauser eller lure til seg ekstrameter i selve løpet, er tallene, 24,6km og 29,5km. See? Det er der den elendige psyken kommer inn, er det mulig å jukse, griper jeg sjansen med begge hender. Hadde det ikke vært for elektronsike måleinsturmenger hadde jeg sikkert løpt 10km runder og hver gang påstått, også for meg selv, at de var på nesten 15km.
Første tur
25.aug 24,60km - (7,09/km) (På beina 26,13km)
Mellom Eidsvoll og Minnesund.
Det inkluderte hele 32min gange = alle oppoverbakker etter 8km.
Bortsett fra stekende sol og null vind gikk det som en lek fram til nettopp 8km. Tok det helt med ro og greide å holde farten rundt 6,30 selv i nedoverbakkene. Stoppen på 8 var planlagt og nødvendig. Ingen løper opp kirkebakken.
Pigg, sprek og gående. Store trær, endelig skygge og bare 17km til mål (?).
Problemet kom på toppen, da jeg skulle løpe igjen. Det brant plutselig under fotsålene (varmen + for tynne såler). Sved i endene på de forbyggende plasterne. I hele den slake hellingen opp til 11. Og på de neste 2 kilometerne, ble alt av viljestyrke brukt opp.
13km. Plantet rompa rett på asfaltfortauet og dro av sko og sokker. Digre blemmer istedet for lilletær og etter to runder av og på med sko hadde jeg ikke noe annet valg enn å fjerne plaster og håpe det gikk hull av seg selv.
(turte ikke fikle med de selv - etter betennelsestyret ifjor).
De resterende 12km ble en blanding av auauhumping og oppovergåing.
Som illustrasjon brukt jeg 10min opp den 800m+ bakken til startpunktet
og over 17min ned, etter endet endt tur.
Merknader: Altfor varmt
, og hvis jeg ikke trekker meg fra løpet skal jeg ihvertfall ikke løpe i Asicsene.
Pent er det ihvertfall opp kirkebakken. Tenker meg både Wergeland, Camilla og de 4 store har vandret under disse trærne.
If at first you don't succeed
Andre forsøk.
31.aug 29,50km, (6,42/km)
Løype: SAS Runden. (flatt flatt flatt)
Elendig timing. Dobbel førtiårsdag kl.17:00 og vi kom oss ikke ut døra før 12. Ingen fikk snakke til meg, motivasjonen var for dårlig og alt ville blitt tatt som velkomment forslag til alternativ aktivitet. Den eneste måten å få til både langtur og fest på var å løpe først
, party second.
Ønsket bonuseffekt = verdig modenhet, edruelighet og tidlig hjem. Sist jeg feiret førtiåringer gikk det 2 uker før psyken var normalisert og slikt har man ikke tid til når det er under 3 uker til maraton.
På plusssiden fossregnet det.
Jeg valgte de tyngste skoene (Adidas Ride), stappet 1/3 overmoden banan + 3 tørka aprikoser i lomma, førstenevnte var et griseri uten sidestykke, 2 småflasker vann + 2 med maxim sportsdrikk, og off og ut på tur.
Spiste alt, drakk halvparten.
Minus et ufrivillig klokkestopp på 4,40, pga for høy musikk og sure passerende syklister, som ikke skjønte nødvendigheten av å løpe midt på gangstien under vannflaske/beltejustering. Var bare flaks at jeg merket at jeg hadde bumpet stopp-knappen, og enda mer flaks at jeg har løpt første del av denne runden nok ganger til at jeg kjenner nøyaktig kilometermålinger pr. landemerke. Jeg vet derfor at jeg var gps-løs i nøyaktig 1,42km. Du skal ikke se bort fra at dette reddet meg, hjernen brukte så mye tid på å legge sammen klokkedistansen med 1,42 at jeg var kommet helt til 15 før ting vippet over i twilight zone.
På ganske nøyaktig 15km løsnet den venstre skolissa, da hadde jeg løpt opp de 2 bakkene fra Jessheim uten problemer og var godt inne på flata, svært tilfreds med regn og halveis. Så stoppet jeg for å knytte, og fant ut hvordan det egentlig var fatt. Bena nektet å utføre gå/bøye bevegelser og jeg måtte ned i knestående for å få fikset helveteslissene. Goodbye flyt. Holdt under anstrengelse samme fart til 20, mens jeg telte hver meter og lot meg overvelde av hvor langt det var igjen. På 21 kjørte 8k forbi.
De siste 10 skulle, svært ill advised gå fram og tilbake rundt dusjen. Fiklet med vannflaska, fikk den ikke på plass og stoppet.
Fra en av åtterne:
Stoppet og greide ikke å gå så mye som et skritt. Måtte tøye, bøye og tvinge bena inn i gåmønster. Prøvde igjen, nektet, stoppet, og prøvde, stoppet og ga opp.
Ny plan var minuttoppdeling. Løpe 10, gå 1, løpe 9, gå 1, løpe 8 osv. Dette gikk fort over til 2min gåing. Det tok 1 minutt for beina og omstille seg mellom disiplinene. Herregud hvor meterne sneglet seg fram, og herregud hvor teit det var å legge de siste 10 fram og tilbake foran dusjdøra. Ikke bare måtte jeg passere de samme folka flere ganger men dørfristelsen kidnappet hele hjernen.
På 29 kom hijack nr.2. Maxim og magesyra. De siste 500m ble en spurt til døra og en kamp mot offentlig ydmykelse. Det var en seier i seg selv at jeg rakk fram i tide. Sikkert den eneste grunnen til at jeg fremdeles er påmeldt.
Merknader:
Jevn fart - pr.5km.
32,59, 32,35, 32,32, 32,18 - oops 35,17
& så var det slutt, 22,12 på de siste 3
, og de siste 2 mangler pga klokketullet.
Maraton starter tydligvis etter 21, ikke 30 som alle sier.
Det blir tunge, 12mm, Adidas Ride på løpsdagen.
Pulsen er lav nok på 6,30 til at jeg småfryser i regn.
Ahh, og vi kom 1,5t før sent til festen.
Akkurat i tide til Sushi og akkurat så sent at vi kom oss hjem med verdighet.
Til stor glede for øvrige partygjester som jeg mistenker begynte å bli ganske lei dopaminvraket som ikke kunne stoppe maratongnålet. Noen ganger, må man bare overse de blanke blikkene og glede seg selv. Har jeg først brukt 3,5t av mitt påstått korte liv på veialangs, forbeholder jeg meg retten til å fortelle om
HVER KILOMETER.
Yndlingscapsen min, mistet på cafe, dusør loves!
Yndlingshunden, farlig og ustabil, holder badguys og elg på avstand.
Hele uka:
21.aug 08,00km Hjemme/Eidsvoll m/hund (6,12/km)
23.aug 12,12km Hestestien/Eidsvoll (6,17/km)
25.aug 24,60km Minnesund/Eidsvoll (7,09/km)
27.aug 08,48km Hestestien/Hjem m/hund (7,36/km)
29.aug 08,00km Hjemme/Eidsvoll m/hund (6,08/km)
31.aug 29,50km SAS Runden (6,42/km)
Idag, som igår blir det løpefri!
, deretter åttere, så en siste langtur
, når begynner man å hvile?