Quantcast
Channel: Moshonista
Viewing all 272 articles
Browse latest View live

SMAKEN, BAKEN OG SKJEGGET

$
0
0

Løvekvinnen  (2006)
 - Erik Fosnes Hansen

Lydbok lest av:
Erik Fosnes Hansen
, storartet opplesing.






Jeg hadde helt glemt at Fosnes Hansen eksisterte før to sammentreff gjorde at han havnet i veska. Hans nylige restaurantslakt og bibliotekets lesesirkel for februar. Sirkelen var forøvrig igår og jeg glemte den bort.  
  Får prøve igjen i Mars med noveller.

Tidligere leste bøker av forfatteren.
 - Salme ved Reisens Slutt - , godt likt til tross for min unge alder.
 - Falketårnet - , som jeg husker svært lite fra.


Historien:
Norsk småby tidlig 1900. Den gudfryktige stasjonsmesterfru Arctander faller på isen og føder for tidlig et hårete pikebarn, før hun dør. Boka følger jenta, Eva, fra fødsel til midten av tenårene. Diagnosen er iflg. wiki hypertrichosis, og etthvert sirkus eller freakshow med respekt for seg selv hadde minst et eksemplar skjeggedame eller ulvemann. Meget, meget sjeldent.


Kom nærmere. Kom nærmere.
Det er også der boka åpner
 - med en kort prolog
der Eva ganske tidstypisk befinner seg blant omreisende 'sjeldenheter'
, før vi igjen rykkes tilbake til bardom og småbyoppvekst,  blant gudfryktige godtfolk og besteborgere.

Apotekeren, stasjonmesterfaren, sognepresten, kordirigenten, telegrafisten, barnepiken, og alle de ekle barna. For uten store overraskelser handler det om å være anderledes, om å bære sitt lodd, og om ensomheten. Eva tilbringer storparten av tiden på sitt - værelse - der hun bedre enn alle andre, tegner, leser, tenker og etterhvert lærer seg morse. Flink, talentfull og ressurssterk. Hun begynner på skole og takler blikk og plaging med tilsynelatende ro.
Finner nye veier hjem fra skolen, forsvinner, skulker
- og gråter, men det er det ingen som kan se pga alle hårene. 

. også er det vitenskapen
, bokas egentlige overgripende skurk som framhever det sære

, og freakshowene
, som her har et rosapreget sukkerfelleskap.
'Sirkusdirektøren er rettferdig og inkluderende. Deler på ære og penger. Og hans omreisende show framstår som Evas eneste reelle framtidsutsikt. Felleskap, vennskap og en karriere.
Og sirkelen er sluttet.


Det er en god historie.
Kanskje litt kort og somewhat lettvint i noen av problemstillingene, men det komme i andre rekke - for det jeg likte aller best var språket og Fosnes Hansens opplesing. Han leser med rytmisk intensjon. Det er hans fortelling, og ironi, distanse og latteringgjøring fordeles med presisjon.

Det veksles mellom 1. og 3. pers. Jeg og Hun.
Hun som forteller om Jeg. Jeg, om tillellet Hun.
Fra minnet. Opplesing fra journaler. Dagbøker.

Finstilt tempo!
Enkelte ting leser fort og ramsende, ting man ikke vil tenke på.
Lykkeligere øyeblikk dveles ved og smelter avstanden.

Jeg liker at språket er formelt og skaper en mur mellom forteller og fortelling.
 - jeg som forteller min historie lett latterligjørende
 så ingen skal se hvor vondt det egentlig gjør.
, et hemmelig slør på samme måte som hårlaget i ansiktet

Det var alt jeg hadde tenkt å skrive
, slenge på en link til tanum.no 
, eventuelle norske bloggere/aviser: Espento, VG, Aftenposten.
, avisene kun fordi jeg ikke fant aktuelle blogger.

Helt til jeg googlet og fant følgende anmeldelse.


Hårkledd Kalkun (link)
av Øystein Vidnes
Øystein er forfatter, oversetter og er/har vært journalist/anmelder i Morgenbladet og Vagant, og for å forholde oss til kriterier vi bokbloggere alltid må stri med:
, er han cand.mag fra Bergen med mellomfag i litteratur og medievitenskap - wiki.

Han velter sin vrede over Hansen og konkluderer med følgende
, resten får du lese selv, omtalen er like underholdende som boka, all slakt is.
- Ein treng alvorleg svekka språkleg sans og svakt utvikla litterær dømekraft for oppriktig å meine at Fosnes Hansen si bok held mål. Og det gjeld uansett kva for eit nivå ein prøver å lese på. -

 Han klager på parodier, - pompøs stil, hjelpelaust språk og flatt innhald.-
 , i tillegg til mislykka intesjoner og pretensjoner.

, men
Der han ser pompøst ser jeg veslevoksen nødvendig oppstylting hos ei jente som har tilbrakt hele livet sammen med voksne, lest for mange bøker og prøver å få orden på egen historie.
, og så elsker jeg det snirklete og påstått gammelmodige med teksten
, ord som efter, og uttrykk som - løs i snippen -
, og de corny ordspillene -

Han klager kort sagt på alt jeg likte - og anklager meg, derfor, 8 år før jeg leste boka, for mangel på litterær dømmekraft. Det er ikke flåsing. Ikke ironi. Han mener det sterkt og overbevisende. Han tar selvfølgelig feil, men det betyr ikke at jeg for et øyeblikk kan se bort fra autoritær tru på egen fortreffelighet og tenke over det. Han oppsummerer tross alt hele boka i dette gullkornet.
Historia fortel oss meir eller mindre at, ja, Eva ser annleis ut, med hår over heile kroppen, men elles er ho som deg og meg.
 - det er helt sant og jeg skulle ønske jeg kunne oppsummert like kjapt.


Det er sunt å sette spørsmålstegn ved egen magefølelse.
Spesielt når man som meg til stadighet misliker bøker andre elsker.
Nå nylig gjaldt det De Usynlige og Fugletribunalet
, sistenevnte vant sågar P2 lytternes romanpris nylig
og kommer sikkert til å vinne hele Bokbloggerprisen.
, og trur du ikke at mens jeg satt der og googlet Vidnes
, kom jeg over denne tweeten.
 - At Agnes Ravatn vann P2-lyttarane sin romanpris gjer alt anna litt lettare å halde ut. -

AHA
Jeg lider altså ikke av svekket språklig sans.
Jeg og mr. V har bare forskjellig smak.
, og muligens forskjellig syn på de vi er uenige med. 

Han liker Ravatn. Jeg liker Fosnes Hansen.
Det vil si, han likte Fugletribunalet og jeg likte Løvekvinnen.
Merkelig nok likte de aller fleste begge.
Aviser og lesere hyllet Løvekvinnen i 2006
, på samme måte som Jacobsen og Ravatn hylles iår.
Adjektiv som gripende, eksotisk, fabulerende og rørende vakkert går igjen.
Der har du det jeg liker bøker med mange ord.

Han er snurt fordi Fosnes Hansen ikke levde opp til Vidnes egne antatte intensjoner og forventinger. Jeg er sur fordi Fugletribunalet ikke svarte til hypen og mine egne forventinger til lignende plott.

Skulle jeg forsvart min (av)smak like sterkt som han gjorde ville jeg sagt.
 - Alle som liker De Usynlige har nær familiehistorie fra øy og havgap, og har store neser;
 - Det er umulig å like Ravatn med mindre man selv skriver nynorsk og lukter fisk
Det er akkurat like sant som at alle som likte Løvekvinnen er språklig svekket.
, eller at jorda er flat og hunder klarer seg godt med 30min mosjon om dagen.


Know your writer:
Forfatter Erik er født i 1965.
Debuterte med Falketårnet i 1985
, og er storselgende, prisvinnende og feiret.
Løvekvinnen er hans foreløpig siste roman.
= wiki, for de som vil vite alt.

Og på bakgrunn av denne artikkelen, også fra 2006, om forfatteren forkledd som restaurantkritiker og blir nektet servering pga tidligere ufin oppførsel, innser jeg at min framtidige lesning av future Fosnes Hansen romaner er ufravikelig avhengig av at the two of us aldri deler ei flaske vin. Jeg dør litt hver gang jeg ser skvulping og smatting.


Tid for avslørelser:
Litterær teft eller språklig svekkelse:
Noen som leste Løvekvinnen i 2006?
Noen som kan anbefale andre EFHs?
Noen som har skjelt ut andre lesere pga motstridende meninger?
Noen som har møtt forfatteren over kjøttgrytene?, i heisen? 

BIOGRAFISIRKELEN 5 - KONGELIGE

$
0
0

Enkekeiserinnen  (2013)
Cixi - Konkubinene som 
Brakte Kina inn i den Moderne Tid.
 - Jung Chang

Oversatt fra engelsk av: Gunnar Nyquist
Originaltittel: Empress Dowager Cixi
 - The Concubine Who Launched Modern China




Mitt Bidrag i femte runde av:
Biografisirkelen
Kategori:Kongelige
, som vil si, konger, dronninger, prinsesser, keisere, sultaner, hertuger, baroner, prinser, fyrstinner, de som elsket dem, de de halshugde - - og Mette-Marit.

Jeg er sent ute. Det er OL, snø på parabolen og internettforbindelsen flikker inn og ut. 2 ganger har jeg mistet ulagrede avsnitt.Vil du ha navn på Keisere, evnukker, konkubiner, attentatmenn, japanske djevler og britiske sendemenn, samt detaljer rundt kupp og maktspill får du lese boka selv. Dette er fløten - skummet.

Mitt valg: 
Cixi, hun som moderniserte Kina
, hvis du gikk glipp av overskrifta.
Cixi, født 1835, ble valgt til keiserlig konkubine som 16 åring, fødte keiserens første sønn på 21 og tok ved kupp over som Enkekeiserinne på 25. Deretter regjerte hun, kun med korte avbrudd til hun døde i 1908. 

The book says:
Hun startet reformer, fridde pressen, fikk slutt på fotbinderi, jobbet for fred og åpnet opp for vesten. Hadde ikke det vært for de korte periodene hun måtte la de 'virkelige' keiserne, først sønnen, then adoptivsønnen regjere kunne vi i dag hatt et ganske anderledes Kina.  Disse gutteslask keiserne, lot seg bruke, utnytte og forlede av dårlige rådgivere og hormoner og skakkkjørte til stadighet imperiet, havnet i krig, mistet territoriet og forarget vesten. Cixi måtte rydde opp. Selvfølgelig i deres navn og ble selv ofte stående som syndebukk.

Forfatter Chang hevder, mer eller mindre at alt godt kom fra Cixi, alt bad fra guttekeisere og Storrådet og forædrere med fremmedfrykt og vestlig hat. Men siden C, som kvinne, ofte måtte virke i det skjulte, gjemt bak keiserlige dekreter og andres navn - har all ære gått til menn rundt henne og hun selv blitt husket for negative handlinger, maktsyke og brutale henrettelser
, og hennes politiske genialitet blitt feid under teppet.

Det må virkelig ha vært forjammerlig frustrerende å være Enkekeiserinne med ambisjoner og evner. Først måtte hun sørge for å ha en barnekeiser så hun kunne regjere i hans navn. Så måtte hun operere innenfor eldgamle skikker og ritualer, bak et forheng, nedlesset i brokade og pynt. Så måtte hun sitte der og se på når keiseren ble gammel nok å ville bestemme selv. Maktesløs pensjonert blant blomster og innsjøer.

 Despot?
Hun forholdt seg til regler, rammer og den tiden hun levde i og det var først når keiseren, (adoptivsønnen), ertet på seg hele ville vesten og misstyrte seg til krig med Japan at hun våknet opp og tok tilbake tømmene, fordi hun måtte. På sine eldre dager var hun strengere, og bare få timer før hun selv døde, sørget hun for å få adoptivsønnen drept slik at en mer egnet tronarving og regent (Den Siste Keiser) kunne føre arven hennes videre. Keiserinne til siste åndedrag.

Hennes innstendige tilretteleggelser, ønsker, testamente og befalinger til tross. Etter få år ble det igjen krig, landet ble igjen utarmet og all lå til rette for revolusjon og kommunismens inntog. 
2000 år med enevelde = over!

 Hun var også forfengelig og svært lykkelig over å bli retusjert. 
(pic. The Smithsonian Museum og Asian art)


Strevsomt og stressende. 
Boka er ca 400s med politiske strategier og historiske hendelser.
+ 50s litteraturliste og 4 bolker med bilder.

All lidenskap og personlige forhold var nøye regulert og sannsynligvis ikke dokumentert, hvis ikke hadde vel Chang ikke kunne motstått fristelsen? 

Det vil lærer om Cixi på det personlige plan er at hun hadde intelligente øyne, vakre hender og en feminin stemme. Hun var en lidenskaplig musikkelsker og kunne lytte til opera uavbrutt. Hun elsker blomster, hunder og vakre gjenstander.Hun var raus med kostbare gaver og høytflyvende ærestitler. Hun var glad i sønnen sin tross udugelige lederegenskaper og lite glad i adoptivsønnen. Hun var rettferdig, diplomatisk og mild, og foretrakk å styre ved flertall og enighet istedet for makt og vold. Hun får æren for å ha brakt elektrisitet, industri, telegraf, presse, og generell vestlige komfort til landet. Og hun kjempet med nebb og klør for at Kina ikke skulle bli oppstykket.
 - og hun drakk brystmelk hele livet.

Det eneste kjærlighetsforholdet vi hører om er at hun nærte varme følelser for en av sine evnukker da hun var ca 30. Hun favoriserte han og det fikk han til gjengjeld halshugget.

Bilde jeg sitter igjen med:
Vesten hyler og skriker og vil inn i Kina. Cixi åpner døra på gløtt. Vesten stormer inn og tar for seg. Cixi får dårlig råd. Tenåringsrebellkeiserne ødelegger alt. Kina blir fattige av all krig og krigserstatninger. Vesten tar for seg. Og utenfor sirkler den blodtørstige haien Japan, som står klar til å lyve, slakte og herske ved et øyeblikks varsel. Kinesiske embetsmenn er svært sleipe og svake
, og hadde det ikke vært for engelskemannen Robert Harr, som styrte tollvesenet,,,,,

Til å hovedsaklig handle om politikk og strategier, var den forbausende lettlest, og litt trist. Det er alltid trist med tapt potensiale og kvinner i motbakke
, selv om hun er Enkekeiserinne og jevnlig deler ut dødsdommer ved 1000 stikk.

Jeg lærte at skal det skje noe må du skrive med rødt blekk.
Og at det blir lite tudorskandaler når Keiseren 
har fullt og lovlig harem og alle andre hoffmen er kastrerte. 

Cixi hos tanum.no
Jeg fikk min i julegave
Ingen andre blogger å finne.
, avisene får du google selv.


 Gid hun hadde diktet på Mantelvis.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.





Jung Chang ble født i Kina i 1952, men bor nå i England og betegnes som en britisk-kinesisk forfatter. Hun er best kjent for Wild Swans, 1001-bok, verdenssuksess og familibiografi over 3 generasjoner. Hun har også skrevet en Mao-bio. Mao, The Untold Story (2005)
, som er like negativ som Cixi-boka er positiv.
Dette har hun blitt kritisert for og det kan du lese om på wiki.
Jeg er sikker på at hun har rett. 
Mao-nay. Cixi-yay.

---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
Sportsutøvere:  
Du vet sånne som går på ski, spiller fotball og løper med nummer på brystet.
Bloggdato er 15.april.

SOUL VACATIONS OG GRØNNERE GRESS

$
0
0


Fugl  (2013)
 - Lisa Aisato





Bloggens første billedbok.
Jeg samleser kortlista til
Bokbloggerprisen 2013.

Siljeblomst
har ansvaret for Fugls februarsamlesing og hos henne finner du
omtaler, faglig stoff om billedbøker og intervju med Aisato.
Alt det andre = den offisielle siden.
Det var det praktiske.


Historien:
Fugl handler om ei jente som ønsker å fly med fuglene til varmere strøk
, men hverken har fjær, nebb eller vinger, og derfor må bli igjen i vinteren.

Boka lå på stuebordet i flere uker før jeg kom meg til å åpne.
Femtenåringen var tidligere ut. Han leste den i en reklamepause.
 - Hva er dette, kjære verdens beste mor? 
 - Bok med bilder,  gutten min.
 - Tenksomme hmmms ,men han leser.
-  Hva synes du da, lille venn?
-  - Best of both Worlds -
, i vår familie snakker vi høflig og kjærlig til hverandre
, ingen rullende øyne, fjortisstønn og kjeftbruk...naturlich.

Egentlig kunne omtalen sluttet der.
, for etter å ha lest den selv - eller sett på bildene, som tar mye lenger tid enn teksten synes jeg det var flott oppsummert, resten er honningmelk og smør på flesk.



Jeg leser billedbok ,assosierer, løpende.
Og er enig med absolutt alle andre.
Boka er fortryllende vakker. Fargene. Bestefarhjemmet. Jenta. Fuglene.
Ufattelig trist: Fargene. Menneskene. Vinteren. Jenta

Tristest av alt er siste bilde der bestefaren gråter og venter på våren
, og skal jeg tenke tilbake til tidenes morgen da jeg høytleste for mine barn, som i de aller fleste tilfeller gikk ut på å¨finne på hverdagsakseptable ting til enkle bilder, grunnet en forkjærlighet for Disneybøker med ubrukelig tekst, ville dette blitt særs slitsomt som legge-seg-bok.
 - og så gråt bestefar fordi jenta reiste sin vei.
 - hvorfor, hvorfor, hulk, hulk
, neiii, han gråter ikke på ordentlig,  bare gleder seg til våren og fuglene
, neeiii, han gråter ikke fordi hun er borte, men fordi hun kommer tilbake, gledestårer.
GLEDESTÅRER, hører du.
, hvorfor, hvorfor..
, nei hun dro selvfølgelig ikke sin vei, hun er bare inne i huset, for det er klart småjenter ikke forlater mor, far og besteforeldre, hun er selvfølgelig bare fugl når det er vår og de kommer tilbake.
, hvorfor, hvorfor?  - GLEDESTÅRER
, tenk hvor glad vi blir når du kommer tilbake
, tenk hvor glad mormor blir når du kommer på besøk,,
, tenk hvor høyt man ler etter tårer
, ok, hun dro fordi hun var ungdom, alle drar da, du også
, men det er evigheter til, evigheten 
, ikke før mitt ravnsvarte er blitt grått og du har fått fjær
Det blir vel fint. GLEDESTÅRER, sa jeg
Man er ikke gjennomglad før det renner, skjønner du vel...

Med tanke på at vi knappast overlevde Mufasas død i Løvekongen, og jeg først etter uker hadde fått hjernevasket døden til en hyggelig ting som hadde med skyer, kake og dansende løver å gjøre,
, glade tanker, minner, himmel -  og se hvor Simba smiler nå.

Med tanke på at jeg neste skapte nabotragedie da jeg ga bort boka om Cordelia som må i fosterhjem til femåringen som ble livredd og trodde de skulle kvitte seg med henne.


Moodmanipulator: og en av de tristeste sangene. Tell me:
Did you finally get the chance to dance along the light of day
, and head back toward the MilkyWay.


 
Bildet har makten i sine 1000 ord.
Lisa Aisatos bilder er mektige, vakre og skremmende.
Jeg har lest i andre omtaler at de tolker inn pubertet, forandring, anderledeshet. Å rive seg løs, bli voksen. Å forlate hjemmets lune rede. Å ønske seg bort.
Å ønske noe annet. Å fly.

I intervjuet hos Siljeblomst sier Aisato dette om målgruppen.
 - Skal jeg være ærlig tenkte jeg ikke noen bestemt målgruppe. Jeg tenkte at det kunne være en bok for mennesker i alle aldre. For de minste; et spennende, merkelig eventyr. De litt eldre kunne lese egne erfaringer og assosiasjoner inn i boka og kanskje se noe mer enn det eventyret de minste ser. For de voksne kunne kanskje hele historien være en metafor for noe annet. Først og fremt ville jeg lage en bok som kunne skape dialog mellom voksne og barn uansett hvordan de leser boka.-

Selv heller jeg mot at den passer for litt større barn.
Så store at de makter å selv lese, å overleve hulkingen etter Tom i Villmarka.
Å reise fra katten sin, sukk. Det er også en fordel å ikke gå fullstendig i oppløsning på bestefarsidene i Heidi. - du vet når han løper ned fjellsidene, eller når Heidi kommer med rundstykker.

Formatet derimot heller mot mindre barn og høytlesing.
Sidene er store, tynne og overlever ikke klisne nugattifingre, laminering?


Bildene er tjuvlånt fra http://www.aisato.no/


Trekk pusten. 
For voksne er boka, som sagt, vakker, og trist og vemodig.
Det er det gyldne, det grå, og de små, som må gå.
Det er alltid tristest for den som sitter igjen under treet, alltid alderdommen
, myrstråene, og de egoistiske små fuglebarna flyr sorgløst avsted
, forlater det gyldne hjemmet for grønnere gress bortenfor.
Jeg gjetter det ikke varer lenge før de begynner å kvitre
om hvorfor hun er så mye større og tyngre og tregere.
Allt du flykter fra har du alltid med deg, uansett hvor høyt du flyr.
- run but not hide -
, så kommer hun hjem og legger skylda på bestefaren
, mens han lukker ørene og bare er glad for at hun rakk seg hjem før han døde.

Slik går det når ustabile voksne leser billedbok. Leser sine egner metaforer, frykt, og twisted drama inn i historien, som forfatter Aisato foreskrev.

Man skal være glad for at jeg har store barn med ambisjoner om lange utdannelser uten barnefødsler, slik at det går noen år før jeg igjen slippes løs på de små med kreativ høytlesing.

Jeg lånte boka på biblioteket
, men kommer allerede i mars til å gi den bort i bursdagsgave
, på tross av alt jeg har sagt
, fordi jeg ofte tar feil og forfatter Lise sikkert har rett
, til en ett-åring.

Fugl hos tanum.no
Andre bokbloggere? Yes
, hele rukla, lista finner på Bokbloggerprissidene.


Vakkerlisa.
Lisa Asiato er født i 1981 og debuterte som barnebokforfatter i 2008, forøvrig er hun illustratør, billedkunstner, eks.butikkdame og jeg leste et glemt sted at hun betrakter seg mer som håndverker enn kunstner. Bibliografi, bøker og alt det andre finner du som vanlig på wiki.

I Bokbloggerprisensåpne klasse konkurrerer hun for heder og ære mot en ungdomsfantasy (Odinsbarn) og ei diktsamling (Urd).  Magefølelsen min tror fremdeles Odinsbarn trekker vinnerstrået, men tar jeg feil er Fugl en høyverdig vinner.


Neste bok ut i samlesingen er Agnes Ravatns Fugletribunalet.
Lise styrer skuta. Jeg har allerede lest og omtalt - her.
, lørdagen avsettes heved til OL 3mil og Fuglomtaler
, endelig kan jeg lese hva alle andre synes.

FLOW RIVER FLOW

$
0
0
Igår på vei til Fløyta, dvs vi gikk bare til demningen.
Sånn er det i 2014, alt er halvveis.


2 bilder. 2000 ord.
1 løpetur i uka. Uten GPS.
Pause hver kilometer. Småpsyk.
Lår og knesnusk som kommer av og blir verre med gange.
2mnd. 152km løpt. 247km gått. 22 bøker lest.

Formen er borte. Motivasjonen død. Tightsen for trang.
Det er mulig jeg må bli streikebryter å melde meg på Sentrumsløpet.
Kanskje vil angsten for djevleminutter opp slottsbakken være
det jeg trenger for å komme meg opp og ut? Ny giv?
Eksperttips?




- the river flows, it flows to the sea -

Jeg hørte på Fosnes Hansens Falketårnet i skogen.
Nå hører jeg Amalie Skrams Forrådt.
 - konklusjonen:
Min dorske latskap versus djevelutdrivelse og tapt uskyld
= det kunne vært verre.
= klaging slutt
= mars, mars, mars!

LEST 2014 - JAN/FEB.

$
0
0
En av to. Det nye kameraet suger. Eller. Jeg er for dum til å forstå bruksanvisningen.
3 lest. 3 planlagt for mars. Etter å ha ventet på den engelske rushdie-lydboka i månedsvis ankom den endelig biblioteket. En av to. Det er den heiteste boka i landet. Eller. Biblioteksjefen på eierbiblioteket måtte høre den ferdig først 
- og er den treigeste leseren i landet.

 
Du trodde kanskje jeg hadde sluttet med telling og oppsummering
, at jeg var gått lei av å være som alle andre?
Feil. I år, stikk i strid med alle løfter, er jeg personifiseringen av alle andre
Jeg velter meg i felleskap og saueflokk.
Teller, krysser, takker ja til lesereksemplarer, sirkler og samleser.
Jeg kommer aldri til å innrømme at jeg liker det. Aldri!


I januar/februar leste jeg 24 bøker
Det går mot verdensrekord. Ifjor tok det 3mnd å lese 11.

Ingen mystikk, men en kombo av økt leselyst, død løpelyst og timesvis på hundetur med lydbok. Autopilot + en haug av lettleste korte bøker jeg knapt har tid til å fordøye før jeg kaster meg over neste. Det finnes de som kan lese hundrevis i året og bli bedre mennesker. Jeg begynner å innse at jeg må holde meg godt under 100 for å ikke miste kontakten med verden og egen psyke.
Det til tross for at de 24 innholdt flere lysende godbiter.

Jeg leser istedet for å løpe.
Jeg gjemmer meg for været.

Hvis jeg ikke passer meg ender jeg igjen opp i psykosen der jeg bare leser chick. Jeg har vært der før, fanget av Kinsella, reddet av Stieg Larsson
, via Liza Marklund.

Derfor kommer jeg alltid til å være glad i Annika Bengtzon
Derfor passer det ekstra bra at Fasadefall, var febs første bok
, selv om den var elendig og fokuserte mer på politi-nina enn Annika.
Jeg mistenker at Nina blir Marklunds nye heltinne.

Tiden som går.
2014s favorite escape sålangt heter Gert Nygårdshaug.
Legger jeg til de 2 jeg leste i slutten av desember har jeg på 2mnd lest 6 gert..
5 Drum + Mengele Zoo. Neste ligger klar. Jeg koser meg med kronologien, humoren og formelen. Og kommer til å følge Drum til 2014. Helt til jeg husker at det er Michael Connelly som er helten og prosjektet. Akkurat nå dog - er Connelly for mørk og flink. Drum er en vindrikkende lekedetektiv som får tiden til å stå stille. 


Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.
  1. 0 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
  2. 0 av 5 nye og fjerne land.
  3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
  4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
  5. 0 av 15 1001-Bøker lest.
  6. 1 av 6 litterære/kulturelle arrangement
  7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
  8. 0 av 2 Diktsamlinger lest.
  9. 1 av 6 Biografier
  10. 1 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
  11. 24 av 71 Totalt lest. (liste)
  12. 3 av 24 Bøker omtalt.

Dette har jeg lest.
--------------------
  • 3 kindle, 9 papirbøker, 12 lydbøker
  • 10 kvinner. 14 menn.
  • 15 fra biblioteket. 4 kindleinnkjøpte. 3 lesereks. 2 gaver.
  • 19 på norsk. 5 på engelsk.
  • Representerte land: Norge, Sverige, USA, Estland, England og Tyskland
  • 10 krim.
  • 7 oppfølgere/serier
  • 8 forfattere lest for første gang.
  • 1 bok jeg har lest før  (Falketårnet)
  • 4 bøker fra Nygårdshaug. 3 fra Coben.
  • 1 biografi, 1 billedbok og 1 essay = 21 romaner.
  • Merknader. Ingen engelske bøker i februar. Kun 2 kvinner i januar.

De som følger ekstra nøye med vil allerede ha fått med seg at jeg har sneket inn et ekstra punkt på ambisjonslista. 10 norske bøker fra 2014. Det skar seg med nyutgivelsene ifjor og jeg endte opp med kun en nominasjon til Bokbloggerprisen. Iår skal jeg være proaktiv. Fra og med mars.
Når været ordner seg og jeg begynner å løpe igjen - skal det bli orden på krysslesinga.  
Enn så lenge fortsetter jeg i samme ånd som 2013.
Kryssfattig lystlesing.


3 kryss på 24 bøker.
1. for Selma og Vigdis på litteraturhuset
Der det definitive høydepunktet var Vigdis entusiastiske utlegning om overgangsalderen. Så ivrig ble hun under rekonstruksjonen av fossende menstruasjonsblod på cuba-buss at stolbena knakk og forfatterinnen deiset i gulvet. Overgangsalder er helt naturlig på Cuba. Sjeldnere her i blodfattige, tilkneppede nord. Ingen grunn til bekymring - snart kommer det overgangsalderlitteratur fra Vigdis. Fornøyelig og fordomsdrepende.
 Jeg lar henne som vanlig vise vei.
 - ' orgasmeboka' til Selma snakker vi om en annen gang.

1. Biografikryss
, man skulker ikke bio-sirkelen.

1. kryss for alternativsjanger og billedbok.
, siden det er tidlig på året velger jeg ikke å krysse for det bittelille essayet om hvordan man nå egentlig løper uten skader = diett, styrketrening, teknikk og tålmodighet. Det sier seg selv at det ikke blir bestselgere av slikt - quick fix - er hva vi alle vil ha. Kast skoene og løp i ørkenene.


Erik Fosnes Hansen
får et eget avsnitt, fordi jeg leste to bøker av han i februar.
Løvekvinnen + Falketårnet
, sistenevnte leste jeg da jeg var en pur ung, svært påvirkelig boksluker som leste så mye at hun glemte hvert ord. På forhånd husket jeg bare jeg likte den godt. Etter noen sider husker jeg at jeg elsket den. Hvor mørk og trist den var. Gjenlesing er risikosport og bør i de aller fleste tilfeller unngås, mm forfatteren er god og du, selv i barne og ungdomsår utviste excellent litterær teft og smak. Mannen skriver fullendte historier.

Daniel Kehlmann
Tyskeren som fordreide bokblogghoder på litteraturhuset
,får et avsnitt fordi jeg planlegger å lese 4 bøker av han i mars/april.
Debutboka, Jeg & Kaminsky, om biografen og hans uvillige objekt, var ok, men ryktene går om at det er bedre historier i vente. Bring it on.

Harlan Coben
, får noen ord fordi han lå under juletreet og var underholdende nok til at jeg umiddelbart bib.bestilte flere. Det blir lenge til neste gang. Play Dead, om den smellvakre modellen og basketballguden, vår så dårlig at jeg gikk tom for adjektiv i slaktekladden - og slettet.

Amalie Skrams Forrådt var nobelgod.
Dickers Harry Quebert en lesefest
Resten er allerede glemt.


Den fullstendige lista over mine lesemeritter blir lagt ut når den er klar
, men kan til enhver tid sees i høyremargen. For onde tunger som visler om 3 skarve omtaler og lange innleggspauser? - you rattlesnakes - .Bare en ting å si - litt tid må man bruke på å tenke over det man har lest - det skylder man både lesere og bokbloggergjerningen. Nettopp. Når jeg ikke leser. Ikke løper. Ikke skriver. Tenker jeg.

Visdom ervervet. 
Dagens. Handler om Anders Ribu, Knausgård, Oksanen, Leine, Gleichmanns jøder og Havets Katedral og kan kort summeres slik:
Hvis du har planer om et langt liv med bok på øret må du ikke finne på å velge Knausgårds kamper på lydbok. Ihvertfall ikke nr. 6.

MK6 betyr 45t med Anders Ribu, som Karl-Ove. Eminent lest, men etter 45t intens og uavbrutt høring ER han Karl Ove, og uansett hvor mange uker og måneder du venter, FORBLIR han Karl Ove.
Karl Ove som motstandsmann i Estland, som forelsket estisk kvinne.
Karl Ove som kirkebygger
Karl Ove som prest på Grønland.
Karl Ove i Evighetsfjorden.
Da Karl Ove forsvant.

Oppsummering slutt.
Hvem har lest over 24?
I dare thee!

MAKELØST KINDEREGG

$
0
0

Sannheten om (2012)
Harry Quebert-Saken.
 - Joël Dicker

Originaltittel: La Vérité sur l'affaire Harry Quebert
Oversatt fra fransk av: Gøril Eldøen.





Et av de løftene jeg raust delte ut ved årsoppsummeringen var at jeg i år skulle holde meg unna bøker alle andre skrev om, selv om jeg i hemmelighet leste dem. Var boka omtalt 3+ ganger, skulle jeg plystrende gå forbi og heller grave opp ei ukjent bok fra leselista.

I dette tilfelle ville det nå vært naturlig og satt flomlyset på Jincy Willettog fjoråretsAmy Falls Down.  Ei strålende bok med flere av de samme elementene som Harry-boka =  fornøyelig, bakvendt, kunstneroman med krimelementer (oppfølger til ei krimbok) som retter nådeløs kritikk mot forlagsbransjen
- og litteraturen.

Jincy og Amy må vente - igjen.
, for denne bloggeren holder ingen løfter, leser det andre leser, skriver i flokk og gjør som morra di sier, og da forlagets forespørsel om leser.eks landet i postkassa var det bare JA JA JA i svarmailen.
Jeg, alle andre under Norges bokbloggsol
- og resten av verden.

Men det er greit.
Noen smuler kan de få de som med snurpemunn hevder vi bare skriver om bestselgerne.Noen ganger er det bokbloggcrime å stå over.

Enter Harry-Quebert.
 Fra baksiden:
Rettigheter solgt til 32 land.
Nesten 1.mill solgt i Frankrike
, på toppen av bestselgerlister i Italia, Spania, Portugal, Tyskland, Latin Amerika
, og garantert Norge - etterhvert.
Prisbelønt, feiret, bejublet, enten eller bok.

Truth:Det første jeg gjorde da jeg så 617s tykkelse var umiddelbart å bestille lydbokaversjonen på biblioteket. Boka var ferdiglest før bestillingen nådde Stjørdal, som kuriøst nok var eneste bib. med ledig bok.

Nok hype:

Historien:
Marcus Goldman, ung stjerneforfatter, lider av akutt skrivesperre og søker hjelp hos sin gode venn, professor og mentor Harry Quebert og oppdager at han som 30åring hadde et forhold til ei jente på 15, som forsvant for 33år siden. Like etter blir jenta funnet nedgravet i Harrys hage. Harry er eneste mistenkte.
Overbevist om sin venns uskyld involverer Marcus seg i etterforskningen
- og begynner å skrive, med forlag og media pesende i nakken.

Handling og oppklaring er så intrikat, snirklete og repeterende at jeg kunne skrevet en avhandling og fremdeles ikke nærmet meg plottet. Den bukter seg avsted, i forskjellige synsvinkler, i forskjellige tidsrom og fyller sakte og usynlig ut detaljene. 2008. 1975. År i mellom. Utdrag fra bøker, journaler og brev.
Svinger, spøler forvirrer.

Til tross for alle lagene - blir boka bedre det mindre man vet.
Sånn er det alltid. Så har du ikke lest den ennå. Stopp her.
Løp til bibliotek/bokhandel, og kom tilbake om noen dager.
Resten av innlegget er for oss som har lest ferdig og vil velte oss i krinkelkrokene
,og de som er immune for spoilere
, eller bare er på jakt etter gode sitater.


Brusende overskudd
, klassifisering og litteraturlek.
Sjangerblandende leselystinjeksjon.

Den døde femtenåringen - Nola Kellergan.
Dere tok vel den? Harry og Nola-Lola-Lolita?

Jeg leser boka som en parodi - på ramme alvor.
Ikke som Aftenposten som hevder parodien er ufrivillig
Det vakre her er at det gies ingen klar indikasjon på hva som er hva.
Rett fram på nøktern stram line, i sirkler.
- og det blir da opp til leseren hvilken hylle boka havner i.
Hvor satte du den?

I krimhylla?
Du har et mord. En tilsynelatende klar morder. Motivet. Bevis.
Så kommer tvisten - som i all krim med respekt for seg selv. Så en til, og enda en og til slutt så mange at hele historien blir snudd på hodet. Sannhetene har sunket i løgnen og det skrevne ord lyver like mye som talen.

Blant kunstnerromanene?
Du har vel egen hylle for slike?
Begge hovedpersonene er forfattere. Begge har skrevet en bestselger. I Harrys tilfelle kritikerost og kanonisert. Boka Det Ondes Opprinnelse befinner seg på alle pensumlister og regnes som Amerikas største roman. Harry er guru, foreleser, professor, Marcus' helt og læremester, og boka er strødd med filosofiske betraktinger og læresetninger om forfattergjerningen.

Som: - Jeg vil gjerne lære deg skrivekunsten, Marcus, ikke for at du skal kunne skrive, men for at du skal kunne blir forfatter. For det å skrive bøker er ikke bare-bare: Alle kan skrive, men aller er ikke forfattere.
Og hvordan vet man at man er forfatter, Harry?
Ingen vet at de er forfattere. Det er andre som forteller dem det. - 

Som:- Første kapittel er avgjørende Marcus. Hvis ikke leserne liker det, vil de ikke lese resten av boka. Hvordan har du tenkt at din bok skal begynne? 
Jeg vet ikke Harry. Tror du jeg får det til noen gang? Hva da?
Å skrive en bok. Det er jeg sikker på.-

Som: - Harry, jeg er liksom i tvil om det jeg holder på å skrive. Jeg vet ikke om det er bra. Om det er noen vits i...
Få på deg shortsen, Marcus. Løp deg en tur.
Nå? Men det pøsregner ute.
Spar meg den klagesangen, din vesle pyse. LItt regn har da aldri tatt livet av noen. Hvis du ikke kan manne deg opp til en løpetur i regnet, så vil du aldri greie å manne deg opp til å skrive en bok. - 

Dette er grunnen til at jeg trykker boka til mitt bryst.
Løping, boksing og virkeligheten kontra litteraturen. Det lekes med motsetningsbegreper - løgn/sannhet, virkelighet/fiksjon, hat/kjærlighet, good/bad. Hva er sant. Må litteraturen være sann. Er det sannere når det er skrevet. Blir det sant fordi det er skrevet. Fordi det blir lest?  Når er litteraturen god. Hva er dårlig. Kan hvem som helst skrive. Spiller det noen rolle hvem som skrev. Ekte. Falsk. Etterlignet. Etc.Etc.

Både Marcus og Harry har skrevet gode  bøker. Marcus skriver også bok om Harry under etterforskningen. Sistenevnte + Harrys mesterverk og også Harrys/Nolas brev får vi smakebiter fra. Og det er så dårlig, så svulmende kjærlighetsfylt og pompøst. Følelser så medrivende og over the top at selv legeromanskribenter ville fnist beskjemmet. Det bedre bøkene påståes å være det mer følelsesdryppende og teenagesvulstige. Et spark til ståa blant dagens bokutgivelser - og hvordan såkalt følelseslitteratur kupper markedet?
, her hopper jeg over utdypningen, da det ville ødelegge hele plottet
, hint og påstand? , bøker bedømmes mer pga navnet på omslaget enn det faktiske innholdet


Samtidromanen?
Forlags/markedskritikk.
Sa jeg at kunstnerbiten var best? Ok, forlagsbiten er også best.
Redaktørene med sitt pengejag og reklame/mediamas.
Alt skal skje kjapt. Kvalitet er underordnet.
Sannhet uvesentlig. Hype og reklame er alt.
Forlegger Barnaski:  
- Så ja, du må gjerne mene at jeg er en drittsekk, men jeg gir bare folk det de vil ha. Når det gjelder Sudan, så toer alle sine hender, sånn er det bare. Nå snakker alle om Harry Quebert og Nola, og det må vi utnytte: Om to måneder snakker alle om den nye presidenten, og boka di eksisterer ikke lenger. Men da har vi solgt så mye at du kan leve livets glade dager i det nye huset ditt på Bahamas. -

 - fra telefonmøte med ghostwriterne - 
 - Vi har skrevet at Caleb gråter mens han graver ned jentungen, kunne Francois Lancaster fortelle. 
Hva mener du med at dere har skrevet. Ja, han graver henne ned og han gråter. Tårene triller ned i gravene. Det blir gjørmete. Det er en vakker scene, bare vent og se. 
Helvete heller! Har jeg bedt dere skrive en scene hvor Caleb graver ned Nola?
Vel.. Nei... Men, Barnaski sa at...
Barnaski? Hallok Roy er du der? Hallo? Hallo?
Oh.. Ja, Marcus, jeg er her..
Hva er dette for noe?
Ikke hiss deg opp nå, Marcus. Jeg kan ikke ta sjansen på at boka ikke blir ferdig i tide. Så jeg har bedt dem begynne å skrivelitt, for sikkerhets skyld. En enkel foranstaltning bare. Hvis du kke liker tekstene deres, bruker vi dem ikke. Men tenk om du ikke rekker å blir ferdig. Dette er redningsplanken vår! - 

I know, I know, selvsagt,
Kjærlighet?
Gamle Harry og unge Nola. Ahh, the passion of forbudt lidenskap.

Humorhylla?
Parodiene, karikaturene og det latterlige.
Kvinnene, og da spesielt mødrene er som en saltshakermix av Austenmødre og Harowitz' Mor Sa. Giftesyke. Pengegriske. Ondskapsfulle.
Plutselig er vi over i gentryregler, comedy of manners, med happily ever after som eneste gyldige endemål. Jeg frydet meg, og fryder meg fremdeles - i tilbakeblikk. 

Politi/Etterforskning.
Det sier seg jo selv at når en ung jetsetskribent med dype vennskapsbånd til den forhåndsømte morderen får styre og stulle med etterforskning - at det er ille stelt. Sløve, brumlende doughnutspisende amerikansk landsbypoliti. Munnrappe advokater. Papirer som forsvinner. Hemmeligheter som aldri blir fortalt.
, og jeg sier selvfølgelig alt for mye og burde ha avsluttet for lenge siden.
, jeg mente det når jeg sa at man bør vite minst mulig.
, må bare i full fart nevne, slapstick, throwback til b og sportsfilmer, 
Mr.Myagi, karaktekid og alt som kom etterpå. 
Wax off, Wax on. 

Tilbake til toppen.
Vi sier det er krim. Kan du gjette morderen?

Harry Quebert hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra Pax Forlag.
Flere norske bloggere:  Rose-Marie, Solgunn, Anita, Kasiopeiia& Tine 
Skrik ut hvis jeg har glemt deg.


 Den Makesløse:
Forfatter Dicker, swiss, 28 år og forfatterfenomen. Laughing hele veien til banken. Harry er hans andre bok. Ingen u-franske nettsider er interessert i å fortelle meg hva den første heter og handler om.
Jeg krysser alle mine ti på at innimellom alle suksessintervjuene har han tatt seg tid til å skrive nr.3 og ikke går på samme smell som sin helt
, Marcus Goldman.

Jeg er fan!



Bildet er knabbet fra et tysk nettsted, der det eneste ordet jeg skjønte var Faust. Der ser du dype litterære referanser, og skal du bare ha med ei eneste bok på påskehytta?
, er dette det innlysende valget!


EN ELEFANT KOM MARS-ERENDE.

$
0
0
Drivende våt etter nok en slapsete regntur. 
På øret: Profetene i Evighetsfjorden = verre vær på Grønland.


Jeg løper fremdeles
Selv om det kan virke som lyset er brent ned og sofaen har tatt dødsgrep, har jeg ikke gitt opp. Kun en aldri så liten motivasjonsdump. Løpingens motsvar til lesetørker og magasinlesing. Det går ikke alltid over av seg selv, trekker i langdrag, tærer på livsgnist og fordobler vekta.  Men, plutselig er det over.

Det hjelper med vår, bare veier og lys (som for all del ikke må sammenlignes med sol).
Det hjelper med innkjøpsvilje (som, for all del ikke må forveksles med innsatsvilje)

Og just like that skal alle dørstokker, unskyldninger være historie
, sa hun og sprette nok en firkløver.


Hytteeier-turistene: Hmprfikmp - akkurat der tv-en skal stå.
Hytteeier-forpakteren: Hmpfkirskjmp - Ingen reiser på hytta for å se på tv
 - trim, yatzy - og endeløse turneringer med Amerikaner er framtida.


Det er en skånsomt brukt Sportsmaster TM428CE.
Pen, solid og hele søndagen gikk med til å bakse den på plass.
Sterke menn jobbet hardt mens jeg så på, hele bygda er klar over at armene mine kun passer til kaffedrikking og tasting. Matte til å ha under er bestilt.

Likevel - det høres ut som hele hytta faller sammen når jeg står og vugger på den. Noen som har erfaringer her?
Hva kan man gjøre for at den ikke skal slå mot gulvet?
, kanskje er det gulvet, kanskje noe annet?



Mars i bilder:
Stikkord: Klissvåt slaps.
Regntøyet er grodd fast.


Mars er en schizomåned, med vær i alle fasetter. Sommer den ene dagen. Midtvinter den neste. Idag skinner sola og det er ikke en snøflekk og se - 3 days ago fikk min splitter nye morsdagsgavespark nesten en jomfrutur.


Mars (sålangt) i tall:
2.mars     6km    Aborted kirketur pga glattslaps, m/hund, u/gps.
4.mars     9km    Hjemme/Langsetkirke, t/r m/hund, u/gps
7.mars   13km   Hj/Statoil, rundt kirka, (6,44/km)
9.mars     9km   Mølleintervaller, u/gps  (fart 10-11), BLODBLEMMER.
12.mars  8km   Hjemme/Eidsvoll, m/hund, u/gps
15.mars  8km   Hjemme/Eidsvoll, m/hund  (6,31/km)
18.mars  8km   Hjemme/Eidsvoll,  (5,39/km), GOOD!
20.mars  10km   Møllelapskaus inkl.interv og sammenbrudd. (6,30/km)
23.mars    7km   Setreveien m/mann & hund,  (7,45/km)

Oppsummert:
Mange late turer uten gps = hundestopp og bakkegåing.
Intervalløkta 9.mars som resulterte i ei blodblemme som dekket hele venstre tåball  - og medførende dager med halting og blemmeoperasjoner.
 - foten er fremdeles blå under. Årsak? Possibly for mye broddebruk feb/mars.
PLUSS: langtur i plaskregn med ok flyt
PLUSS: endelig en tur med snitttid under 6, det er mulig!

Våren ønskes velkommen.
 - allergitablettene er allerede innabords!

 

HVOR MANGE BØKER I 2014?

$
0
0
Et knippe av bibliotekbøkene jeg planlegger å lese i vår.
Inkludert en sniktitt på aprils sportsbiografi.


Målet for 2014 er 71 bøker.
Ifjor da jeg la ut lista i slutten av mars hadde jeg lest 11 bøker.
Iår er jeg noen dager senere ut, men har lest 28
, kun 2 cd-er og 100s fra 30. 

Jeg er foreløpig langt unna mål når det gjelder hvilken bøker de 71 skal være, men hovedantallet er skråsikkert i boks. Det er ikke engang april og jeg er (nesten) halveis. Bare århundrets lesetørke og kombinert øye/øre lidelser kan stoppe meg nå. Sola skinner. Hundeturboka er 1001. Veskeboka er nobelvinner og den siste ferdigleste var tidenes bookerbok.

 = Midnattsbarn. Ei bok over alle overstrømmende overskuddsbredder. Jeg kommer aldri til å opparbeide nok selvtillit til å skrive om den. Det var advarselen. Skulle det dukke opp en anmeldelse av Midnattsbarn på denne bloggen, kan du trygt gå utifra at mitt lokale vinmonopol er tømt for røddunker og jeg er innlagt på mitt lokale aldershjem (sykehuset er nedlagt) med den type kravlende delirium man bare finner under dekk i sjømannsromaner.

Check it out!

Lest 2014
Komplett liste, papir + lyd + kindle
Omtaler føres på fortløpende,

  1. Allegiant  -  Veronica Roth  (kindle)
  2. Tilgi Meg  -  Harlan Coben  (lyd)
  3. Jegerdukken  -  Gert Nygårshaug  (Drum 2) (lyd) 
  4. Stuff I've Been Reading  -  Nick Hornby  (kindle)
  5. Vær hos Meg  -  Harlan Coben  (lyd) 
  6. Born to Run Barefoot - Chas Gillespie (essay) (kindle)
  7. Bergeners - Tomas Espedal 
  8. Play Dead. -  Harlan Coben. (lyd) 
  9. The Love Affairs of Nathaniel P. - Adelle Waldman  (kindle)
  10. Dødens Codex  -  Gert Nygårdshaug  (Drum 3) (lyd) 
  11. Fasadefall  -  Liza Marklund  (Annika 10) 
  12. Løvekvinnen  -  Erik Fosnes Hansen  (lyd) 
  13. Se Døden på Deg Venter  -  Maria Lang 
  14. Da Duene Forsvant  -  Sofi Oksanen  (lyd) 
  15. Enkekeiserinnen  -  Jung Chang 
  16. Buddha på Loftet  -  Julie Otsuka  (lyd)
  17. Jeg Kommer Snart  -  Selma Lønning Aarø 
  18. Det Niende Prinsipp - Gert Nygårdshaug (Drum 4) (lyd)  
  19. Fugl  -  Lisa Aisato  (billedbok) 
  20. Cassandras Finger. -  Gert Nygårdshaug (Drum 5) (lyd) 
  21. Sannheten om Harry Quebert-Saken  -  Joël Dicker 
  22. Falketårnet  -  Erik Fosnes Hansen  (lyd) 
  23. Jeg & Kaminski  -  Daniel Kehlmann 
  24. Forrådt  -  Amalie Skram  (lyd)
  25. Den Siste Samuraien  -  Helen DeWitt 
  26. Profetene i Evighetsfjorden  -  Kim Leine  (lyd) 
  27. Den Amerikanske Jenta. - Monika Fagerholm 
  28. Midnight's Children  -  Salman Rushdie  (lyd) 
  29. The History of Love  -  Nicole Krauss  (lyd)

Løpende telling:  
29 av 71 lest.
04 av 29 omtalt.


2014 er året lesing trumper skriving. 
28 lest pr. idag, men kun 4 omtaler.
Slikt går i bølger, null stress. Flere samleomtaler er under planlegging. Må bare lese mer først. Alle Fredric Drum. Flere Kehlmann. En til Maria Lang. Og den siste Fagerholm. Sukk i sjela. Oppfølgeren til Den Amerikanske Jenta, som så langt leder hele 2014, sammen med Rushdie, Dicker og Evighetsfjorden
, blant andre.

Jeg har faktisk lest ufattelig mange gode bøker i år. Allerede. Utropstegnene sitter så løst at jeg kunne blitt bokinspirator. Norges andre. Det hadde jeg aldri trodd da jeg åpnet ballet med Allegiant, en av de dårligste serieavsluttere jeg har lest siden Fifty Shades Freed.
(nevnt kun som trafikkøkende element)

Hvem har lest over 28?
Jeg nekter å tro det!

BIOGRAFISIRKELEN 6 - 8 DAGER IGJEN.

$
0
0
Denne gangen er det helt sant. Jeg er godt i gang. 26 sider lest.


15.april 2014
Sportsutøvere
Nummer på brystet, vett i pannen, stål i ben og armer.


Det er 8 dager igjen.
Akkurat nok til at alle de som tror de befinner seg høyt på hesten, høyt på strå, kan ta skjeen, i høyre hånd og jogge til nærmeste bibliotek, eller trimme klikkefingeren, ingen grunn til å dømme levende og døde. Skal jeg tro forhåndsprognosene blir dette en svært liten, men eksklusiv sirkel. 
Nedoverski, ball og joggesko. 
Det er alt jeg vet.

Hvem slenger seg på i siste liten?
Don't think run, eller som Harry Quebert sa
Hvis du ikke kan manne deg opp til en løpetur i regnet, så vil du aldri greie å manne deg opp til å skrive en bok. -  
Det han egentlig mente var, du er ikke verdig din høye hest og bokbloggstempel med mindre du takler den mest krevende utfordringen av dem alle. Sportsbiografien. It's a jungle out there!

Jeg har tidligere lest Ingrid Kristiansen, Grete Waitz og Bjørn Dæhlie. Ingen av dem var verdige. Ingrid var sær, Grete kjedelige, og Bjørn Dæhlie skjøt småfulger. Grete sin var best fordi hun hadde skrivehjelp. Skrivehjelp, og valg av biograf er som alltid viktigst. VIKTIGERE enn hvor spennende personlighet og karriere objektet har hatt/har. Det er min visdom seks runder inn i sirkelen.


Scott Jurek er mitt valg.
Amerkaneren som løper lenger og raskere enn noen andre, og er veganer. Sistenevnte er helt ny informasjon, men visstnok en viktig del av mannens identitet. So much so at han også bidrar med oppskrifter. Så langt har jeg lært meg og lage både sushiruller og rismelk. Rismelka var så lett at jeg kanskje prøver en dag. Kok ris, slå av vannet, avkjøl. 

Inspirerende!
, selv om jeg så langt kunne ønsket meg mer løping og mindre kokekunst.

Du er vel ikke av dem som bare vil skrive om forfattere?
, og husk, man trenger ikke ha blogg for å delta
, du trenger ikke engang fortelle meg det
, selv om slik hemmelig deltakelse er urettferdig, aggreverende
, og ikke kvalifiserer for premie

Uttrekkspremien fra Dronningrunden
går til - abrakadabra - Monika.
 , og premien er fritt valg blant følgende Tomalinbiografier - på kindle.
Thomas Hardy, Jane Austen, Dickens eller Wollstonecraft.
(vil du ha papirbok: chaplin eller enquist.)

Avsløringens time er kommet.
Hvem har valgt riktig? 
(gud vet hva som skjedde med fonten i dette innlegget?)

BIOGRAFISIRKELEN 6 - SPORTSUTØVERE

$
0
0

Eat & Run  (2012)
My Unlikely Journey 
to Ultramarathon Greatness
 - Scott Jurek, w/Steve Friedman.

Mitt bidrag i sjette runde av
Biografisirkelen
Kategori: Sportsutøvere
Nummer på brystet, vett i panna, stål i ben og armer.



Jeg har valgt Scott Jurek.
Ultraløper og veganer, som siden han vant sin første 100-miler (160,9km)  i California i 1999, har dominert sporten. Ihvertfall i USA.

Jeg starter med ren joggeblogging:
Et fenomen!  (bare with me)
Første gang jeg hørte om Scott Jurek
, var som mange andre, i boka  Born to Run,
Han ble invitert av Micah True, aka Caballo Blanco, eks.bokser turned mexican løpevillmann - (hva Micah synes om BTR on McDougall kan du lese her) til å delta i Copper Canyon Ultramarathon 2006, slik at han kunne konkurrere mot raramuriene, de hemmelige superatletene, som McDougall kaller dem.
Premien var 1000pund mais og $750.

Jurek hadde ikke mulighet til å reise - enter Christopher McDougall.
McDougall arbeidet på ei bok om raramuriene, eller tarahumaraindianerene, (som han kaller dem) og ville ha med seg en gruppe vestlige løpere til å delta i Micahs løp. Dette løpet ble senere kjernen i boka Born to Run, som revolusjonerte både skoindustrien, og løperhjerter verden rundt. McDougalls bok, forhold til sannheten, forskning og kulten han i etterkant har blitt konge av er omstridt, men det får være til en annen gang.  Dessuten har jeg foreløpig bare Tequiladagbøkene og egen magefølelse som dokumentasjon.

Jurek selv er ordknapp og diplomatisk om reisen.
Han skriver om løpet, tarahumara-ene og deres skyhet, Arnulfo som slo han med 6min (selv om han fikk revansje året etter.) og hvordan truen til Mexico ga han en utvidet forståelse av løping som langt på vei støttet tanker han allerede var inne på. - Run Free.- 

- The Tarahumara were later immortalized in McDougalls book Born to Run, where he called them superathletes. I would quibble with that. I would say they were superefficient. They were just much more in tune with their bodies and their surroundings. They knew things we had forgotten, with all of our stopwatches and sports foods and fancy running shoes.-

I motsetning til de mest fanatiske barfotløpere, McDougall og andre skoindustrihaters dog, vandrer Jurek den gyldne middelvei. Han tror på en perfekt balanse av modernitet og gamle dager. En kombinasjon av Run Free og hypermoderne teknologi, akkurat som Tarahumariene.

- But should training be an intuitive free-form affair or a structured science? I try to let science steer my training while staying open to the animal joy of running. I take days off when I feel I need them, even if my training plan doesn't call for it. Ultrarunners need to bring all the knowledge we an bear to our training, but we can't afford to be rigid.  - 

 - og når det kommer til barfotløping
, hevder han bestemt at 'form' eller teknikk er mye viktigere enn hva du har på beina, men at det ultimate fottøyet, selvfølgelig etter gradvis tilvenning er, lette og/eller flate sko.  
Han sponset forresten av Brooks, som helt irrelevant for dette produserer mine yndlingssko.
 - racing flats and minimal shoes provide the best of both worlds: comfort and performance.-
OK, det var joggebloggeren imeg.




Normal biografilesing:
- I was a shy kid with high blood pressure. I grew into a skinny adolesent whom other kids teased and called Pee-Wee. I wasn't the fastest kid in my school, or the strongest, or even the smartest. I was common as grass, longing for something I couldn't even name. I ws like everyone else, the same. Then I found something. - 

Scott Jurek, opprinnelse polsk, ble født i en liten by i Minnesota i 1973.
Det var lite penger, mye jakt og fiske, faren var streng og mora hadde MS.
Løping begynte han først med som tenåring etter han ble med på skolens skilag. Han løp for å bli en bedre skiløper, og for å gjøre en lang historie innlysende og kort, tok løpinga etterhvert over. Det endelige vendepunktet var da han ble overtalt av kamerat og konkurrent Dusty (His name was Dusty Olsen and he changed my life), til å delta i 50mile løpet Minnesota Voyageur i 1994. Dusty måtte knyte skoa. Scott løp forbi og vant.
En ultraløper var født.

Lev - løp - spis.
, bok i korte kapitler

Livet:
, om livet som løper, kjærligheten, skolen, jobben, han utdannet seg til fysioterapeut. Sterkest her står forholdet til mora og hennes stadig skralere helse (ms) og opp og nedturene med vennen Dusty. Samholdet til andre ultraløpere og miljøet rundt løp og trening er kanskje det jeg likte best
, selv om alt har en vag rosenrød øldrikkende hippieglød.
- ultras tend to attract seekers of all kinds, including recovering addicts and alcholics, seers, sages, some very wacky engineers and poets, and assorted windmill-tilters. Not to mention the monks and holy men.- 

Det er litt haltende og jeg skulle ønske han ville utdype mer. Slenge mer med leppa. Både angående problemene i vennskapet med Dusty, ekteskapsbruddet og hva som 'egentlig' foregår i ultrakretser. Det er mildt og snilt, men muligens er det fordi Jurek er en snill mann og anser seg selv for god til sladder
 , jeg er ikke like snill, og deler derfor at kona hans stakk av med Barefoot Ted
, han er også med i Born to Run, og har tjent seg styrtrik på den nye minimalistbølgen.
, så sier ihvertfall internettets ryktebørs.

En annen snill ting Jurek gjør, som gir han glorie i mitt hode:
Han venter ved mållinja etter han har vunnet/kommet i mål, for å heie på etternølerne. Med tanke på at dette er ultraløp som gjerne tar timesvis - kanskje hele døgn for de siste - gir det blanke stjerner i boka.


Løpet:
Racerapportere fra alle de store løpene.
Leadville, Badwater, Sparthalon, Hardrock, Western Trails.
Inskutte løpetips om teknikk, form, bakker og sko.
Men han er også opptatt av løping som filosofi, flukt eller endelige mål. Og spør seg stadig om hvorfor han løper. Hvorfor vinne, hvorfor bruke all sin tid, og ikke minst løping som sin egen addiction, med tanke på hvor mange som både skader seg alvorlig og til og med dør i de hardeste ultraløpene.

Dietten: (kunne nok vært mer løping og mindre spising)
Jurek er veganer. Ikke fanatisk, han understreker at han spiser hva det skal være for survival og tar til takke med det som tlbyes når han er ute og reiser. Finnes det ikke veganske løsninger legger han ikke ut på 100km løpeturer uten niste. Men så langt det lar seg gjøre spiser han plantebasert og lager sin egen mat.

Favorittoppskriftene deles med oss gjennom boka og inkluderer burritots, rismelk, guacemole, chiligryter og de beste tipsene til lommemat på tur. Hadde jeg visst opp ned på en kasserolle og befunnet meg i et mer urbant shoppingmiljø, ville jeg umiddelbart ha byttet ut standardaprikosene med hempmilk og long run pizzabread, men som det er får jeg klare meg med Kiwi.
 - satser på at oppskriftene også finnes på nett skulle jeg på et senere tidspunkt gå over til et sunnere kosthold, akk for en lang vei man har.

Hva med Atkins og lavkarbo?
Han er opptatt av å motbevise de gjeldende mytene om at det er umulig å være langdistanseløper på et plantebasert kosthold og at grøntfor gir altfor lite proteiner til max ytelse. Han bruker seg selv som eksempel og bevis, beskriver reisen fra burgerspisende yngling til ren veganer, og hevder at dietten er hovedgrunnen bak suksessen han har opplevd som løper. Viktigere enn løpetreningen.

Dommen:
Fra et rent subjektivt og egoistisk ståsted likte jeg ikke denne fokusen på mat.
Det fikk meg rett og slett til å føle meg som en idiot og kjemisk matgris, eller en grisete halvfabrikat idiot. Antar det kommer fra en dyp indre overbevisning om at han har rett og jeg bare er for lat og svak til å gjøre noe med eget konsum. Old news og ferdig med det.

Løpebøker derimot liker jeg, og så langt, kanskje bortsett fra bio-en om Cora Sandel, er dette den biografien som har truffet meg nærmest. Jeg slutter aldri å forundres over hvor universielt opplevelsen av løping er. Om du yter ditt ytterste på 3km eller 160km, uansett hvilket nivå du befinner deg på, er det akkurat de samme tankene som farer igjennom hodet. Variasjoner av de samme plagene, og de samme ting du forteller deg selv for å fortsette. Derfor er det også lett å identifisere seg med løperen Scott Jurek.
Spiseren sliter jeg mer med.

Eat & Run hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket.
Andre blogger? Ingen bokblogger denne gangen, men to løpeblogger.
Frisomfuglen, og Alletingultra,


Bilde: Herr/fru Jurek og Barefoot Ted
, fra Copper Canyon 2007, lånt fra Teds blogg.
Moderne løpere er også på facebook& twitter
og har egen hjemmeside, scottjurek.com

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.


---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
CROSSOVERS:  
Kategorien der facts møter fiksjon og man aldri vet hva so mer sant.
Bloggdato er 15.juni.

NIDELVEN STILLE OG VAKKER DU ER ....

$
0
0
Not Galtvort, kun en pent bygget trøndersk kraftstasjon ved Nidelva.



Lørdag 26.april skulle jeg løpt
Sentrumsløpet 2014
, vel, egentlig skulle jeg boikotte pga lisensavgift, men jeg skal innrømme at idealismen var blitt ganske tynnslitt utover april og jeg hadde tenkt å snike inn en lurepåmelding den siste uka, istedet ble det Tronheimstur og begravelse.
(I påska gikk det et snøskred i Øksendal og jeg mistet et søskenbarn. Jeg sliter fremdeles med å tro det og det føles både absurd og lettsindig å skrive det ned.)
 - ikke mer å si om det.

På lørdag mens tusenvis sprang i oslogatene
ble det 14,4km mosjon langs Nidelva med Raviross.
Fra Siemens til den øverste leirfossen, med ei ekstra 5km bakkesløyfe. Det var ikke like varmt som i hovedstaden men folk hadde likevel slått seg ned for soling og grilling langs hele elva.  Det gir ekstra selvforherligelse å jogge forbi folk som spiser grillmat. Ingen trenger å vite at også vi kliner oss inn i majones og ruller i potetgull etter endt økt. Når jeg pruster forbi liker jeg å tro at de glaner i misunnelse og selvforakt. (Slik jeg gjør hver eneste gang jeg ser mennesker som med letthet utfører ting jeg ikke kan).



Bevis på de horrible bakkene i midten. Jeg løp opp hver eneste - uten leggproblemer, kun lår/knesnusk i de bratteste nedoverpartiene. 3min stopp på hele turen = 2 tissepauser, ellers jevn mars.




Siden sist:

1-2-3- synkronisert svart/hvitt sirkustriks.


Egen mølle har hatt ekstreminnvirkning.
10 av 15 turer er unnagjort på hyttemølla.
Jeg tenker den er en gave fra oven.
Det er godt mulig at alle disse turene ville blitt skippet uten vidunderet.


Tallene:
24.mars   7km   Jomfrutur på hyttemølla, interv.forsøk.
27.mars   13km  Langtur på mølle  (6,45/km)
29.mars    7km   Setreveien m/hund & mann  (6,59/km)
31.mars   8km   Interv. på mølle  (6,05/km)
02.april    8km  Mølle u/gps.
05.april    7km  Setreveien m/hund & mann  (7,02/km)
07.april    7km  Mølletull u/gps
08.april   14km  Langtur på mølle  (6,37/km)
11.april     9km   Mølleinterv.  (5,52/km)
13.april   14km  Langtur SAS  (6,11/km)
15.april   7km   Mølle, avbr. forsøk på tempo  (5,58/km)
17.april 10km   Rolig mølletier  (6,30/km)
20.april 13km    Fløyta t/r m/hund og far, (7,27/km, inkl.pause på toppen)
22.april  10km    Mølletier  (6,24/km)
26.april 14km    Siemens/Nidelva/Leirfoss, m/far, (7,02/km, inkl.tissepauser)
28.april:  Planlagt hyttemøllesubb, kanskje.......

Forhåpentligvis går det ikke hen helt måned før neste oppsummering.
Forhåpentligvis kommer jeg meg mer ut.
Forhåpentligvis har du løpt mer
, men lyver i kommnetarfeltet slik at selvtilliten og motet vokser nok
til at jeg tør melde meg på små bygdeløp i mai.

TVANGSLESERENS VÅR

$
0
0
Fra vårens samvittighetsfulle pliktlesing. Ja, jeg har lest hver eneste,  (nesten)


11.mai har jeg blogget i fem år
,  om bøker og kilometer,, 'tis no game,,


En bokblogger lever utsatt.
Ikke nok med at vi til stadighet må forsvare vår integritet, teft og bakgrunn, at vi blir plagiert, reklamemisbrukt og sammenblandet med inspiratorer og sportsfruer. Hver gang en blanktrutet rosablogger skriver en bokomtale og tabber seg ut
, er det vi som tar støyten og stempelet.

Vårens drama i bokbloggdammen
- forlagsfolk med fancy hatter og plagiat-gate.

Det er ikke nok.

Vi skal jo lese også, ikke som en vanlig avisanmelder som leser det nye, det store og det de får beskjed om. Nix, en bokblogger må lese alt.
Klassikerne. Nyutgivelsene. Prisvinnerne. Bestselgere. Sære perler.
Man må innom alle epoker, verdensdeler og sjangre. Krysse på lister og delta på lesesirkler og andre uoverkommelige utfordringer. Alvoret forringes ikke av element selvforskyld, selvpåmeldt.
Det er kun de aller smarteste blant oss som har forstått ordet nisje.

I TILLEGG har jeg hørt at noen av oss også har tidkrevende kjæledyr, et tvangsmessig forhold til kilometer, et hang til drikkfeldig samvær - og - brace yourself 
-  noen har til og med en utenomjobb.

Tvangslesing fører ikke automatisk til bokblogging.
Når alt er lest - skal det skrives om -  med fornuft, brillianse, intelligens og litterær teft, og så unik eloquence at ingen tør kopiere, plagiere og sitere, men strømlinjeformet nok til at folk kan identifisere seg, linke, kommentere og klikke seg ut med forhøyet leselyst. Fancy font er et pluss.
For kort er useriøst. For langt er kjedelig.
For ofte er anmasende. For sjelden = glemmeboka.
Andre emner av varierende betydning: kommentering, sosialisering, lenking
, og riktige framgangsmåter for økt bloggtrafikk.

Poenget?  At med mindre punktene over framstår som uoverdrevne og innlysende nødvendigheter for deg anbefaler jeg alle annen tidsbruk en bokblogging. Det er både mer penger og ære og hente blant lipgloss og cupcakes. Flytt nå. Det er mai og jeg har ikke tid til irriterer meg over halvhjertet innsats, hverken fra meg selv eller andre.
Litteraturen kaller.



I Mars/April leste jeg 14 bøker.(4 + 10)
Det er 10 mindre enn Jan/Feb, men i motsetning til de 3 fattige kryssene fra de første 24 bøkene, har jeg vært svært disiplinerte med vårlesinga.
14 bøker, 6 fjær i hatten.
2 bookerbøker. 1 nobelvinner. 2 1001 (+ 1 fra mai).
1 shortlistbok. 2 biografier. 1 essaysamling.
Hele 4 lesesirkelbøker. (grunnet dobbelkryss). Exoticakryss for Nigeria.  
Jeg har lest nigeriabøker før, men det var før 2009 og bloggstart.



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.
  1. 3 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
  2. 2 av 5 nye og fjerne land.
  3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
  4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
  5. 2 av 15 1001-Bøker lest.
  6. 1 av 6 litterære/kulturelle arrangement
  7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
  8. 0 av 2 Diktsamlinger lest.
  9. 3 av 6 Biografier
  10. 2 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
  11. 38 av 71 Totalt lest. (liste)
  12. 5 av 38 Bøker omtalt.

That's it.
På grunn av all denne eksemplariske pliktlesinga, skipper jeg både det ordinære oppsummeringsinnlegget, og sletter de øvrige planlagte samleinnleggene, både det om Vidunderbarna (Rushdie, dewitt, Krauss, Room bla.) - og de glemte påskeinnleggene - Krim til Påske (Nygårdshaug) og Krimløs Påske (eh de vidunderbarna), til fordel for en gjennomgang av:
2014s udokumenterte krysslitteratur.
Tvangsleseren bekjenner
, og krysser på lista.




 
The History of Love 
 - Nicole Krauss  (2005)

Lydbok lånt på biblioteket og lest av cast.
(all honnør til mannen 
som leste Leo Gursky)

1001-Kryss, og fjorårsbok
i Lines lesesirkel.



Historie.
Førkrigs-Polen. Leo skriver bok til Alma som han har elsket siden han var 10. Så blir Alma sendt til USA. Tyskland invaderer Polen og Leo flykter til skogs. Nesten 4år tar det før han oppsporer Alma. Da er hun allerede gift 2 barnsmor og velger bort Leo.

Leo vet ikke at vennen han betrodde kjærlighetsmanuskriptet til, nå død, har publisert den under sitt eget navn - på spansk.

Nåtids-NewYork:
Tenårings-Alma, oppkalt etter Leos Alma, har mistet faren sin og er hekta på villmarkslitteratur. Mora er deprimert. Broren tror han er Gud. Så kommer det et brev med løfter om tusenlapper hvis Mora vil oversette The History of Love - til engelsk. Alma goes Frida - med hjertet i hånden.

Boka starter i New York nåtid.
Leo er en gammel mann, og de første kapitlene var så fantastiske at jeg løp 5km ekstra på møllelangturen min i fryd og suspense. Jeg plumpet rett ut i mystråmyra, men det var så proaktivt og gjennomtenkt kreativt at jeg falt pladask. Hverdagssannheter. Leo som hver eneste dag passer på å bli sett. Han bestiller pizza og fomler med betalingen. River ned stativer på butikken. Krangler med kafebetjeningen. OG. Melder seg som aktmodell. Sukk. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Kampen for å ikke bli glemt, oversett og borte. Når alle som husker fortida di er døde. Når du såvidt kommer deg opp trappa.

Nedover. 
Det er sannsynligvis den veien det må gå når du starter med en mann i nittiårene. Mot død eller barndom - eller det mest forhatte (jeg er så lei) av alle litterære samtidstriks - parallellhistorier og/eller skiftenden synsvinkel.
Krauss går all in.

Synsvinkelen skifter mellom Leo, Alma og Litvinoff + kone (vennen som publiserte boka), og noen kapitler med Almas bror på slutten. Tiden skifter mellom førkrigs-polen og nåtids-newyork, samt små krigsglimt i midten. Alle feel-good elementene er på plass - selv om boka av en merkelig grunn ikke selges som feel-good. Tapte manuskripter, tapt og evig kjærlighet, old versus young, litteratur som bindekraft, død, tårer og åpen slutt.

Dvs, jeg skjønte ikke at slutten var åpen før jeg leste wiki, Der påstås det at slutten ikke nødvendigvis hintet mot død, med et opphøyet transcendent øyeblikk mellom gammel og ung. Blir ikke feel-mer-good enn dette. I min lesing var døden ugjenkallelig, men smertelig vakker. Leo og hans tappende fingre. Gursky-kapitlene knyttet meg til seg. Dessverre var resten så erketypisk at jeg endte på likegyldig.

Råd:
Les begynnelsen, hør den helst på engelsk, boka har de på biblioteket.

Kuriøst:
Jeg er overbevist om at dette er en av bøkene som inspirerte Joël Dicker til å skrive Harry Quebert. Krumspringene rundt forsvunnende manuskripter og forvirringen rundt opprinnelige forfattere, samt at de begge begtar og handler om kjærlighet - med universets største K.
The History of Love versus Det Ondes Opprinnelse.
Hvem har lest begge?

Innså plutselig at dette kommer til å bli verdens lengste blogginnlegg hvis jeg fortsetter på samme måte. Resten får hurtig behandling.



 
Books, Movies, Rhythm, Blues
Twenty Years of Writing 
about Film and Music
- Nick Hornby   (2013)

Kindleinnkjøpt essaysamling.

Jeg leser at den er del 2 av Fanmail, som bare handler om fotball og jeg har ingen planer om å lese. Derimot leste jeg en annen splitter ny Hornbysamling i Januar. Stuff I've Been Reading. Trodde jeg hadde snublet over gull, en splitter ny spree ingen hadde hørt om. Først etterpå innså jeg at det var ei samlebok.
Shakespear wrote for Money + More Baths Less Talking (med mulighet for hukommelsessvikt). Flaks for meg for jeg hadde ikke lest Shakesspear og den er umulig å få tak i til kindle, men irriterende likevel at de skal holde på med denne forvirrende sammenslåing.

Jeg elsker Hornby som essayist, og selv om han er aller best på bøker var det underholdende både om musikk, film og tv.
Det sier seg selv at dere må lese den.

 


 Aké  (1981)
 En Afrikansk Barndom
 - Wole Soyinka

Originaltittel: Aké. The Childhood Years.
Oversatt av: Erik Næshagen (1985)

Lest i forbindelse med runde 2 i Bjørgs Bokhyllelesing, der vi skulle inn i bokhylla og tørke støv av afrikabøker. Aké er ei kindereggbok og gir både nobelkryss, Nigeriakryss og, helt tilfeldig, biografikryss.


Skal jeg være like tvangsærlig som jeg er tvangslesende, fant jeg ikke boka i hylla, men på gulvet. Ikke hadde den ligget der lenge heller, i overkant av et år. Kjøpt på loppis i 2012. Jeg har eldre Soyinka bøker i bokhylla. The Interpreters (ulest) og Myth, Literature and the the African World (lest), begge nedstøvet og urørt siden tidlig 90s. Flisespikkeri. I dagens hoarderforvirring har jeg flere bøker på gulvet enn på veggen, ergo må gulv prioriteres og hyller ignoreres.

Wole Soyinka (f.1934) vant som første afrikaner Nobelprisen i 1986
, og skriver innen i de fleste sjangre, om politisk aktivisme, fengsling, eksil og bibliografi: =Store Norske Leksikon.

Aké er den første av fire selvbiografier
som tar for seg barndom/ungdom/studietid.
Det dreier seg altså om oppvekst, sett gjennom det uskyldige, dog meget veslevoksne barnets øyne - i utgangspunktet alt jeg er lei av.
Det er forunderlig hvor mange kvalitetsbøker som dreier seg om oppvekst.

Er det umulig å skrive framtidige klassikere med kontekst og historisk forankring uten å knytte det til åpne barnesinn?  
Spontant hjertesukk, ikke svar!

Selvbiografi sier internettet, men jeg plasserer den blant de knausgårdske crossoverne. Mannen ser med barnets øyne. Språket er godt og svøpte meg i idyllisk fiksjon mer enn dystre realiteter. Er det umulig å skrive selvbiografisk uten nostalgi? Eller er det bare jeg som leser inn egne følelser, banker det inn så sterkt - at historien for seg, drukner i historien for meg?

Det er WW2 og meget fascinerende å lese om Hitler og krig fra denne sida av verden.. Wole er fire/fem, glad, eventyrlysten og ekstremt lærevillig. Han begynner på skole forut for sin tid. Far er rektor. Mor er kristen. Og det er kulturkrasj -  kristendom/trad.yoruba, europa/afrika, gammelt/nytt.

Jeg liker hvordan alt blir anderledes når man leser om Afrika innenfra - kontra standard europeiske betrakninger. Eg. Little Bee og naiviteten. Uskyldigheten i Ake kommer fra alder. Det er en moderne kristen by med europeisk innflytelse. Det legges vekt på utdannelse og dannelse, samtidig som den tradisjonelle Yorubakulturen aldri er langt unna
- på den ikke like siviliserte landbygda
- hos den tradisjonelle bestefaren.

Jeg liker språket, humoren og blikket på et land/samfunn/kultur jeg vet svært lite om, men tror ikke jeg kommer til å lese de øvrige 3 biografiene
, til det brukte jeg alt for lang tid på denne.





Room  (2010)
 - Emma Donoghue

Lydbok fra biblioteket, lest av: cast.

Nominert til Bookerprisen i 2010
= bookerkryss.

Fortalt av femåringen Jack som er født og oppvokst i et lite rom på toppen av et hageskur. Mor ble kidnappet 7 år tidligere og Jack er født i fangenskap.
Deres eneste kontakt med omverdene er et takvindu mot månen, en gammel tv
og Old Nick som kommer om natta.
, så slipper de unna
, og må takle verden.

Etter den var ferdighørt fant jeg ut at den var inspirert av Fritzl-saken.
Ulogisk nok ble jeg provosert, det var så mye som var felles, en fiktiv stemme til det jeg hadde lest før, i avisa. Er det ingen som finner på ting selv lenger?
Er jeg aldri fornøyd?
Var det ikke akkurat dette jeg lengtet etter hos Soyinka og Krauss?
Ingen navlebeskuelse. Ingen parallellhistorier.
Ingen vidunderlige bestemødre.
 - kun et stk. selvopptatt..

Medrivende.
Det er en sterk historie. Håpløs og klaustrofobisk.
Det ble bare så slitsomt med det stadige barneperspektivet. Språket, som skulle være femårstypisk og overutviklet på samme tid = fremmedord i dårlig grammatikk. Det å helet tiden vite mer enn fortelleren, lese mellom linjene og se hva som egentlig foregikk tok på. Samtidig var det befriende å slippe perspektivhoppet. Det naturlige og tidstypiske her ville vært og alternere kapitlene mellom Ma og Jack. Jeg var overbevist om at skifte ville komme og mistet konsentrasjonen av å vente.

Det er ufattelig hvor vanskelig det er å forklare ting alle tar for gitt
, og fascinerende hvor kjedelig det er å høre det forklart.
Sol? Trapper? Gress? osv.

Det er listet 4 opplesere, men umulig å finne ut hvem som leste hva.
Synd for den er godt lest - sjelden jeg har hørt en barnestemme så fri for syt
, selv når den syter. Og Ma høres autentisk livstrett ut.






Disse Øyeblikk  (2013)
 - Herbjørg Wassmo

Bib.lydbok lest av: Gjertrud Jynge
, kombinert med lesereks
. fra Bokbloggtreffet 2013.

Kortlistebok til Bokbloggerprisen 2013.



Jeg, som resten av Norge, har lest Tora-bøkene. På ungdomsskolen. Som gymnasiast skrev jeg det som sannsynligvis var mitt første klagende blogginnlegg - på en standard norsk prøve. Ei lang stream-of-consciousness-remse om hvorfor jeg nektet å forholde meg til bøkene og alt som var feil, med dagen, mørket og tenåringslivet persay. Tenkte ikke mer på Wassmo før alle begynte å snakke om Hundre År (2009), som jeg ikke gadd lese - og hadde ikke Disse Øyeblikk bli nominert til Bokbloggerprisen vil mitt forhold til Herbjørg stoppet der.

Det hører forresten med til historien at morra mi heller ikke likte Wassmo.
Helt til påska og hun fikk den levert som feriebok. Hun leste den ut på 3 dager, mens jeg gikk hundeturer med lydboka - og for to ikke-fans - tilbrakte vi forstyrrende mye tid med å snakke om både bok og forfatter.

Fra fortellerens seminarnotater med dikter Sara:
- La teksten legge deg ned. Helt ned. 
Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst, og forfatteren skal holde seg vekk. En god tekst er bedre enn sin forfatter. - 

Nettopp. Som jeg skulle ha sagt det selv.
Som jeg til stadighet på mitt mer klønete vis prøver å si.
Nettopp. Så takk til seminarleder dikterSara og til Herbjørg for å være en god student., og til meg selv for å være en god leser
, som kan snu på både flis og femøring.

Disse Øyeblikk er bedre enn forfatteren
, utenfor forfatteren, til tross for å handle kun om forfatteren.

Historie?
Fortellerens liv i Nord-Norge, gjennom barndom, ungdom, ekteskap og spirende forfatterkarriere. Ingen egennavn, flere pekefingre. Mannen, mora, barna og HAN. Kvinner i tida. Kunsten. Og om hvordan en sterk, urokkelig fasade. ikke forhindrer et usikkert skjelvende indre.

Jeg gjetter på at du vil like boka mer det flere av Wassmos verker du har lest på forhånd, men det er absolutt ingen forutsetning. Jeg har kun lest Tora-bøkene, uten begeistring, og hun får likevel min bokbloggerprisstemme. Best av 3
, mens jeg fremdeles gråter innvendig av at ikke Renberg er et alternativ.

Overraskelsen:
Hvor mange bøker Wassmo har utgitt mellom Dina og Hundre År.


 Sniker inn ei fullført mai-bok også:




Intet Nytt fra Vestfronten 
 - Erich Maria Remarque  (1929)

Lydbok lest av: Erik Øksnes
Originaltittel: Im Westen Nichts Neues
Oversatt av: Ragnar Kvam

1001-kryss
og maibok i Lines Lesesirkel.
,mot normalt, ute i god tid.

Historie:
Anonym soldat forteller fra livet i de tyske skyttergravene under WW1.

Mer enn det er det ikke å si. Det er brutalt og meningsløst.
Hjerteskjærende detaljer rundt hverdagsliv og større filosoferinger rundt krig og årsakssammenger.

Boka er lest inn som en filmavis fra gamledager.
Det samme lydbildet og måten å snakke på. Hver gang jeg trykket play brukte jeg noen minutter på å venne meg til det. Uvant og brakte meg seg minner om barndomstv og historietimer på barneskolen.
, selv 70s brukte filmavis i undervisningen.

Lydboka - eller ihvertfall cd-ene er spilt inn i 2004
, men det står på coveret at boka tidligere var utgitt på kassett, uten at jeg har greid å finne noe innspillingsdato. Derimot ble innleser Erik Øksnes født i 1930 og derfor velger jeg å tro - at boka høres ut som Filmavisen
- fordi det faktisk var slik ting hørtes da den ble spilt inn
- og ikke er et moderne forsøk på å fake autensistet. I made my choice.
Boka ble nyutgitt i vår og det blir spennende å se hva gyldendal gjør men lydboka, kopiering av gammel stil eller dagens standard.

På coveret
leser jeg at Remarque fikk bøkene sine brent av nazistene, måtte flykte til Sveis allerede i 1929 og endte opp som amerikansk statsborger. Han tjente som soldat ved vestfronten fra 1917-19.

Størst inntrykk?
Hvor forskjellig krigen opplevdes av de ved fronten og de der hjemme.
Maktesløsheten. Familien.




Alberte og Jakob
 - Cora Sandel  (1926)

Aprilboka i Lines 1001-sirkel.

Her skulle det stått noe ord om Cora og Alberte, men jeg er fremdeles kun på side 20, og har ikke annet å si enn at det ikke er Coras feil at jeg ikke makter holde meg våken. Hver gang jeg åpner boka blir jeg begeistret - så sovner jeg.
Skyld på bjørka!



Edit:
Oppdaget at jeg hadde glemt Midnattsbarn 
, men jeg har jo uansett sverget å aldri skrive om den.
Knees and nose and nose and knees. 
Bookerkryss. 1001-kryss og lesesirkelbok senere iår.
Et høydepunkt!


Dokumentasjon slutt:
Jeg er svært fornøyd med antall kryss, måtelig fornøyd med bøkene
, og mindre med at jeg ikke maktet fatte meg korthet.
Fra jeg begynte dette innlegget til idag, har vi gått fra en kontrovers til en ny:


Dagens:
Forfatter Sørensen  (litteraturbloggen.no)
som er utrettelig i sine angrep på alt fra bokbransje til bokbloggere.
Jeg er enig med han i mye - men når det kommer til hans syn på bokblogger, er det bare å fnyse uforstående. Det er tross alt mer slitsomt med tvangslesing enn bokskriving, og det er like lite/mye påkrevd med forhåndskunnskaper og utdannelse hos forfattere som hos bokbloggere.
Hva var det Herbjørg/Sara sa igjen:
 - Ordene er en hemmelighet mellom leser og tekst
, og forfatteren skal holde seg vekk -
, ihvertfall ikke være mer framtredende enn teksten.

Hvem skal til Lillehammer?

LILLEHAMMER LITTERATURFESTIVAL 2014

$
0
0





Dette innlegget handler om
Lillehammer Litteraturfestival.
, som jeg deltok på, som blogger
, med samarbeidsarmbånd.


Du vet det jeg sa i forrige innlegg om hvor hardt det er å være bokblogger? Det er ikke helt sant.
Glem alt om cupcakes og lipgloss. Bokblogging rocks!


Stemningssettende bakgrunnsmatriale.
Jeg kom onsdag, dro hjem fredag, hadde selskap av sfærens 3 mest sosiale bokbloggere (Solgunn, Line og Elin), sov på Raddisson, spiste overalt, tok taxi opp alle bakker, og kom alltid, bortsett fra den gangen det bare var sju oppmøtte, for sent til første rad. Brisen og svetten. Og jeg mener da ikke konstant svett og småfull, kun at konstant lummerhet fikk meg til å søke brisen i ethvert åpent vindu.

Mine vakre medbloggere kjente alle
, jeg var hun som smøg under radaren - med skjegg - og blokk.


Det faglige.
Festivalen hadde et omfattende program, hver time, fra morgen til sent. Det sier seg selv at man da går glipp av det meste. Man må velge med omhu, skjære med kniv, og deretter håpe at andre kommer skuffet tilbake med bekreftelse om at de valgte feil - og du riktig.
Dette er de riktige valgene, punktvis og ufordøyd.
Festivalen slik jeg opplevde den
, hva valgte du?

Trekk pusten dette kommer til å bli årets lengste innlegg.



Onsdag:

17:00 Cafe Stift:  
Mørkt og Mystisk
Monika Fagerholm og Agnes Ravatn
skulle snakke om og lese fra de siste bøkene sine.

Fugletribunalet er lest og omtalt uten større begeistring.
Lola Oppogned er lånt på bib. - på svensk.

Monika Fagerholm så jeg fram til. Jeg har vært småforelsket siden jeg leste Den Amerikanske Jenta i vinter - og hadde stor tro på at hun kom til å være en formidabel personlighet. Dessverre oppdaget jeg raskt at jeg hverken er interessert i forfattere som snakker om bøkene sine - eller enda verre - forfattere som leser fra bøkene sine. Langt der bakerst i lokalet, ved veggen, kunne vi ikke se forfatterne - og da Monika var vanskelig finlandssvensk og Agnes lavmælt og sjenert, ble det mer interssant med blokk og vinglass.

Full blokk, tomt glass og ingen vinduer i sikte.

Fagerholm:  Snakket om å være finlandssvensk, om oversetteren sin som hun lar få frie tøyler, om sitt bestettende forhold til David Lynch. Hun har en mann som er snekker og har aldri opplevd småbylivet og mentaliteten hun skriver om i Lola, ei bok hun kaller en småstadsthriller, eller kanskje det var småbykrim. Som vanlig har jeg notert uleselige kråketær, og når jeg leser igjennom det jeg trodde var vidløftige betrakninger om rommet og forfatterne, ser jeg at jeg var mest opptatt av at jeg måtte på do, varmen og det idiotiske høyhælte skovalget.

Derfor er det godt mulig at jeg har funnet på dette selv
, men untill noen kommer ilende for å krangle, og motbevise
- hevder jeg bestemt at Fagerholm også sa:
- mord er et fint utgangspunkt for kunst,
- liv og død er alt, og sannheten finnes ikke i Lola.

På spørsmålet om sjangerkonvensjoner, svarte hun enkelt at hun bare ville skrive om skitsnakk og slarv i småbyen - og for mye fokus på sjanger/ironi ol, kun skapte avstand og måtte komme naturlig.

Ravatn, on the other hand var likegyldig til krim og spenning.
Jane Eyre kom selvfølgelig opp - og hun innrømmet at boka sannsynligvis ikke hadde bli skrevet, eller ihvertall blitt en annen, hadde hun lest Jane på forhånd. Hadde jeg ikke sittet fast i salt svette langt der bakerst skulle jeg spurt om hun har lest den i etterkant. Later vi som. Jeg finner det fremdeles uendelig underlig at Mr.Rochester er/var/noensinne kan være en fremmed.

Fordi jeg hadde lest Fugletribunalet og ikke var helt enig i forfatterens beskrivelse av boka mistet jeg fort ineressen for Ravatn. All hjernekapasiteten ble brukt på å forstå finnlandssvensk. Husker svakt at det var snakk om vitner, soning, skam og skyld. Ingen vitner, ingen soning. Ingen avsløring, ingen skam.
Erotikk ble tatt opp, men siden jeg ikke fant noe seksuell spenning, whatsoever i Fugletribunalet, falt jeg av.

Koblet ikke på igjen før Fagerholm snakket om egen skriveprosess
 - om hvordan vi leser for å møte sårbarheten
 - og om hvordan hun måtte skrive, skrive, ord, ord, ord, før individets sårbarhet dukket opp. - eller noe sånt.

Morsomst: da det ble stilt spørsmål om språklig minoriteter
og Ravatn skulle snakke om nynorsk etter Monikas utlegning om finlandssvensk.
Jeg tror Ravatn selv gremtes litt.




Ja, selvfølgelig vrikket jeg anklene på brostein, trynet i nedoverbakken  og hadde gnagsår nok til at jeg måtte gå barbeint i gress



HAGEFEST
20:00: m/grilling, konsert, opplesninger og standup.
, standup var dessverre ikke humor men open mic for debutanter og andre modige.

Monika Fagerholm (igjen) - husk hun var den jeg kom for.
Ruth Lillegraven og Josefine Klougart leste fra nye bøker.
Jeg hadde Urd i sekken og lekte med tanken på å få signert bibliotekesemplaret mitt, alle elsker Urd. Klougart har jeg ikke tenkt på siden jeg avbrøt debutboka hennes etter 90s. (Sladder fra scenen:  Josefine brevveksler med Espedal som elsker henne dypt og inderlig og hun blir beskyldt for å skrive som en middeladlrende mann.)

Som allerede nevnt
Jeg liker ikke opplesninger og forfattere burde ikke lese egne bøker.
Det gjelder alle de 3 stjernene, men ble enda tydligere på standup-delen, der en kritikerrost bok jeg alleree hadde planlagt å lese forsvant for godt fra leselista mi.

Hør mine ord. Tatover dem under panneluggen:
Hvis du leser dette og drømmer om, skriver på, eller er i ferd med å utgi ei bok.
Vokt deg for opplesninger. Med mindre du er et fyrverkeri, et komisk talent av McIntyre-proposjoner eller heter Vigdis, ikke gjør som forleggeren din sier, ikke les. Debattere, diskutere, kverulere, ja, men ikke les.

Blir det insistert og du står i fare for å miste både bokdeal og rikdom - lei en oppleser/skuespiller/Vigdis, eller gå kurs. Opplesing er en kunst!


Konserten var for høy for smalltalk, vegetardelen av grillkosten spartansk og det regnet.
Men det var sommernatt og de hadde ulltepper. 

Snikpeak: 
En purung debutant som kommer med bok om 
skjønnhetsidealer og forbudt kjærlighet - i India.
(((Taxi)))


Torsdag:

Tydligvis 
er det bare jeg 
som har lært at frokost 
er dagens viktigste måltid.


Straffer det seg å stille krav?
11:00, Eirik Bjerck Hagen om kritikk før og nå.
. og om å gå motstrøms i sin egen kritikervirksomhet 
, som det så fint står i introduksjonen.

Det jeg hadde gledet meg aller mest til. 
Kritikerlaget og deres Kritikerseminarer.  

Ingen fortalte meg på forhånd at disse seminarene, etterhvert ville bli lagt ut på Kritikerlagets nettside. Hadde jeg visst dette kunne jeg vært mer oppmerksom på rommet og taleren. Ryktene surrer om svetteringer og mangel på øyekontakt. Like til venstre satt også en celeber poet som jublet vekkelsesreligiøst hver gang det kom en godt poeng. Som det var var jeg mest opptatt av blokka - og den gleden at jeg satt ved vinduet.

I korte trekk: 
Med utgangspunkt i 8-års krigen 
mellom Wergeland og Welhaven.
Nei - vi er ikke smartere og mer kritisk idag.
Litteaturteori er ikke vitenskap.
Ingenting er, som vanlig nytt under solen
, og akkurat samme spørsmål og problemstillinger ble diskutert før.
Samme debatt.
Eksempler på motsetningspar og krangler.
Realist-Idealist. Essensialisme - Anti-Essensialisme.
Teorisme- Anti-Teorisme. Kritikk-Litteraturvitenskap
Form-Innhold. osv osv - og husk du kan lese hele greia hos Kritikerlaget.

I mine ord:
De som ville ha regler og lover mot de som mener kunsten er sin egen lov.
De som setter reglene først og innpasser verket mot de som kommer til verket uten metoder.
De som mener litteraturen avspeiler virkeligheten mot de som mener den er ubesudlet og rent.
Å kritisere ut fra seg selv - eller utfra verket

Til slutt kom Hagen med noen råd om hvordan man selv kan gå motstrøms i egen kritikk, eller styrke sitt ego som han også kalte det.
Riktig så fornøyelig, og den gultrota jeg lar henge
for å lokke dere til å lese hele innlegget på nett.
De sier det kommer snart.



Om Kritikk og Skam,   
12:00, Kari Løvaas.  (edit: endelig lagt ut i sin helhet)

Denne var så vanskelig at selv ikke min heftige notering klarer å holde begreper og synspunkter forståelig. Sannsynligvis fordi jeg ikke forstod.

Hun spør:
Kan skamfølelse knyttes til uoppfylte krav og forventninger?
Her nikket alle salens kløktige hoder, men jeg ikke skjønte helt hva det var man skammet seg over? Hvem som skammet seg?. Skam i litteraturen? Hos forfatteren eller karakterer? Skam i kritikken?

Hun snakket om ansvar, underliggjøring. Et falsk selv. Et svakt jeg - der hun brukte Knausgård som eksempel på å være prisgitt det ytre og stagnere i andres blikk. Siden jeg ikke har noe innsiktsfull oppsummering å komme med, serverer jeg her, ei side fra notatblokka.  Direkte avskrift. Ren kopi.
If at first you don't understand - - si det de andre sier
, eller ihvertfall det du tro de sa - i stikkordsform.

Sublime spyttslikkere. Bestikkelser, slaver. Longinos. Totalitært koseprat. Aldrende yngling. King Lear. Kultur smurt i olje. I verdens rikeste land. Rikdom gir inntrykk av automomi og frihet.
Kramper i beina, how refreshing the breeze  (eh, det var min egen innskytelse).
Hvilke typer kritikere vil samfunnet ha? Autentiske, ukrenkelige. Lacan + Ørstavik. Ordet fra faren. Ordet er lov. ÆHH, noen lukket vinduet. (meg igjen).
Skam utledet fra glemt glede og interesse.
Respektfull kritikk = å føle seg sett
, hvis ikke vil det oppvekke det opprinnelige traume
, elskelig - uverdig - skam
, forfatter - dialog - kritiker

Og veldig mye om den Hellige Ånd.
, som også så ut til å forvirre salen nok til at det ble flere spørsmål
, som gjorde at vi ikke rakk neste post på programmet
Erik Fosnes Hansen om Platthetens Tid.

Mine begrensninger er store- og jeg trenger minst en måned med sekundærlitteratur for å forstå dette innlegget.
Min skam:, at alle andre så ut til å inhalere kunnskapen ubesværet.
Skadefryd: (skam)rødmen i hennes ferskenkinn da spørsmålene om ånden den hellige strømmet på.

Etter en spurt tilbake etter å ha gitt opp Platthetens tid
, kom vi igjen for sent og havnet bakerst.


 Huset mitt 17.mai, før vannet kom.

 
Om Kritikernes krav til forfatterne, og omvendt.
14:00 En samtale med Vigdis Hjorth om kritikk av egne bøker
med utspring i essaysamlinga Fryd og Fare.

Det jeg sa om opplesing og snakking om egne bøker?
Null problem så lenge du heter Vigdis - Hjorth.
Levende og vittig, som alltid. Jeg lo til og med av historier jeg hadde hørt før (og gjenfortalt). Den med overgangsalderen, blodet og Cubabussen. Jeg skulle ønske det var mer om kritikk av bøkene, hvilke kritikk, og om hvordan det har forandret, hvis det har forandret, forfatterskapet - og ikke fullt så mye om Fryd og Fare, men bevares. Man følger med og trenger ikke engang se henne.

Hun sa:
Det er mer avslørende å skrive om andre (essays) enn å skrive romaner.
Jeg-et i sakprosa er direkte og mer biografisk.

Mye tid ble brukt på det påståtte Sebaldplagiatet.
, og diskusjonen om forfattere som låner/stjeler/lar seg inspirerer
, og konklusjonen ble: -  forfattere er og bør være, ravner.

Hun hevdet(edit: les hele samtalen hos kritikerlaget)
at kritikere bedre bør redegjøre for sitt eget ståsted, arbeid osv under kritikk.
Fra notatene: , fritt etter hukommelsen
- omskrevet, utbrodert, tolket og dramatisert.
Usaklig sier Bræine (samtalepartneren)
Nix sier Vigdis. Som Garborg og Skram.
Først rett og viktig i etterkant.
Hvor brenner det nå. Der brente det da.
Brann er kritikkens kontekst - å være der det brenner.
Når man ikke vet hvor kampen er må man dytte i riktig retning.
= udødeligheten
= på steingrunn i kritikersalen.

Så snakket de litt om kvinner og menn
, om forskjellene, om menn som ikke føyer seg blir bejublet for nyvinninger
, og kvinnene som gjør det samme og får høre at de ikke kan.

Leser alle Kierkegaard?

Her kom det heldigvis noen timers pause.
3t som skulle inneholde dusjing, spising, soving, lesing og søskenbarntreff.



Bildet er lånt av Solgunn. Det er garantert i dette øyeblikk SiriP avslører hva som skjer i bok 2 - som kommer allerede til høsten. Hvem skal lese?


Fabulerende Fantasy Bokbad
20:00, m/Kristine Tofte og Siri Pettersen.

Endelig forberedt. Alle bøker lest. Meninger og fordommer på plass.
Dessverre for fantasyforfatterne var det her full crash med festen på Maihaugen, der de blant annet kunne friste med bookervinnere og unge kjekke kjendispoeter, men heldigvis for oss, og blodfansen, betydde dette første rad
-  i et nesten tomt rom.

Pettersens Odinsbarn
var den siste boka jeg hørte før jeg reiste på festival. Frisk og fersk i minne, men altfor enkel og gjentakende, både i språk og handling. Hver gang jeg høylytt klaget ble jeg av min medblogger overhøvlet med at det var ei ungdomsbok, men, men - det betyr vel ikke at forfatteren trenger å kjøre ei maxgrense på 2 adjektiver pr.side?, sa jeg
- hver gang jeg fikk sjansen.

En annen men beslektet diskusjon fra middagsbordet.
Er det sånn at hvis man skriver streng formellitteratur, som serier, krim, og noe ungdsomsbøker, forholder man seg så strengt til sjangerkrav at man ikke evner yte sitt beste? Eller, rephrased, kan man skrive serielitteratur som litterært er på høyde med 'gode' romaner? Gjøres det? Vil det skuffe leserne?

Song for Eirabu
derimot likte jeg nesten like godt som forfatteren. Kristine Tofte.
Hun er unntaket som bekrefter regelen om at alle forfattere burde holde seg anonymt i bakgrunnen og la teksten tale for seg. Den eneste forfatteren på hele treffet som fikk meg til å ØNSKE å lese - alle hennes framtidige bøker. De hun ennå ikke har skrevet, de halvskrevne, de om - potensielt krenkende, ikke helt (u)traumatiske, men likevel helt ok - sex. Triviell sosialrealisme + en legeroman.
Mental forhåndsbestilling er innlagt - og hadde hun hatt en amazonknapp midt på nesen, hadde jeg albuet meg fram og trampet Hirkafansen til tenåringsmos - for å komme først.

Nesten glemt:
En spoiler fra Siri Pettersen som fikk salen til å gispe.
(eller holde seg for ørene.)



Litteraturquiz
22:00. Jeg vet jeg har brukt ordet høydepunkt i annenhvert avsnitt, men dette var desidert den høyden jeg hadde hørt mest om på forhånd. Å måle krefter med de som visstnok kan alt. Solstad, forleggere og forfattere.
Så ettertraktet at folk betaler for å se på.

Bare tre ting å si:
1 - Fryktelig moro og all hype innfridd.  (+ 100kr flaska)
2 - Vi trodde vi kom til å vinne
3 - Vinnerne slo oss med 20+ poeng.
 - men vi var høyere på resultatlista enn jeg pleier å være på Sentrumsløpet.

Etterpå var vi så blendet av egen smarthet at vi gikk på pub.
Lillehammers beste pub, sa Oslofolket, jeg undres på om de aldri har vært utenfor Oslogryta for identiske waterholes finnes overalt  (bortsett fra på Eidsvoll, der de istedet for å åpne straightup pub for allmuen satser på italiensk vinbar og delikatesseforretning.). 

Hjemme så sent at hele morgendagens program ble avlyst før 12
 - og jeg igjen spiste frokost alene. 

Quiz-lagene. Gjett hvem som knekket den vanskeligste nøtta - med Maria Gripe?
Gjett hvem som ikke kunne noe annet?  Foto: Solgunn, igjen.


Fredag:

Ingvar Ambjørsen/Ut av Ilden
12:00, Cafe Stift.
Vi skulle vært på Kritikerseminar og lært
om likheter/forskjeller mellom forfatter og kritikergjerningen
, men skippet alt for å få gode plasser på Ambjørnsen. Sjarmerte oss inn på et bord blant de aller mest hardbarka fansen, som kom 2t for tidlig for å sikre seg sitteplass med bord og utsikt. High five til flaksen.

Helt til
- lokalet ble så sprengfullt at folket måtte flyttes til øvre etasje og større sal. Jeg trodde hardbarkafansen kom til å knuse vinduet. Som først inn i det opprinnelige lokalet - ble de sistemann opp trappa og inn i festsalen.
Fra første rad - til bakerst i døra.

Selv fikk jeg panikk av folkemengden i trappa, og feiget ut. Baklengs inn i cafeen med klaustrofobi og koffertkontroll. Solgunn var godt forsikret og mente det ikke fantes tyver på Lillehammer. Jeg er nevrotisk av natur og VET hvor svart menneskesjela er - dessuten hadde jeg yndling joggeskoa i bagen. 
Uerstattelige i enda 500km.

Alle sa de var fornøyd med Ambjørnsen
, og boka kommer til å selge i bøtter og spann, dømt etter pågangen opp trappa.
, jeg skal låne på biblioteket, lange ventelister hjelper på lesebunken.
, ikke har jeg lest et ord siden jeg kom hjem heller - kun hørt Hustvedt.

Påstand fra svenske:
Ingen av Ingvars bøker er oversatt til svensk.
Dette kan da ikke stemme??


Det var det!
Over, ut, og hjem med toget.
Neste år, skifter vi hotell og blir hele uka.
Alle er påmeldt!
Hele årets program - engang til:
Noe å tilføye? Noe glemt?
, bortsett fra at jeg gikk glipp av både Tiller og Strøksnes?

BIOGRAFISIRKELEN 7 - 10 DAGER IGJEN.

$
0
0
Dette er et multi-tasking-innlegg. Jeg hører Edit Piaf på film mens jeg skriver.
Dårlig valg da jeg ikke kan fransk og konstant må sjekke inn for å se hva som foregår.



15.juni 2014
CROSSOVERS
Runden vi alle har ventet på.
Kategorien for bøkene som ikke lar seg kategorisere.
Der virkelighet og fiksjon er like sant og leseren stikker av med jackpotten.
Historie, kunnskap og litterære mesterverk i samme bok.
Hvis alt går som det skal. Hvis man velger riktig.


Det er 10 dager igjen.
Alle har bestemt seg?  Ikke jeg heller.

Foreløpig ser det ut til at jeg leser Edmund de Waals Ravøynehare. Om familieaner og japanske pyntegjenstander. Skulle jeg sovne fra hele Ravharen har jeg mange ferdigleste og udokumentert i bakhånd.  
Wolf Hall, Min Kamp6 og Drømmefakultetet. 3 prisvinnende jubelbøker.
Skulle jeg ombestemme meg å lese noe annet i siste sekund, ligger Oates'Blonde klar.
(Familiehistorie, Cromwell, Marilyn, Karl-Ove og Solanas)

Jeg takker igjen:  Både Blonde og Haren med Øyne av Rav er gaver fra medbloggere.
Anne og Solgunn -  horisontutvidende bekjentskaper.



 

Merkedag!
For få timer siden fullførte jeg
min første diktsamling siden nittitallet.

Yayha Hassan, den unge danske palestinapoeten, som har satt hele Danmark på hode, også politisk. Han parerer selv alle spørsmål om sannhetsnivå i boka med at dette er litteratur. Diktning. Lyrikk. Og gjett hvem som får inspirasjonsæren? Knausgård! Perfekt crossover
, og kanskje min mann i juni.

Beslutningsvergringen denne gangen er et rent luksusproblem.


Dette er kategorien ingen kan skulke.
, men jeg spør likevel.
Hvem er med? Hvem har bestemt seg? Hvem er ferdig?
Og hva leser dere?

 Uttrekksvinneren fra Sportsrunden? 
, som kan velge mellom følgende Tomalinbiografier på kindle.
, Austen, Hardy, Wollstonecraft eller Dickens.
(jeg fortsetter til alle har lest alle fire -)
,er, Beroene. gratulerer!
, it could be you....

 Tvangslesere til arbeid!
, jeg må først se ferdig filmen
, sukk, hvor trist den er.

BIOGRAFISIRKELEN 7 - CROSSOVERS.

$
0
0

Yahya Yassan  (2013)
 - Yahya Yassan

Debut diktsamling.
Oversatt fra dansk av:  
Pedro Carmona-Alvarez

Mitt bidrag i sjuende runde av
Biografisirkelen
Kategori: Crossovers
Fiksjon eller virkelighet? Who cares?!

 

: fra søndag:
Jeg innrømmer det med engang.
Skjemaet har sprukket. Kjørt i grøfta.
Skjært seg, og jeg har knapt lest et ord siden påminnelsesinnlegget.

103s inn i Ravharen som er knappast tredelen og den forkastes herved som crossoverbok. Ikke rettferdig ovenfor hverken bok eller sirkel at jeg skal knote innlegg om den. Det kan selvfølgelig diskuteres hvor mye mer rettferdig det er at jeg skal slå meg løs med det samme knotet på ei debutantsamling med dikt.
Ingen rim lest siden 90s. Dropp diskusjonen NÅ!
Boka er i det minste ferdiglest
, og alt er urettferdig.
-------------------------------------------------

I dag, tirsdag: 
Jeg innrømmer det med engang.
Det jeg lovet om vettughet om dansk lyrikk, barnevern og gangsterpoesi var hype og overdrivelser. Jeg kan ingenting om dikt. De iambic-e pentameterne var bare lureri. Jeg blank og uvitende, og det eneste du kommer til å få ut av denne omtalen er min umiddelbare reaksjon og lesesituasjon. Det er likevel ingen grunn til panikk. Boka er allerede behørig omtalt i media.
Ingunn Økland i Aftenposten og Bjørg - bare for å nevne 2.
Et eneste googlesøk ville gi deg nok lesestoff for en måned framover.


Dikterbio
, med begge beina i wikipedia.
Hassans foreldre kom til Danmark som flyktinger fra Palestina 80s.
Han vokste opp i en innvandrerghetto i Århus, havnet på institusjon pga vold, dop og kriminalitet. Utviklet en interesser for litteratur og ble opptatt ved forfatterskole i København. Debutsamlinga, der han i capslock forteller om barndom/ungdom og kritiserer foreldregenerasjon og nærmiljø for religiøs dobbelmoral og trygdesvindling, kom i 2013.

, også har han bakgrunn fra hiphop og rap.
Mer overraskende er det at han har  valgt å holde beats og poprefrenger på avstand. Jeg har fremdeles ikke bestemt meg for om et slikt format
ville berike eller ufarliggjøre.

Første gang jeg hørte om Yayhya Hassan var på litteraturhuset.
Symposiumom vilkårene for den offentlige samtalen om litteratur i Europa.
Det var november 2013 og boka var nyutgitt.
Panelets danske, Rothstein, brukte Yayhya som eksempel på hva som skjer når bakgrunnshistorien kommer først og tar større plass enn boka.

Den unge poeten hadde skapt mediahysteri pga et avisintervju om sitt krimelle ghettoliv i Århus. Resultatet ble oppstandelse i miljøet, full fokus på innvandringspolitikk, og bestselgerlyrikk
- før utgivelse
I utgangspunktet helt uavhengig av bokas kvalitet.

I mine symposiusnotater har jeg satt flere spørsmålstegn ved dette Rothstein sa om kvalitet. Er boka virkelig god? Fordi den er viktig? I tiden? Har flotte enderim? Bryr jeg meg? Ville jeg gjenkjent kvaliteten? Eller lagt merket til om den manglet? Svaret på de siste to spørsmålene er selvsagt NEI.
Jeg aner ingenting om lyrisk kvalitet.
Alt jeg kan uttale meg om er diktenes konkrete effekt på selvet.
Mitt selv. Min hjerne. Mine følelser.


Jeg lener meg på Bjørg:
Hun sier: Alt du trenger å vite om
språket, kvaliteten og hvorfor dette er ei crossoverbok.
Egentlig hadde jeg ikke trengt å skrive omtale i det hele tatt.

- Dei seinare åra har samtidslyrikken i stor grad kretsa rundt språket og kor vidt språket kan seie noko om verkelegheita. Heile siste delen av 1900-talet har det lyriske språket blitt stadig meir eksperimentelt og diktinga har blitt stadig meir innoverretta, mot individet, diktar-eget og språket. Dikta til Hassan er ikkje ei stor språkleg nyvinning. Språket han bruker er enkelt og det er brukt få verkemiddel. Med unnatak av oppløysinga av grammatiske strukturar i det siste diktet, “Langdikt”, er det lyriske språket til Hassan svært enkelt. Det har klare rytmer og innimellom spennande bokstavrim. Men i det store og det heile er det eit kvardagsnært, tilgjengeleg og nøkternt språk, med stor avstand til den eksperimentelle samtidslyrikken. Og likevel, gjennom det enkle, nøkterne og verkelegheitsnære språket, seier Yahya Hassan meir om verkelegheita enn noko anna diktsamling eg har lese, frå 2000-talet. Og dermed er diktsamlinga, med si enkelheit likevel nyskapande, fordi ho skil seg så markant frå slik eg er vant med å lese og tenke om dikt. Boka er og i eit sjangermessig grenseland, mellom kortnovella, sjølvbiografien, fragmentromanen og prosadiktet. Det at det står dikt på omslaget, gir meg som lesar bestemte forventningar til teksten. Og tekstane til Hassan framstår som nyskapande, nettopp fordi dei er så annleis enn det eg er vant med å lese, når eg les dikt. -


Hva skjedde når jeg leste?
Jo, du, all interesse i det teoretiske, i kvalitet, struktur og kontekst opphørte.
Jeg leste fra perm til perm, som hadde det vært hvilken som helst roman
, så engang til, og enda en til.
Det gikk så fort.
Om barndom, ungdom, vold, søskenbarn, dop, lovbrudd, institusjoner, sosialarbeidere, gode intensjoner, løgner, sex, vold, familie, knausgård, og en spirende forfatterkarriere.
Jeg lot meg ryste, sjokkere og  berøre
Uten en eneste gang å tenke på versefot, rim, og linjeavstand.
er det kanskje ikke så anderledes å lese dikt enn romaner?
lenge historien er god.
lenge grunnfølelsen treffer.
Mangelen på tilhørighet.
Den universielle skammen.

Alle skammer seg - og elsker Knausgård.
(leste dere den artikkelen fra new york, der amerikanere stod i kø med stjerner i blikket.)

Mette-Marit hyllet Knausgård fordi han åpnet opp og synliggjorde skammen ved å ha en far som drakk.

Yayhya vil skrive om å være redd sin voldelige far, fordi Knaus fryktet og skrev om sin. Uten å holde tilbake. Uten omsvøp. Pappa Knausgård  var død da den første Kampen kom ut. Hassans far, onkler, søskenbarn, naboer og kriminelle kontakter lever - i beste religiøse velgående. Resultatet kunne jeg med egne øyne se på Lillehammer, under litteraturfestivalen. Jeg, Yayhya og alle livvaktene på samme hotell. Jeg traff han i barkø også, men kjente han ikke igjen, purung og forkommen - sannsynligvis var jeg blendet av alle barskingene han var omgitt av - ikke Lillehammers kjekke litterater - men dansk securitas.

Poenget?
At unge Hassan, inspirert av tidenes litterære realitykonge, KarlO, skriver seg inn i selv fordomsfulle kulturkjerringhjerter. Slenger rumpa ned på benken blant de som speiler menneskets kår og deler hemningsløst av seg selv, med god litterær distanse, punchlines og et godt grep om både ironi og media.
Yayha, KarlO og Marshall.
,-  will the real SlimShady please stand up.. -
Er det sant, er det sant, spør journalistene.
Æhhh, det er littartur les boka - sier Hassan.
Jeg bare tuller, you know I love you - says Slim
Det er en roman - sier Knausgård.
Det er 2014 sier jeg, ingen bryr seg om hva dere sier.
Virkeligheta er scripta
- og ingenting er sannere
- enn det skrevne ord.


Utdrag fra bokas siste dikt.
LANGDIKT.
DEN ENE DAGEN
JEG ER EN SUNN OG VELINTEGRERT DIKTER
MEG JEG SKRIVER MAIL TIL LARS SKINNEBACH
TIL PABLO LLAMBIAS TIL SIMON PASTERNAK
DEN NESTE JEG ER SIKTET FOR BILTYVERI
OG GATERAN OG INNBRUDD
MEN JEG ER TI AVHØR TIL KRIMINALOMSORGEN
TIL OVERGREPSSENTER TIL RETTEN
TIL FENGSEL TIL PSYKATER TIL PSYKOLOG
OG TIL KOMMUNE IGJEN
NOEN GANGER SIKTELSENE FRAFALLER
OG SELV OM DET ER MEG SOM STÅR BAK
MEN JEG KAN MED GOD SAMVITTIGHET
FLASHE MIN USKYLD
FOR DET ER JO SANNHET
NÅR DEM DER SOM SKRIVER EN BREV
OG SENDER DEN TIL MEG
OG MEG JEG SIER DET TIL MIN NYE VENNER
TIL JOURNALISTER JEG SIER
DET ER IKKE MEG SOM STÅR BAK
....
OG JEG SIER DET TIL GYMNASELEVER
OG TIL UNIVERSITETSSTUDENTER
OG TIL KUNSTNERENE OGSÅ
MEG JEG SIR DET TIL INTERVJUER
FRA DANMARKS RADIO
MEG JEG SNAKKER OM MARKEN OM TRÆRNE
MEG JEG SIER
DET ER ET FINT LAND
TIL SAKSBEHANDLER JEG SIER
SE NÅ HER!.........


Pic: Mogens Egelund.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.

(kjekkere enn Strøksnes?)




---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
POLITIKERE 
Endelig tid for Eli Hagen.
Bloggdato er 15.august.

MØLLESOMMER

$
0
0
Endelig skikkelig norsk vått sommervær!
, de som vil ha sol får reise til Afrika.


Jeg løper fremdeles.
I do. Jeg lover. På mølla.
Det har bare vært så varmt, så pollentungt og solsteikende.
Flere unnskyldninger? Alone-ness.
Tidenes mest stakkarslige gressenke. Uten internett. Plutselig er det stille, ingen blogger, ingen kommentarer, ingen statusoppdateringer. Herregud hvor blank og avstumpet man blir uten verden på skjerm. Hvor bevisst omgivelsene. Plutselig husker man at mann og barn har reist på ferie uten deg. At ingen vil passe djevlehunden. At det overhode ikke fremmet manglende reiselyst med ødelagt bil, betent visdomstann og glemt bankkort.
På ferie skulle de, hele gjengen.
Californi-en. Spani-en. Notodd-en.

Heldigvis har man jordbærselgerdatter, som kommer hjem om kveldene og baker muffins. Tv-serier på pc har hun også. Netflix-plaster. 4 sesonger Shameless.
Det finnes de som har det verre
- på tv.

Jeg innser at den anekdoten jeg utrettelig har underholdt naboene med, om de kontaktsøkende sauene som bare ville leke med min 'sauevante' gladhund er løgn. 
Heldigvis leste beistet mellom linjene og forstod både bredbeint kneknekk og framover ører.
- this road ain't big enough for the three of us -


126km i mai.
118km i juni.
,  nesten alle disse kilometerne er på mølle.
,  resten er i skogen.
,  noe jeg virkelig fikk kjenne på da jeg forleden løp til Eidsvoll.
= asfaltsjokk = ingen maraton i år.



Jeg er på diett også.
, har skaffet meg fancy kaloritelleapp som forteller meg at jeg spiser alt for mye og ikke kommer til å nå målet mitt - 5kg ned - før om 40 uker. Akkurat som det skulle sjokkere meg. Har prøvd å bli maratonfjær i flere år uten å gå ned så mye som et gram -  40 uker gir bare grunn til forundring hvis jeg faktisk har gått ned 5kg til neste sommer. Foreløpig gjør jeg ikke så mye annet enn å telle kalorier og klage på buksene som har blitt enda trangere etter jeg begynte tellinga.

Tips:
Siden jeg mistenker at alle joggeblogglesere har gitt opp
, lei av å vente på oppdateringer som aldri kommer
, og at det nå kun er bokbloggere med løpeambisjoner som leser mosjonspostene:
Dickens Bleak House egnet seg dårlig som både mølle og skogslektyre og er nå degradert til oppvask og gå-bok. Sønnen har tatt over, min aller første Nesbø. Innleser Oftebro er foreløpig medrivende god og bare en eneste gang har jeg tenkt på Mandagsklubben. Han får bli med når jeg snart (neste uke) setter møllerekord.
Distance to beat - 16,5km.

, nå skal jeg sykle til en offentlig internettforbindelse og publisere.
, jeg tror det blir halvmaraton i september
, og kanskje Ski-løpet.

LEST 2014 - MAI/JUNI

$
0
0
Etter en aldri så liten juli-tur til Eldorado
, aner man inspirasjon fra en viss bokbloggers prosjektlesing?



I mai/juni leste jeg 11 bøker
Ikke like imponerende tall som i vinter og jeg hadde tenkt å utsette tellinga til august og heller skrive omtale om sexlivet til Irvine Welsh' siamesiske tvillinger. Boka der han hamrer løs på amerikas mediahysteri, matvaner, voldskultur og generelle overfladiskhet. Lardass er nå et akseptert adjektiv i mitt vokabular, ikke engang 70 timer med velartikulert dickensbritisk klarte å fortrenge
personlige trener Lucy Brennan skittenspreke utbrudd.
 - 2-4-6-8- who do we appreciate
Numbers are the great American obsession. How do we measure up? Our crumbling economy: growth percentage, comsumer spending, industrial output, GDP, GNP, the Dow Jones. As a society: homicides, rapes, teen pregnancies, child poverty, illegal immigrants, drug addicts, registered and otherwise. As invidviduals: hight, weight, hips, waist, bust, BMI.
(første avsnitt)

Er det ikke ironisk at jeg i forrige løpeinnlegg skrev at jeg har skaffet meg ny fancy kaloritelleapp.  Lifesum. Lucy's heter Lifemap og regjerer over alt og alle. Jeg har ikke registrert kalorier på ei uke. Overskuddet ble for stort, tallene for røde. Takk og pris at jeg aldri falt for fristelsen til å skaffe meg PT.  Lucy. Herregud. Det er ikke tilfedlig at Biggest Loser namedroppes til stadighet. Jeg er målgruppa.
Hva var det Jillian sa
 - you can do anything for one minute -  
(((lardasses))) (((mofos))) = LUCY


Utsette tellinga
 - helt til jeg innså at forrige oppsummering ble druknet i tidenes lengste samleomtale og at jeg ifjor prompte sluttet å telle allerede i August. Slik kan man ikke holde på. Welshomtale blir derfor dumpet til fordel for ei helt ordinær oppsummering.
, men til dere som allerede sitter og nøler med one-click fingern:


  TEASER:
The Sex Life of Siamese Twins.
Biseksuelle, svært seksuelt aktive, personlig trener Lucy, sterkt preget av - the nasty in the park - (Welsh har garantert lest sin Gibbons), kaster seg inn i et carjacking/carrobbery tilfelle, avvæpner og banker opp skurken mens hun blir filmet av feite Lena, som leverer fra seg klippet - til politiet - og utube - og media. Eller hvem vet hvem som gjør hva for at slikt ender opp VIRAL. (herregud hvor jeg hater det ordet, nesten like mye som hashtag og trending.)  Hun blir en mediasensasjon, realitykonseptene står i kø og feitelena ringer konstant
-  rundt svingen og inn i mørket.
Hva dette har med siamesiske tvillinger å gjøre er hemmelig.

Karakterer, språk og slutt - sparer jeg til en omtale
, eller kommentarfeltet
, for helt ærlig, kommer det vel neppe noe omtale.

Welsh er her like amerikansk som han til vanlig er skotsk, selv om han heldigvis ikke skriver dialekt. Heldigvis.
Man ser da nok action-tv til at us.slang glir inn regardless.
Ikke glem at mannen skrev Trainspotting.


  - How do I shave the beef of this irritating chubster? I get her on the treadmill, putting her through her paces. I'm upping the stakes, giving her more, nudging it to 5mph, forcing her to pound that rubber track.  - Dance fat little hamster, dance! -



Tabell 2014:
Dette er vinnerbongen!
Oversikt over de opprinnelige 2014-målene.
  1. 3 av 10 Nobel /Booker vinnere/nominerte
  2. 2 av 5 nye og fjerne land.
  3. 14 av 23 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2014 sammenlagt)
  4. 10 av 26  Michael Connelly  (2012/2014 sammenlagt)
  5. 4 av 15 1001-Bøker lest.
  6. 2 av 6 litterære/kulturelle arrangement
  7. 0 av 10 Norske 2014-utgivelser.
  8. 1 av 2 Diktsamlinger lest.
  9. 4 av 6 Biografier
  10. 3 av 5 Essays/Noveller/Sakprosa
  11. 49 av 71 Totalt lest. (liste)
  12. 12 av 49 Bøker omtalt.

Dette har jeg lest.
--------------------
  • 1 kindle, 2 papirbøker, 6 lydbøker, 2 eBokBib
  • 6 kvinner. 5 menn.
  • 8 fra biblioteket. 1 kindleinnkjøpt. 1gave.1 audible
  • 9 på norsk. 2 på engelsk.
  • Representerte land: Norge, Russland, USA, England, Danmark og Tyskland
  • 1 hundebok.
  • 7 forfattere lest for første gang-
  • 1 biografi og 1 diktsamling = 9 romaner. 
  • 1 bok avbrutt.  (Mr.Fikry)
  • Merknader. Sannelig på tide jeg henga meg til audible.


Mai ble en merkemåned.
Første gang på Litteraturfestival
Første diktsamling siden 90-tallet.
Første gang på lenge jeg har blitt så rasende på ei bok at jeg nesten rev den i fillebiter, og sverget på å boikotte halve bokbloggnorge, men begrenset meg til å slenge i veggen, før den ble gitt som betaling til dama som var så grei å kjøre meg til Oslo, den dagen (mange å velge i) alle togene stod og bussene ikke gikk.  Boka var Mr.Fikrys Litterære Liv
og mitt raseri er basert på de første 60 sidene.


Ærlig talt. 
Jeg ble kosemosekvalt i plattheter og forenklet språk.
Den dunkleromantisk opplyste bokhandelen der den sorgtunge enkemannen vandrer misantropisk mellom sine onceupon elskede bøker, påtatte namedroppede historier, før han finner baby på trappa og lyset, litteraturen og kjærligheten vender tilbake. Det er den mest tullete småbyidyll jeg noensinne har lest - og jeg er både lett å lede og har lest mye rart. Forbehold om at den litterære kvaliteten stiger betraktelig etter s60.

Det var ikke rettferdig at den skulle være pausebok for Rush'Mortals
, men når det er sagt ble den erstattet av Irvine, som klarte seg utmerket.
Jeg skjønner rett og slett ikke hva som fenget her?

 - Beneath the good and the kind and the stupid and the cruel
There's a fire just waiting for fuel - 
Ani Difranco.


Det er også verd å nevne at jeg endelig har lest  
De Waals Haren med Øyne av Rav.

En slektsaga med utgangspunkt i netsuker, en samling japanske miniatyrfigurer, som starter i et dekadent jødisk, førkrigs Paris og ender opp i keramikk og moderne England.  Forventningene var skyhøye. Den var en gave.

Stjerner som Solgunn og Clementine har sunget lovsanger og jeg skulle i forbifarten lese den til crossoverrunden i Biografisirkelen, men brukte for lang tid. Skylda har Charles, den omstendelige parisiske kunstsamleren, for når netsukene ble gitt bort som bryllupsgave og fokus skiftet til Wien ble det plutselig et helt annet driv.

Huset, gata, kunsten, frua, jødeforfølgelse og WW2.

Den traff meg midt i hjertet, for jeg vet med meg selv at jeg sikkert hadde blitt igjen i det staselige huset med de vakre tingene, blind tro på egen usynlighet og at alt går bra til slutt. Til og med WW2.  Det å flykte når det egenlig er for sent, og alt er stengt og tapt. Slekters gang, myrstrå og menneskets ondskap.
Wien står på ønskelista. Jeg MÅ se dette huset og gata.


Jeg leste
hundebok som fortalte meg at:
 - , Border Collies ar terrible pets for most families. Having a typical Border Collie as a pet is like having a brainy sports car that revs its own engine in the garage if you don't drive it enough. Border Collies are smarter than some people, and if they were sportscars theyd figure out how to open the garage door and drive into your livingroom to get your attention. - 
Jeg er meget takksom for at beistet bare er 50%
, selv om det nok ikke gjør saken bedre at den andre halvparten er en sta, uavhengig og oppfinnsom jakthund som langt fra er så førermyk og tjenestevillig som en standard BC, men har sterke verbale meninger og foretrekker å ordne opp og løse problemer med egen begrensede hundehjerne. Hellig overbevist om at jeg forstår hvert blikk, sukk og usynlig ørebevegelse.

Jeg leste også
Siri Hustvedts siste, Blazing World som var fantastisk men som jeg nekter å uttale meg om før jeg har lest 3 Hustvedtbøker til. Siri nr.2 med Odinsbarn var dessverre nedtur. Skuffende enkel. Vestfronten er allerede (såvidt) omtalt. Tsjekov var delvis underholdende radioteater. Francis Meyer overfladiske forviklinger på universitetet. Langt fra noe mesterverk men meget fornøyelig.
Har jeg en thing for Langeland?
Jeg ser ut til å surmule over alle bøkene hans
- men klarer ikke la være å lese nye.
Matter over Mind.

Da står jeg igjen med eBokBib-ene.
Yahya og Simonsen. Begge gode og perfekte for mediet.
eBokBib er fantastsik. Et klikk og boka er hos deg - gratis.
Hadde de hatt en kindle-converter kunne jeg (nesten) frigjort sjela mi fra amazon.
Dvs, den lille biten som ikke er eid av google.

Jeg ønsker meg regn, temp under 20+
, og at alle leser Rush, Stridsberg og King of the Barnyard
Oppsummering Slutt!


BIOGRAFISIRKELEN 8 - 15 DAGER IGJEN.

$
0
0
I nøden leter fattige biografilesere etter nye abonnementtjenester.


15.august  2014.
Politikere


Det er 15 dager igjen til neste bio-runde.
Normalt et hav av tid, men siden det er en viss sjanse for at også andres tropelate indre streiker, være det seg lykkelig solrus eller rasende varmebesvergelser i vaskekjellern, sender jeg ut et varsko.
Sett i gang nå. Politikerlesing tar sine timer.

Jeg sitter i skittentøyshaugen og hører Goldfinch.
Den eneste av julibøkene mine der varmen ikke har vært et problem
, bortsett fra Vegaskapitlene.
Irvin Welsh satire i Miami. Alberte, svimete i innestengt pariserluft.
Mortals helten Ray brennende i Botswana.
(Sukk, til alle de fuktige, forfriskende rå timene med Bleak House.)
Dere har garantert tilbrakt sommeren på strender med krøllete harlequinromaner.
De må legges vekk nå. Det er politikertime. De som ruler verden.
, og har en finger med i alt som går galt
, gaza, ukraina, syria, og resten av verden.

Idealistisk hadde jeg tenkt å lese ei bok hvor jeg kunne lære noe, om slekters gang
, og det jeg burde lært mens jeg sov meg gjennom de akk så kjedelige historietimene, men biblioteket har sommerstengt, hylla er tom og gulvet strødd med romaner.
Ingen av forslagene jeg har fått frister
Alt jeg kommer på selv er på grensa til regelbrudd. Eg:
Moses om mat og 1814 menn - en crossover?
Bill og Hilary og hvordan de igjenerobret Amerika og tjente m-billioner. Sakprosa?

Det sitter langt inne og bruke pengepung og/eller verdifulle audiblecredits på bøker jeg ikke har spesielt lyst til å lese, så jeg har funnet en nødløsning.

Storytel.no.
Gamle ordflyt.no i ferskt konsept og ny svensk drakt. En abonnementtjeneste for lydbøker, eller Netflix/Spotify for bøker om du vil. Et panisk nordisk grep for å komme Amazon i forkjøpet?, og som etter alle sansynlighet dumpes som en hot potatoe, den dagen jeg kan lese/høre hele amazonsbiblioteket for en hundrings i måneden.

Enn så lenge. 
Selv om du må ha nok en app, som i tillegg har fått mye pes.
Selv om de har en petty knuslete 14 dagers prøvetid og mange rare regler.

Enn så lenge
, har de mye av det du finner på biblioteket, i tillegg til mange svenske og engelske bøker du IKKE finner der. For dere som ikke kan finne på å høre lydbøker uten smartelefon og aldri bib.låner må det være en gullgruve. 170kr pr.måned.
All you can read.
, og de har biografier.
Norske, svenske og engelske.
Til og med en om Hilary, og den om Eli Hagen, og Valla, og Carl og flere om Hakon Lie, svensker jeg aldri har hørt om, Thatcher, Churchill og Roosevelt. Så får det bare være at jeg ikke lærer noe om Gaza og Cuba. Det er vel uansett en helt annen kategori. Krig?, kanskje Geografi?

Altså, mm minst tre av dere sier det er lov å lese halvfiktivt om mat og menn på Eidsvoll, blir det etter all sannsynlighet, et eller annet på storytel, eller Clintons fra audible, Thatcher kanskje, jeg så aldri filmen.

Det var meg - vinglende.
You?. Bortsett fra at både Quisling og Mao dukker opp, er jeg blank.
Er valget tatt?  Boka ferdiglest? Fjernkontrollen lagt bort?
, husk at det teller som formidlende omstendighet at jeg vil sitte på Eidsvoll og lese om Eidsvollsmenn, jeg kan til og med lese den på Eidsvollbygningen, med bildebevis.

15.august. 15 dager igjen


BIOGRAFISIRKELEN 8 - POLITIKERE

$
0
0

H.R.C  (2014) 
State Secrets 
and the Rebirth 
of Hillary Clinton
  -  Jonathan Allen/Amie Parnes

Lydbok lest av: Kimberly Farr




Mitt bidrag i åttende runde av
Biografisirkelen
Kategori: Politikere
- Everybody wants to rule the world -


Jeg endte på: 
Hillary Rodham Clinton.
Juristen, førstedamen, senatoren og diplomaten.
Hun som kunne blitt, og fremdeles kan bli 
USAs første kvinnelige president.
, fortalt og sammenfattet av 2 korrenspodenter fra det hvite huset.



Oppramsende wikibio:
Født i Chigago 1947. Utdannet jurist ved Yale (1973). Giftet seg med Bill Clinton i 1974. Ble på slutten av 70-tallet regnet blant de 100 mest innflytelsesrike juristene i USA.  

Som  førstedame i Arkansas i 11år  (Bill the Governor) reformerte hun utdanningssystemet. 

Som førstedame i USA 
(Bill the President) fikk hun innflytelse over helsesektoren, og har siden den gangen jobbet for en nasjonal helsereform.
,(among other things).

Fra 2001-2009 var hun Senator of New York. 
I 2008 tapte hun demokratenes nominasjonsvalg til Barack Obama.


 - og det er her denne boka kommer inn.
Akkurat i det øyeblikk nominasjonen er tapt. Rike menn har sviktet. Bill har blandet seg inn for mye. De hun trodde var på hennes side jublet for Obama. Blakk, defeated og - ferdig med politikken??

Først som sist:
Jeg leste feil bok.
Dette er ikke ei bok om Hilary på hjemmebane. Ingenting om Bill, utroskap, motherhood, tidsklemming og kvinnefiendlig politisk klima. Dessverre fant jeg fort ut at det eneste jeg egentlig var nysgjerrig på angående Hillary var hva hun nå egentlig synes om sin engang(?) utro ektemann, og hvilken avtale hun og den samme villfarne ektemannen i 1998 la for fremtiden. 

Det sier seg selv at man i Amerika ikke blir President uten ektemake. 

Tiskehvisking i whitehousekorridorene om utenriksstrategier og bemanningsproblemer fascinerer meg ikke like mye som den strategien mann og kone må ha lagt en kald ambisiøs 90s natt.
( Ingen tenker klart om sommeren, se bare på politikken i varme land)



 House of Cards.
, det eneste som mangler er myrdende visepresidenter.

Det er altså 2008 og Hilary har tapt.
Alt de har tilbake er en liste over de gode og onde.
De som støttet. De som sviktet og aldri får leke med Clintons igjen. 
De som er til å stole på belønnes, huskes for all fremtid og samles i jernhard krets

Det er på tide å reise skuta og tråkle duken
, eller som man sier i moderne tid 
- reparere nettverket.

En prosess som går forbausende raskt da Obama, mot alle odds, tilbyr henne jobben som Secretary of State =  tilnærmet utenriksminister. Mer korrekt, han nominerer henne, så må hun sørge selv for å vinne over resten av gutta - om hun vil ha den.

Påtrengede assosiasjoner:
Jeg vet jo at de ikke skriver talene sine selv, disse kampanjepolitikerne, har sett det på film, og jeg vet det er meningen at jeg skal bli imponert over at hun er så involvert som hun er, men bør man ikke, helt idealistisk skrive sine egne taler? Hele taler, ikke bare snippets som gir personlig twist?  Ærlig talt, Bush hadde aldri blitt president men en slik regel. Hvis det er slik at et talent for medrivende taler med  budskap ikke gjør deg til en god politiker, og det gjør det nødvendigvis ikke, så burde taleskriveren holde talene, og den vordende presidenten nikke deltakende i bakgrunnen. Eller så burde lederskap fratas krav om eloquence. Stumme presideneter, som i gamle keiserlige dager. Et verdig blikk, og innleide talende taleskrivere. 
Samme ull, skogen full - av gamle trær.

Et litt sterkere grep om amerikansk politkk enn det jeg kan skryte av fortjener nok boka, men jeg følger da sånn delvis med 
- og ser de rette tv-seriene
 - when you play the Game of Thrones - you either win or die - 


Hilary vinner. 
Hun er dronningen i maskineriet. Head of Camp Clinton. The Clintonites. Hun besøker 112 land. Kjemper for kvinner, fattige og frihet. Hun er som regel for invadering og våpen. Er aktiv i krigherjede land. Kupp, terror og døde amerikanere er uungåelig. 

Målet er å bedre verdens syn på USA. Våpenet er 'smart power' - en blanding av militærmakt, diplomati, økonomi og tekonologi.  (De tror de fant på det selv.)

Men hvordan går det med ekteskapet? Hillary? 
Ser dere hverandre noengang?
, med 112 land på 4år, blodpropp pga for mange timer i lufta? Utmattelsen?

Vi hører ingenting om Bill, annet enn at han blandet seg inn i noen av talene hennes, men ble quickly dismissed fordi han var for blomstrende og poetisk. Og mer interessant at han ikke går overens med Obama, til tross for at Hillary og Barack, og tilhengerne, har gått fra isende fiender til gjensidig vennskap og respekt liker Obama fremdeles ikke Bill. Intriger....

Det er ei oppramsende bok
, som fortjener et oppramsende innlegg.
Det handler om hestehandlerpolitikk som om aller inneforstått med at politkk faktisk ER som House of Cards. Alle vet det. Alle har godtatt det. Og jeg er en idiot som trodde slikt var på tv, riktignok oppspritet og flashy, med likevel fiksjon. Hvem støtter hvem. Hvem ansatte hvem. Hvem stoler på hvem. Hvem sviktet hvem. Hvem er reformert. Hvem har jobbet lengst. Hvem er imot Hilary. Hvem synes hun er morsom. Hvem stod bak hva. Forslo hva. Fikk skylda for hva? osv osv osv.
All politics. Inget privatliv.

Helt fra 2008 og opp til 2012, med hint fra 2013
, og alt leder opp mot det store spørsmålet:

Presidentvalget 2016?
NEI, sier hun, men fortelleren er utrettelig i å understreke hvordan de ulike strategiene og valgene hun gjør legger grunnen perfekt for en ny runde. Hun sier at hun er for gammel, at hun vil vie seg til - speeches and beaches - men forfatteren hinter om taler med sterkt politisk innhold og hinter vagt men overbevisende om at hun forbreder seg i all hemmelighet og er bedre rustet enn noen andre, noen gang.



Jeg hadde foretrukket en standard biografi 
om livet, barnet, mannen og Monica, men på mange måter er dette bedre. Hun er hevet over lakenhysteriet, far removed fra standardspørsmål og dobbelmoral. På wiki står det first foran hvoran nesten alle verv og jobber. Første kvinnelig parnter i firmaet, første kvinne med ditt verv og datt posisjon. Hun er en institusjon, et fyrtårn, et arbeidsjern
, og hvis jeg noensinne leser Lewinskyboka kommer jeg til å holde det hemmelig.

Ironisk: Til tross for dette hevder boka at en av grunnene til at hun tapte presidentnominasjonen mot Obama i 2008 var at hun nektet å kjøre ei historisk linje med første kvinnelige president. Obama satset på første svarte - og vant.   

Jeg anbefaler 
boka til statsvitere, abonnenter av Klassekampen og intrigemakere.
Det er også verd å nevne at det finnes MANGE Hillarybøker, der ute, også med det innholdet jeg etterlyste i begynnelsen og mange svært negative - som skal avsløre den fæle sannheten. 

Bare på splitternye storytel.no hvor jeg fant denne, ligger det tre bøker. 2 av typen som påstår å inneholde sannheter som vil ødelegge hennes politiske karriere for godt. Jeg valgte den positive.
Hadde jeg hatt 2 uker til skulle jeg lest en av de andre også, for balansens skyld. 
De hadde garantert fått meg til å kjøpe Hillary 2016 overalls. Flagg i taket. 
Jeg reagerer alltid slik på negativ propaganda.

Denne boka dog, økte min beundring for Hillary som smart hardtarbeidende politiker, men gjorde ingenting for å lysne mitt syn på amerikansk media og politikk, og jeg vet fremdeles svært lite om henne som menneske og hvor hun står politisk.  
Heldigvis har man google.


Alle bilder lånt fra verdensveven:

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 

Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.




---------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
ALTERNATIVERE
- for det er ingen adgang, du kommer ikke inn
, du er for streit - (ragarockers)
Bloggdato er 15.oktober.

LILLE TRILLE RAMLET NED.

$
0
0
Idyllisk, ikke sant? Den spreke kvinnen, hunden og - regnet, som forøvrig ikke er like
etterlengtet lenger. Ikke la deg lure. Det er en grunn til at nærbildet mangler.


Den selvutleverende sannheten  (uten bilde)
Siden starten på joggeeventyret i januar 2009:
, har jeg aldri vært tregere, aldri vært tyngre
, aldri svakere (her teller både vilje og kropp)
, aldri slitt mer med dørstokk, bakker, skuldre (totalt manglende styrketrening)
og aldri hatt behov for lengre restitusjon - tross mindre km og flere hviledager.

I denne situasjonen
Selv om jeg hellig lovet, både i ord og nyttårskrift, at jeg skulle boikotte alle lisensløp
og aldri være selvdestruktiv blubbe i maratonfelt igjen
- før jeg hadde gjort noe proaktivt med både vekt og muskler
, har jeg igjen meldt meg på Oslo Maraton.

Halvmaraton:
Det kunne altså vært verre.
Mangel på selvinnsikt javel, skulle jeg først streikebryte burde jeg valgt 10 for Grete, men i tvangspositivismens navn, er jeg lykkelig jeg ikke i fjorårseuforiaen meldte meg på hel. Hadde OM hatt en like god deal som ifjor  (300kr), og ikke tabbet seg ut med tidtaking/informasjon/garderober osv, kunne det ha skjedd.
Hele dalen skjelver ved tanken.

To som tar styrketreninga på alvor.


Takksom for små framskritt har jeg de siste ukene trukket pusten dypt. Tatt meg sammen og prøvd å venne meg av med tredemølla. Beina blir syrestive av både skog og grus, kondisjonen takler ikke bakker og etter jeg på fredag panikkløp sesongens første skikkelige langtur, har jeg ikke vært istand til de enkleste bevegelser. Trenger hjelp til både sofaligging, trappegåing og kjøleskapsåpning.

20,3km. 
15 av dem asfalt. Gange opp alle bakker.
1 tissepause. Asfaltkramper. Paranoia.
8,9km/t - og det kunne ikke gått fortere med nummer på brystet.
, som vil si at nyttårsforsettet om distansepers utsettes til 2015.

Drømmemål:  2,10
Realistisk mål:  2,20+
, som burde innebære og komme seg til mål med verdigheten i behold.

Trening de siste tre ukene?  Mhauaha.
Det er for sent for planlegging og formtopp. Den eneste planen jeg har er en tur til over 15 på asfalt, og minst mulig hundeturer. Subbing med tisse/sniffe/drikke pauser hvert 3.min er ikke forenelig med 21km lett flyt. Jeg begynner å innse at hund per.say ikke er forenelig med langdistanseløping. Lurt igjen.

Regner med at alle andre holder seg til lisensboikotten og at jeg blir eneste joggeblogger i løypa? Er det i det hele tatt noen som skal løpe Oslo Maraton? Anybody?, sa lille-trille, og fantaserte om høy plassering på resultatlista 
pga manglende sprekingdeltakelse.
Er det foresten noen som vet hvor jeg kan får kjøpt Nei-til-lisens t-skjorte?
Viewing all 272 articles
Browse latest View live