Dette er nok en samleomtale.
Jeg vet det er oppsummeringstid, at jeg ligger 2mnd bak telling, og at selvtilliten kunne hatt godt av å skryte av alle 1001 kryssene (5 siden sist), men det er under 2 uker igjen til Bokbloggtreffet og jeg kan ikke risikere å bli nektet i døra.
Bokbloggere hører ikke gamle bøker om igjen, mens de stirrer ut i lufta og spiser tyttebær. De skriver om bøkene de leser.Det er ei tvangsgreie vi sikkert ofte kunne latt være. Det er ikke alltid vi har så mye å si. Det er ikke alltid det er så mye å si. Det er ikke alltid vi leser bøker det er verdt å nevne heller.
En ting som ihvertfall er sikkert er at uansett hva vi leser og skriver, finnes det noen som har sagt det før, sagt det bedre og smartere, derfor er det lov å ta fri av og til
, lov til å hengi seg til tyttebærspising og Moberg
, og skrive samleomtaler basert på andre bloggeres lenker og eloquence
Eksempel:
Jeg har lest 2 diktsamlinger i år. Full måloppnåelse.
Yahya var en del av bio-sirkelen
. og alt man kunne tenkt om Urd har Line allerede skrevet ned.
Lydbøkene jeg leste i juli/august
- underkategori - din guide til storytel.no
--------------------------------------------------------------------------
- Chimamanda Ngozi Adichie
Lest av: Adjoa Andoh
Kilde: storytel.no
Alt du trenger: RM, Harhui og nå nylig, Pia.
Dette er boka som nesten slo Drømmefakultetet i antall ganger jeg har levertden tilbake til biblioteket uten å lese.
Et lykketreff. Hadde jeg lest den før
, hadde det blitt papir, og da hadde jeg gått glipp av Adjoa Andoh
, og hennes formidable leseprestasjon. Årets beste.
Sist jeg hørte ei bok lest av Andoh, syntes jeg hun var skingrende og anmasende. Boka var On Beauty med jamaica-aksent. Her, i Nigeria, takler hun dialekter, og små geografiske nyanser med slik musikalitet og presisjon at jeg av og til hoppet tilbake bare for å høre passasjer om igjen. Ikke bare fordi det var godt skrevet
, men fordi det var så klingende lest.
Iflg. wiki er Andoh skuespiller av ghanesisk opprinnelse, som også leser McCalls Kvinnelige Detektivbyrå og spiller i Hollywoodfilmer. Jeg kommer nå til å støvsuge markedet etter alt hun har innlest.
Historie:
Nigeria in the 60s.
I etterdønningene av kolonitiden. Britain har delt Nigeria i 2.
Nord og Sør. Kristen og Muslim. Yoruba og Igbo.
Klippet fra wiki: Biafra, offisielt Republikken Biafra, var en utbryterstat i sørøstlige Nigeria som eksisterte fra 30. mai 1967 til 15. januar 1970, og var oppkalt etter Biafrabukta.[1] Innbyggerne var for det meste igboer som ledet løsrivelsen på grunn av økonomiske, etniske, kulturelle og religiøse spenninger blant de forskjellige folkene i Nigeria. Opprettelsen av staten var en av flere komplekse grunner til utbruddet av den nigerianske borgerkrigen, også kalt biafrakrigen
Det er her boka starter, og med dette bakteppet vi blir kjent med hovedpersonene. 2 søstre, deres menn, familier og tjenere. Mennesker fra forskjellige lag, geografi og utdannelse. En revoulsjonær, en houseboy, en hvit journalist, big business og soldater.
Adichie er mesterlig. Hun lar karakterene synke inn. Lar særpreg, språk, skjebner og idyll, spre om seg. Inviterer med dialoger. På fest blant de rike, blant slektningene fra landsbygda, og politiske samlinger.
Hverdagslig, vanlig, og humoristisk
- før alt faller sammen.
Counterkuppet. Yoruba som gjør opprør mot Biafra
og starter en systematisk nedslaktning av Igbo.
Fryktelige scener. Ufattelig god bok!
Den beste i år.
I knivskarp konkurranse
med Fagerholm, Rushdie og Hustvedt.
Forfatter Adichie kan du lese om på wiki.
--------------------------------------------------
- Charles Dickens
1001-Kryss
Kilde: Audible.com
Lest av:; Sean Barnett & Teresa Gallagher
Alt du trenger å vite: Siljeblomst
Google er så full av Dickens at ingen gidder lese og hver enkelt tvinges til å oppfinne kruttet på nytt. Dessverre. Hadde det ikke vært for Silje og hennes systematiske framgangsmåte hadde jeg ikke hatt noe valg.
Det ville tatt på for bokas 35t drog ut i nærmere 80.
Dette fordi jeg slet med å hekte meg på den mannlige leseren (Barnett), ikke hadde gjort leksa mi på forhånd og derfor ikke forstod et dugg av denne rettsaken boka dreier om. Hvem som skulle arve?, hva? av hvem?, og hvorfor det trakk ut?
Den egnet seg også svært dårlig til jogging, så etter hver tur, måtte jeg spole tilbake og høre på nytt. I tillegg var mini-serien lånt på biblioteket, i god prosjektånd. Skal man lese klassikere får man gjøre det ordentlig.
(Det at jeg var dritlei hele Jarndyce etter 80t og klarte bare 1t av vt -serien forblir en hemmelighet)
Det jeg likte best var det fuktige været og språket.
London, grå og regntung. Dannede samtalene full av hemmeligheter og fordekt lidenskap, samt opprulling av alle tråder og full tilfredstillelse hos de gullende gode, gjør Dickens til en nytelse, og da ser man bort ifra at man må ha spesialhjelp av både blogg og wiki for å forstå grunnhistorien.
Engang for alle:
Du har en rettsak. 3 myndlinger. 1 formynder. Eller 2 myndlinger og 1 selskapsdame. Myndlingene finner hverandre. Selskapdama finner formynderen. Men 2 giftermål blir plutselig til 1 da en av dem forelsker seg i en doktor. En annen blir 'ødelagt' av en arv som aldri kommer. Den fattigste er egentlig den rikeste og bare de som ikke bryr seg om penger lever lykkelig ever after.
Den egentlige historien
, med samfunskritikk og rot i virkeligheten, er rettsaken.
Byråkrati, grådighet, og anklager og arverett så komplisert at ingen aner begynnelse nor slutt. Så også med Jarndyce versus Jarndyce. Ingen vet hvem som skal arve, og når de finner det ut spiller det ingen rolle for det er ingen penger igjen.
Forvirret? Silje har løsningen.
----------------------------------------------------------
- Donna Tartt.
Kilde: Audible.com
Alt du trenger å vite:
Clementine (for lang)
Rose-Marie (for kort)
+ Elisabeth som i sin omtale av Secret History skriver alt jeg kunne sagt om Goldfinch.
Det som skiller min lesing fra Clems & Rose er at de leste papirboka på henholdsvis engelsk og norsk, og jeg hørte lydboka på engelsk. Det gjorde også Solgunn, så da har jeg dekket den nydelige opplesningen også.
Ingenting å tilføye. Annet enn:
(for det er ikke så lett som man tror og holde seg selv utenfor)
Det er noe med Tartts historiefortelling som visker ut og overtrumper forventningene jeg har til helhet, historie og sammenheng. Kravet om meningsbærende elementer faller bort og jeg forsvinner inn i detaljene. Hvis jeg stopper opp og tenker på slutten, tiden det tar, og veien den går, våkner kritikeren i meg, men det er så mye annet å oppleve, lukte og se, at alle innvendinger forstummer.
Litterært var den for lang og førstedelen er overlegen alt tullet de fant på på slutten, men den er også altfor, altfor kort, og burde heller vært såpeopera på tiende året.
Handling, say you?
Jo, unge Theo som under et bombeangrep på kunstgalleri mister moren, får en ring, stjeler et maleri og forelsker seg - og hvordan dette påvirker hans utvikling og liv. Rollegalleriet inkluderer despicable far, glorete stemor, russisk venn, og aldrende antikvitetshandler - også dette maleriet da. Gullfinken.
-------------------------------------------------------------------------------
- Graeme Simsion
Kilde: Audible.com
Lest fordi alle anbefalte og jeg hører på alle
De har også sagt alt man trenger å si
, eg, Karinog Solgunn
.
Lett underholdning om Aspergermann som prøver å skaffe seg kone vha vitenskap og spørreskjema, men forelsker seg i den upassende Rosie. Det drivende elementer er en jakt på Rosies far vhadna.
Sa jeg lett og underholdende? - og svært kort?
Etter Goldfinch og Dickens virket 7t vulgært. Manglene på detaljer og øyeblikksdveling ble hastig og hesblesende og jeg burde nok ha funnet meg ei 15t bok til Dickens avvenningen. Likevel, siden jeg dør av kjedsomhet hver gang jeg ser at noen har lest The Curious Incident, var dert forfriskende med både voksenperspektiv og mild autismeharselering.
-----------------------------------------------------------------
- Jo Nesbø
Lest av: Jens Ole Oftebro
Kilde: Lånt fra mor
Min aller første Nesbø, tenke seg til.
Jeg har hørt den er møl sammenliknet med Hole-serien, men det kan jeg ennå ikke uttale meg om. Det jeg kan si er at jeg leste den fordi alle leser Nesbø, og fordi jeg trengte noe actionpreget å jogge til, fort, da Dickens sviktet på mølla.
Hele Norge har lest, og så mange har blogget at jeg ikke gidder google.
De sier sikkert det samme uansett.
I dare you, hvem har sagt den var kjedelig?
Jeg sier:
Hvor mange bibelske hentydninger kan man skvise inn?
Sonny Lofthus bryter seg ut av fengsel, der han sitter for forbrytelser han ikke har begått, da han finner ut at faren hans slettes ikke tok selvmord
, men ble tatt av dage. Kjør hevntokt.
Han jakter på fortiden. Nåtiden jakter på han. Du heilage ånd og politisjefen.
En usannsynlig kjærlighetshistorie, og noen av de kleineste kyssene som har entret mitt øre.
MEN - det skal han ha Nesbø, jeg kom meg igjennom utallige kilometer, og han holdt på oppmerksomheten, mer enn det kan man ikke kreve av slike sjangerromaner.
Kan man?
------------------------------------------------------------------------------
- en roman om kärlek
- Lena Andersson. (2013)
Kilde: Storytel.no
Fordi Linetrålet Eldorado på jakt etter den en sommerdag. I etterkant har både Rosie og Meretesagt alt man trenger å vite.
Men kortkort:
Poeten Ester skal holde foredrag om kunstneren Hugo Rask og blir allerede under researcharbeidet så betatt at hun bryter ut av samboerforholdet. De tilbringer stadig mer tid sammen, der de begge beundrer og snakker om Rask, så ligger de sammen. 3 ganger, før Rask trekker seg unna.
Klassisk ulykkelig kjærlighet. Kvinnen elsker mer enn mannen og tror det er ekte kjærlighet. I realiteten elsker begge mannen, beruses av mannen, og mannen vil dessuten bare ha sex.
Et slikt typisk opplegg har klassiske litterære følger.
Ester trekker seg rolig ut og går tilbake til samboeren- dette berøres såvidt.
Ester blir gal av psyk kjærlighet og sperres inne på loft eller asyl
, eller i mer moderne former - blir hushjelp på landet (Ravatn)
Ester dør - for andres eller egen hånd
- kjært grep for å straffe kvinner med for sterke følelser.
Hun gjør ingen av delene.
Ester vil snakke, fornuftig, rasjonelt og filosofisk om hvorfor Rask oppfører seg og behandler henne som han gjør. Hun mener han skylder henne en forklaring, at han skylder henne både tid og kjærlighet etter tiden de har tilbrakt og måten han har oppildnet hennes interesse på. Hun stiller seg komplett uforstående til hans unnvikelser, bortforklaringer og utilgjengelighet. Nekter å godta hans mangel på interesse. Brennende lovesick puppy.
Ester sier alt det man etter en opphetet krangel skulle ønske man heller hadde sagt. De tingene man tror vil fikse, oppklare og forandre. Men skal være glad man holdt inne for ydmykelsen forandrer ingen verdens ting. Ord er maktesløs når ingen lytter. Trusler tomme når ingen bryr seg.
Det er innlysende -til å drukne i badekaret av - galskap på vinden.
Problemet er at alle vet det.
Derfor fungerer Ester, for meg, kun som litterært virkemiddel. Hun setter fingeren på kjønn, skjevheter, og forventinger. Stiller opp lidenskap opp mot fornuft, ord mot handling, menn og kvinner. Vil at ordet skal ha bokstavlig mening og handling konsekvenser.
Som virkelig kvinne i verden er det bare diagnoser som forklarer Esters oppførsel.
En variant av helten fra Rosie-project.
Sheldon fra Bing Bang Theory.
Jermaine fra Flight of Conchords.
Exhibit A. Jogging. Ester som løper langturer på 15km og sitt første maraton under 3t. Man må være født Andersen for å klare slikt eller være autist
, jmf Rosieboka og dansinga.
- epiphany, svensk Andersson = norsk Andersen = forfatterlena som fordekt Waitz.
- mystery solved, aspergerteori forkastet.
Jeg hørte den på svensk, innlest av forfatteren.
Det tok litt tid å venne seg til monotonien, men jeg er stadig like forelsket i det svenske språket, alt klinger, og schwunger, også ubesvarat kärlek, og Lena leste med intensjon.
Hun tror hun elsker han (DeLillos)
, mens han drikker øl og spiller gitar dagen lang
----------------------------------------------------------
- Joanna Trollope (2013)
Kilde: storytel.no
Lest fordi Karin nevnte den i et Austen-innlegg.
Fanfiction heter det idag når man spinner videre på klassiske og/eller populære historier. Ifølge noen jeg kjenner er all annen litteratur irrelevant og unødvendig. Boka som her ligger til grunn er selvfølgelig Jane Austens klassiker ved samme navn. Sense and Sensibility
, om søstrene fornuftige Ellinor og ville Marianne.
Trollopes vri er nåtid. Få forandringer ved historien, annen enn moderne tidskoloritt
Her finnes både homofili, facebook og kvinner med førerkort. Marianne er bipolar. Ellinor tynget av plikt. Skurkene er fremdeles like skurkaktige og dårene like dumme. Språket flyter lett og ironisk og det burde ligge an til en glimrende leseopplevelse.
Problemet
er at mye av det som ligger til grunn for misforståelser og konflikter i originalen eksisterer lenger. Arv og mødre. Hemmeligholdelse, skam og forestillelser har ikke like stor makt - og språket som i Austens romaner er det våpenet som avslører og fordekker menneskets egentlige motiver, mister derfor sin brodd.
Det blir tidvis underholdende, men oppstyltet og poengløst.
Anbefales kun som botemiddel mot austenabstinens.
-------------------------------------------------------------
- Maggie Shipstead
Kilde: Storytel.no
, sa jeg ikke at planen er å høre alle bøkene på storyel før kindleunlimited kommer til Norge? I have a plan.
Lest fordi jeg trengte underholdningslitteratur som ikke var overrepresentert blant andre blogger.
Ny forfatter, nye muligheter.
Det handler om ballett.
Om kunst og kunstnere, representert av dans og dansere.
Alle ballettmyter er på plass. Nesevise ballerinaer, sære russere, avhopping, forbudt lidenskap, hemmelig farskap, om å leve for kunsten/dansen, talentene - og de middelmådige i bakgrunnen. Det er hele historien. Syltynt, men helt ok så lenge du legger igjen forventningene ved døra.
Sammenliknet med mange av bestselgerne på det norske markedet er Astonish Me et mesterverk, selv om du skjønte hele greia etter 10 sider. Kanskje leser jeg den andre boka hennes også.
---------------------------------------------------------------------------------------
- Lionel Shriver
Kilde: storytel.no
Jeg vet jeg har lest om den et sted
, men hvor?
Innrømmelse:
Denne samleomtalen er allerede altfor lang. Provoserende lang
, lenger enn den forrige, der jeg sverget for all framtid og dele opp eggene i flere kurver og ikke gå på slike tastediaresmeller igjen. Hvis det fremdeles er noen som henger med. Fortvil ikke. Det er bare 2 igjen. Denne + en som alle har lest og jeg derfor knapt trenger nevne
, eh og Nygårdshaug selvfølgelig men han sparer jeg til eget innlegg.
10 stk Drum. Når vinteren kommer.
Big Brother.
Pandora har eget firma, pertentlig mann, 2 stebarn og en sexy jazzmusikerbror.
Helt til broren kommer på 2mnd besøk og har lagt på seg flere tonn, veier 200kg+.
Hun forlater mann og barn, flytter sammen med sin bror og starter på 3mnd pulverkur.
Jeg tenker da at boka skal være et angrep på dagens mat og vekthysteri. Problemet er bare at i det øyeblikket jeg forstod at det her slettes ikke skulle trenes og spise sunt, men drikkes pulver til hvert måltid uten antydning til trim, ble jeg uimotakelig, både for samfunnskritikk og såre familiebånd.
Og når slutten brakte med seg kjeppen over alle hester, det fiktive grepet jeg hater inderligere enn epiloger, men ikke kan nevne da det vil ødelegge opplevelsen for alle framtidige lesere - var boka død for meg.
Pluss:
businessideen med dukkene som ser ut som familiemedlemmer og spyr ut dine loved ones gjentakende fraser når du trekker i tråden. Jeg vet allerede hva mannens, mora og faren min sin skulle sagt.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
- John Williams
Kilde: storytel.no
Alle leste den før meg:
Karete, Rossmari, & Karin.
Dette må være årets bestselger.
Opprinnelig utgitt i 1965, også på nytt i 2003, på norsk i 2014.
Den er blitt kalt - a perfect novel - (wiki)
& - the greates American novel you've never heard of -
Hverdagslig beretning om en bondesønn som hopper av agronomutdannelsen til fordel for litteratur og blir professor. Gifter seg. Får barn. Blir forfremmet. Syk. Og dør. Alt på strak arm, lett resignert, hemmelig rebelsk.
Alt er sagt, og jeg har intet å tilføye.
Annet enn, at jeg etter første tredel trodde alle hadde blitt gale.
Takk og pris ga kjedsomheten seg etter han møtte sin utkårede Edith. Passivaggressive Edith som i alle sine stepfordwife-frustrasjoner ikke fant bedre bruk av tid og liv enn å gjøre mannens tilværelse ulevelig. Fæle kona, men jeg var engasjert til siste side, selv om, helt ærlig, ryktene om dens fortreffelighet er noe overdrevet.
Slutten, like stillferdig og unnselig som begynnelsen.
----------------------------------------------------------------------------
Der.Done.
Alle lydbøkene jeg hørte i juli/august
- minus Hillary, allerede dokumentert og Nygårdshaug.
Nå gjenstår det bare å bestemme seg for fullstendig publisering eller oppdeling.
Done. Komplett og dundrende overveldelse. Ingen unskyldninger. Kun 13 omtaler har jeg tvunget dere gjennom i år. De fleste i oppsummeringsposter.
Det sier seg selv at jeg nå krever full og lidenskapelig konsentrasjon.
- og rød løper fra bokbloggtreffdøra til den aller beste stolen.
, ryktene sier at årets quiz blir hentet fra dette innlegget.
Neiiii, oppdaget like før publisering at jeg hadde glemt Crash, boka om de som kjører rundt på jakt etter bilvrak å onanere til. Drømmen er å kræsje med Elizabeth Taylor mens sæden spruter.
Kilde: Storytel.no. 1001bok. Anbefalt av Monika.
Det får holde.
(Nå tar jeg fri til jul).
