OSLO MARATON - 9 DAGER IGJEN

Nord Fløyta i det ene solskinnsøyeblikket på hele turen - heldigvis.
, og se jeg hviler meg - halveis - og filosofisk.


Gårsdagsmosjon 12km  (på beina 13km)
Løype Tur/Retur Fløyta.

Når man endelig våkner opp til overskyet og tilnærmet normalt høstvær må man benytte sjansen, selv om man er småsyk, har vondt i hofta og alle påstår at det eneste man skal gjøre uka før maraton er å hvile. Ekspertene sier at jobbene nå er gjort og de siste 2 ukene er hviling og opplading. (haha)

Det er selvfølgelig da man blir syk!
Takk meg senere. Slettet nettopp 3 endeløse avsnitt ned syke og skadeprat. Hofta, kneet som skar seg på forrige langtur og halsen som er så vond at jeg sliter med å snakke. Jeg har omsorg og tar ansvar, istedet for alle paniske syke og smertedetaljer får det blir stikkord: Hofte, kne, lår, asfalt, nedoverbakker, overdrivelser, paracet, hovne kjertler, korsrygg, snørr, isjias, tøying, it-bånd, hodepine, slapphet, tidsnød, hoste, bokbloggtreff, dundra, skitform, krise, maraton. DONE.

Moving on:
Igår var formen bedre og været perfekt. Overskyet under trimmen. Sol i pausene. Over 2t brukte vi på disse 13 kilometerne. 100% idyllisk. 0% rekreerende - men slikt kan man ikke vite på forhånd.


Skal man først ta endeløse solskinnspauser på toppen etter det viktig at man dokumenter og tar bilder av hverandre. Devildog er en kløpper med kamera - og til å rulle seg i saue, heste og elgskit. Dessverre er han også svært komplisert og sammensatt - igår, ca en time etter dette ubekymrede bilde, tråkket han på noe vondt (skarp stein/homle) mens han så på en hest, så nå er han nok engang livredd hester, alle hester - ting som lukter hest, steder hester har passert, og der det var hester ifjor - eller forfjor. Sukk.



Siden sist:
(dette har jo egentlig vært ei hvileuke)

• 3.sept  3,66km  -  Hjemme/Halveis til Eidsvoll
• Vet ikke om jeg skal skylde på meg eller dyret, men det var varmt 25+, og beina var bly etter 30km 3 dager tidligere. DD dro mot grøfta etter usynlig vann, tunga slepte i asfalten og jeg dro og lokket. Ga opp på en bussholderplass og ringte 8k. Bein og hund var like lykkelige.
• 5 sept  8,01km  -  Hjemme/Eidsvoll  -  (5,54/km)
• Nytt forsøk, bedre vær og mye senere på kvelden. Uten hund. Uthvilte bein.
• 8.sept  22,0km  -  M'Bay/Setreveien/Hammerås/Eidsvoll. (6,52/km)
• Siste langtur før løpet. Kanskje burde den vært lengre. Kanskje skippet. Denne turen får skylda for hofteproblematikken, selv om det bare var toppen av isberget, og har kommet snikende over lang tid. Gikk opp de bratteste bakkene - ca 1km (12min), inkl, en rotesegbortbakke, der jeg havnet på en gudsforlattsti, under E6brua og måtte ringe hjem ifall noen lå i buskene. Paranoiaen sitter løst.
• Næring jeg har øvd på: Tørkede aprikoser, maxim sportsdrikk og bananer.
• Lange hundeturer?  2 på 6km. 1 på 8km - og diverse småturer. 
• Ting jeg angrer på: - at jeg ikke har løpt flere turer flatt, opplegget med å gå oppover og ødelegge beina nedover - lukter dyrkjøpt erfaring og maratontragedie.

Fremmede syklister som suser ned den bakken jeg går opp, ca 13km, de sa ikke engang et høflig landsens hei, da fortjener de snikfotografering og nettuthenging. Akkurat som dengangen vi løp på Gardermoen og 2 unge menn prøvde å stoppe oss - jeg viftet dem iltert bort - man forstyrrer ikke langturister i fart - bare for å finne ut etterpå at 8k hadde mistet telefonen og de prøvde å si ifra =  uhøflighet straffer seg. Bilde2:  brua jeg fant etter å ha feilløpt ned en laaaang farlig bakke. Jeg har lest nok krim til å vite at det er  - under the bridge downtown -  jævelskapen skjer - og oppdages.


Holder helsa skal jeg prøve å få skviset inn en hoftehelende svømmetur i helga.
Svømming, hotellfrokost og bokbloggtreff - jeg gleder meg.
, fortrenger alt som heter løping for noen dager og satser på at det kurerer ALT.

Idag?  Hvitløk. Hvitløk. Hvitløk!
, hvem hviler ikke?