I Juli/August leste jeg 15 bøker. (10 i juli, 5 i aug)
Lesetørken som forduftet i slutten av juni er historie for denne gang. I juli var jeg så umettelig på ny litteratur at jeg hamstret både forfatterskap og tematikk. Jeg lot amazon lede og anbefale, zummet rundt på internettet, leste tidskrifter, blogger og utenlandske aviser. Wide open for inntrykk og inspirasjon. Fra blomst til blomst, bok til bok. Uinteressert i den norske bokhøsten, bøker allerede i hus og kryssverdi.
I sommer har jeg gitt blaffen og tatt lystlesingen til nye høyder. Assosiasjoner er stikkordet, av den sidelengse diagonale typen. Før eller senere må jeg selvfølgelig ta til vettet og bli en seriøs og loppisinspirert off-the-shelf leser igjen, men ikke ennå. Ikke før det kommer av seg selv.
Stikkord for sensommeren:
Usedeligheten:
Det begynte med Tampa, og fortsatte med The End of Alice.
Tampa, grombok om vakre Celeste på ungguttrov og Alice, om en fengslet pedofil og en brevskriver. I all sin iver etter å sjokkere har Tampa still ingenting å stille opp med mot Alice, som lekte med hjernen og lurte meg sånn på slutten at jeg ennå ikke er helt klar over hva som skjedde og hva jeg burde føle. Jeg gikk gjennom hele spekteret. Undring, disgust, håp, frykt og medlidenhet. Tror jeg endte på urettferdighet. Boka er skrevet av A.M.Homes som iår vant Women's Prize for Fiction for boka May We be Forgiven
, som jeg håper å få lest iløpet av september
, og jeg er heller ikke ferdig med pedofilien.
Meg Wolitzer: (wiki)
Et nytt amerikansk forfatterbekjentskap jeg ramlet over pga utrettelige amazonanbefalinger. De var helt overbevist om at 2013boka The Interestings var som skrevet for meg, men den var splitter ny og dyr - og jeg er periodegjerrig. Valgte derfor istedet den billigste av utgivelsene hennes, The Wife, samtidig med at jeg bestilte den eneste de hadde på biblioteket, The Position. Da disse var ferdiglest og amazon fremdeles maste om The Interestings, ga jeg etter - på salg.
Gjerrigknarking aside:
- Meg var interesting og jeg er amazons lydige slavepike.
Jeg skal ikke si så mye mer om disse bøkene, det er så sjelden at jeg leser tre av samme forfatter i løpet 2 måneder at hun fortjener en egen omtale
, men kort oppsummert handler:
The Wife om ei dame på 60 som planlegger å gå fra sin berømte forfattermann
The Position om barna til et par som skrev ei berømt selvillustrert sexbok på syttitallet
The Interestingsom ei gruppe ungdommer som møtes på kunstnerisk sommercamp, og resten av livet.
Jeg er absolutt ikke ferdig med Wolitzer
, resten av forfatterskapet skal leses (i vinter).
Rike Asiater:
Filthy Rich versus Crazy Rich.
Sistenevnte er behørig dokumentert
og nr.1 er omtalt nok i bloggverden til at jeg ikke trenger utbrodere.
Til tross for at Filthy har en myrstråslutt av det meget sjeldne slaget = hjerteskjærende vakker, hadde jeg større glede av Crazy Rich Asians. Overdådig og så langt over the top at det ble uvirkelig eventyr. Onkel Skrue og Versailles. Ingen skriver chiclit eller underholdningslitteratur med så overdrevet rikdom, Kevin Kwan påstår han speaks the truth (?).
How to get Filthy Rich in Rising Asia er i sammenlikning perleren fiksjon.
, med mål, mening og poenger. Den vil fortelle noe
, det blir som å sammenlikne Kjærstad og Knausgård.
Og derfor i serien uleste blogginnlegg fra bloggens anonyme opprinnelse, som ingen leser, presenteres denne gangen nettopp Jan Kjærstad. Kongen av Europa. Husk at regelene krever at du må klikke og kommentere - med dybde.
Det sier seg forresten selv at jeg må lese den tredjeboka om rike asiater.
Bookernominerte Five Star Billionaire.
Yes m'am.
Kun fire bøker var non us/uk.
Biografisirkelboka om Cora Sandel, Aslaks Norske Spion, (anonym og småkjedelig), Filthy Rich fra Pakistan og Mikael Niemis Fallvann.
Nå er det jo sånn at den eneste Niemeiboka jeg hadde lest forut var Populærmusikk fra Vittula, som er så formidabel og morsom at det er umulig og ikke måle, sammenlikne og tenke wirkolahopp. Fallvann var ikke i nærheten av Vittula, men ok likevel, selv om jeg mistenker at det som grep meg mest var at den var marerittversjonen av mitt eget vårlige demningsdrama. Alt som kunne ha skjedd i dalen, skjedde i boka, i mye større skala selvfølgelig, vår demning er bare legoutgaven av bokas industrivariant
- dessuten gikk alt bra i virkelighetsversjonen -
Hva har jeg glemt da?
Jo, Flavia nr.2, Connelly nr.10
, Rawlings første voksenbok, The Casual Vacancy
, og ikke minst Amy Falls Down, av for meg, ukjente Jincy Willett. Ei overraskende poengtert og fornøyelig bok om ei avdanka forfatterinne som slår hodet i et fuglebad, blir intervjuet i ørska og får et karriereoppsving. Den falt av mot slutten, men var et impulskjøp, full av media, forlags og litteraturharseleringer, vel verdt hver kindlekrone.
- & that makes 15.
- minus juliboka i 1001sirkelen som jeg avbrøt etter tre kapitler.
Tallenes Tale:
Oversikt over alt jeg skal lese i 2013.
So far so good!
med bakgrunn i 2013 lista (over)
- 1 av 20 Nobel /Booker/Nordiskvinnere lest. (lister kommer)
- 1 av 5 nye og fjerne land.
- 7 av 11 Otherworld lest. (2010/2013 sammenlagt)
- 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2013 sammenlagt)
- 10 av 26 Michael Connelly
- 4 av 20 1001-Bøker lest.
- 2 av 12 litterære/kulturelle arrangement.
- 0 av 2 Diktsamlinger lest.
- 0 av 2 Irene Nemirovskij lest
- 0 av 2 bøker jeg fikk til jul (Hollbækk og Waal)
- 43 av 100 Totalt lest. (liste)
- 22 av 43 Bøker omtalt.
Dette har jeg lest.
--------------------
- 6 kindle, 6 papirbøker, 3 lydbøker
- 8 kvinner. 7 menn.
- 6 fra biblioteket. 7 kindleinnkjøpt. 2 fra loppis.
- 4 på norsk. 11 på engelsk
- Representerte land: Norge, USA, England, Pakistan, Finland
- 3 krim. 1 biografi.
- 2 oppfølgere
- Hele 8 nye forfattere
- 3 bøker fra en og samme forfatter.
Framdrift?
2 bittesmå kryss. 1 for Connelly og et rødmende skamfullt for Tåpene.
Det kan se ut som om hjernen allerede har begynt å forbrede seg til 2014. Det året alle målsetninger skal oppfylles, resten av 2013 blir derfor kun beregnet som trening for neste år.
Same Same Same.
Kindle fortsetter sin kraftig frammarsj, noe som automatisk drar opp engelskandelen. Har ennå ikke kommet dit at jeg leser norske e-bøker. Hovedgrunnen er sannsynligvis gjerrigknarkfaktene. Riktignok gjøkalvdanser jeg rundt amazon, pusser min kindle kjærlig og blank, mens jeg blunker, som Jeannie (everybody loves) og har boka på brett nesten før jeg har tenkt lystlesetanker
, men det finnes bakdeler.
Disse inntreffer først etter du har lest ut boka, og har derfor null effekt på kjøpefingeren. Aber: Etter siste side - ikke kan du låne den bort til naboen, ikke bookcrosse eller gi vekk, og ikke kan den skryteoppstilles i bokhylla. Da jeg ser ut til å ha vokst av meg lysten til å lese bøkene flere ganger - ligger de bare der i clouden - til ingens glede og nytte. Jeg velger meg idealismen. Overbevist om at allerede i 2014 blir det lov til å låne bort e-bøkene sine, ubegrenset, til hvem man måtte ønske, hvor mange ganger som helst.
It's the only way. Jose.
Last words:
Jeg er svært fornøyd med juli/august!